Tysfjordsaken: – Nå må de som har stått fram følges opp

– De modige som har stått frem i Tysfjordsaken må følges opp. De må ikke bli stående igjen alene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. 

26185412309_9b567e6374_k.jpg
FOTO | Mikkel Eskil Mikkelsen (Foto: Kenneth Hætta)

Tysfjordsaken har fått stor oppmerksomhet siden sommeren 2016. Saken startet med at 11 personer fra Tysfjord sto frem i VG 11. juni 2016 som ofre for seksuelle overgrep.

151 overgrepssaker - 82 fornærmede

Politiet har avdekket til sammen 151 seksuelle overgrepssaker relatert til Tysfjord. Det er registrert til sammen 82 fornærmede og 92 mistenkte personer. Mange av sakene omfatter grove seksuelle overgrep - herunder voldtekter av barn, og den eldste saken stammer fra 1953. Av de 151 sakene som har vært etterforsket, har 106 blitt henlagt på grunn av foreldelsesfristen. Totalt er det tatt ut ti tiltaler.

– Det gjør vondt å høre om omfanget av de tragiske overgrepshistorier fra Tysfjord. Men, det er både bra og nødvendig at politiet har gjort en så grundig jobb. Det har bare vært mulig fordi de som har vært utsatt for overgrep, har hatt styrke til å bryte tausheten om et tema som angår oss alle. Fra Sametingets side er vi stolte og takknemlig for den som styrke som er blitt vist, sier Mikkelsen.

Det er 82 personer som har status som fornærmet. Fornærmedes alder strekker seg fra 4 år til 75 år. Mikkelsen er opptatt av at de ikke skal bli stående igjen alene når politiet nå avslutter Tysfjordsaken som et prosjekt.

– Aller viktigst nå er det at de som har vært utsatt for overgrep i Tysfjord får nødvendig hjelp og oppreisning. Samtidig vet vi at vold ikke rammer bare den som er direkte utsatt for det. Det rammer også familier og nettverk. Tysfjordsamfunnet har behov for oppfølging og støtte, sier Mikkelsen

Svikt på mange plan - behov for tillitsbygging

– Taushet og tabuer har medført at barn og unge ikke har fått den beskyttelsen de har krav på. Utsatte som har fortalt sin historie har blitt utsatt for trusler. Et viktig spørsmål for oss er hvordan vi skal som samisk samfunn kan bidra til åpenhet og tillit, sier Mikkelsen

Rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare» Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn, peker på manglende tillit til hjelpeapparatet i den samiske befolkningen. Politiets sluttrapport i Tysfjordsaken viser det samme.

– Politiet har beklaget at de ikke har gjort en god nok jobb frem til juni 2016 og har dermed begynt på et tillitsbyggende arbeid. Men slik som rapporten peker på er også andre hjelpeinstanser som har sviktet, blant annet barnehage, skole, helsesøster, barnevern, sier Mikkelsen.

I det lange løp er det imidlertid viktig å sikre et hjelpeapparat som har den nødvendige kompetansen og kapasiteten til å både håndtere og forebygge slike saker, understreker Mikkelsen.  Blant annet handler det om en kommunal helsetjeneste som har kompetanse på samisk språk og kultur, og om at det psykiske helsevernet, slik som SANKS, får kapasitet til å håndtere vold og overgrepssaker på en tilstrekkelig måte.

– Fra Sametingets side vil vi følge opp dette i vårt arbeid, sier Mikkelsen. Deriblant mener Sametinget at det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av Tysfjordsaken, også øvrige hjelpeinstansers håndtering av meldte saker og bekymringsmeldinger.

For spørsmål, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, mob. 917 42 161