Kronikk av sametingspresident Aili Keskitalo. Teksten er en forkortet og redigert versjon av innlegg holdt på næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge i Tromsø 11. november.
Samisk kultur er en del av den nordnorske virkeligheten, en del av landsdelens identitet. Framtidens vekst og utvikling i landsdelen må ha plass til hele mangfoldet i den nordnorske virkeligheten.
Forrige uke presenterte Regjeringen sin nordområdepolitikk “Nordkloden”, samtidig som Agenda Nord-Norge presenterte sin nordnorske mulighetsstudie. Begge deler fokuserer på det store økonomiske vekstpotensialet i nord, knyttet til olje, gass, mineraler, marine ressurser og naturen. Kulturene og folkene som bor her ble imidlertid ikke nevnt med ett eneste ord. Ingen av dem. Det er ikke nytt.
Det er som normalt. De siste ukene har vi fått et unikt innblikk i landsdelens krigshistorie gjennom de NRK og de nordnorske mediene. Det er satt søkelys på den krigshistorien som ble utelatt fra fortellingene fra krigs- og etterkrigsårene. Nå vet vi mer om brenningen av Nord-Troms og Finnmark, tvangsevakueringen og om heltene våre som forble navnløse i tiår etter tiår. Samer og nordmenn som kjempet for frihet og som fraktet folk til sikkerhet i Sverige.
Landsdelen og skjebnene før, under og etter krigen her nord ble i sin tid utelatt og usynliggjort av historieskriverne i sør. Det var slik det var. Det nasjonale epos handlet om Oslo og områdene rundt. Et tilsvarende perspektiv preget fornorskningspolitikken i nord etter 1814. Da ”det norske” skulle defineres etter grunnloven i 1814, var det verken den samiske nomaden, innvandreren, kystfiskeren eller den nordnorske fiskerbonden som ble symbolet for nasjonen. Det var bonden på Østlandet.
Da vi vendte tilbake til en delvis utbrent landsdel i nord, begynte de fleste på nytt på mer enn ett vis. Mange ble norske slik den nasjonale fortellingen sa vi var, og skulle være. Alt dette har gjort noe med oss, i forholdet til oss selv og hverandre. Og det har lenge påvirket vår oppfatning av vår rettmessige plass i nasjonen og i verden. For samene og folket i nord handler dette om å skrive historien slik den skulle vært skrevet i utgangspunktet. Med oss i den. Begge folk.
I dag lever vi fortsatt med konsekvensene av dette i nord, som etterkommere av de traumatiserte, de etterlatte og de underkjente. Jeg tror veldig på at framtiden for landsdelen ligger i at vi alle forsoner oss med hvem vi er og erkjenner vår sammenvevde og felles historie. Vi deler en felles landsdel, vi har en sammenvevd og felles historie. En nordnorsk identitet og framtid forutsetter toleranse og raushet nok til at alle folk og alle grupper i landsdelen kan føle tilhørighet og fellesskap der.
I mulighetsstudien for landsdelskonferansen Agenda Nord-Norge som ble presentert sist uke i Tromsø ble det hevdet at 98 prosent av arealene i Nord-Norge er uutnyttet. Det påstås ikke sjelden at samiske næringer overbruker naturen. Samtidig påstås det altså at vi ikke bruker den i det hele tatt, at den er uutnyttet og at samene ikke finnes. Men til tross for forsøkene med å skrive oss ut av historien, er vi altså stadig her.
I vår felles nordnorske historie og landsdel ligger enorme kilder til vekst og utvikling. Sametinget og det sivile samiske samfunnet er naturlige og velvillige partnere til alt som innebærer bærekraft og vekst, også for den samiske kulturen.
Sommeren 2013 inviterte Sametinget avviklet den globale urfolkskonferansen Alta 2013, i Alta. Totalt deltok rundt 800 delegater, rådgivere, observatører, tilhørere og pressefolk på konferansen, som endte i et felles sluttdokument representantene for alle verdens urfolk stilte seg bak. Sluttdokumentet fra Alta 2013 fikk stor oppmerksomhet i New York i høst, og bidro til å gjøre årets FN-konferanse om urfolk til en suksess for urfolk og stater over hele verden. Og aldri før har et lokalsamfunn som Alta vært nevnt så mange ganger på talerstolen i FN. Alta 2013 er et eksempel på hvordan et forholdsvis beskjedent organ som Sametinget kan sette saker og landsdel på verdenskartet og på den globale politiske agendaen. Og det er ikke tilfeldig. Sametinget har i 25 år gradvis økt innsatsen på den globale scene og i forhold til vårt nettverk ute i verden.
Men fortellingen om Alta 2013 er også en fortelling om hvordan landsdelens næringsliv, myndigheter og andre lot anledningen til å lære og påvirke gå fra seg. I New York i september var den samiske lokalavisa Ságat og NRK Sápmi tilstede under FNs forhandlinger. Landsdelens øvrige medier var sørgelig fraværende. Håndtering av urfolks rettigheter i Norge angår ikke bare nasjonale myndigheter, men i høy grad regionale myndigheter og landsdelens næringsliv. Det som skjer på den globale arenaen, får konkrete konsekvenser og legger føringer for utviklingen av næring og politikk i vår landsdel.
Det nordnorske næringslivet har en usedvanlig kompetent og imøtekommende lokal partner i disse spørsmålene – Sametinget. Det finnes ingen grunn til at ikke nettopp næringslivet i Nord-Norge skulle kunne utvikle spisskompetanse og konkurransefortrinn nettopp på å utvikle sitt samfunnsansvar, i tråd med de retningslinjer og guidelines som i dag finnes eller er under utvikling for næringslivets aktiviteter i områder hvor det bor urfolk.
Innovasjon og vekst skjer ikke i et vakum, men når rammebetingelsene ligger til rette. Mangfold er en slik avgjørende faktor. Det er med andre ord der kulturer møtes at det skapes kreativ kraft for innovasjon og entreprenørskap. Framtidig utvikling og vekst i landsdelen må sikre at rommet for variasjoner og mangfold ikke innskrenkes.
I nord er vi velsignet med en landsdel som stadig flere ønsker å oppleve, og med ressurser som stadig flere ønsker å utnytte. Samtidig er den levende samiske kulturen i landsdelen et viktig bidrag til at Nord-Norge i økende grad er et reisemål som skiller seg ut fra mange andre, både nasjonalt og globalt.
Sametinget ønsker partnerskap med næringslivet i landsdelen, der vi sammen kan utvikle landsdelen til beste for kulturene og folkene her nord: nordmenn og samer. I framtiden bør vi fortelle hele historien om Nord-Norge, vår felles historie. Slik skaper vi vekst og utvikling for alle i nord.