Verdens urfolksdag – 9. august

Sametingspresident Vibeke Larsen gratulerer med verdens urfolksdag.

Gratulerer med verdens urfolksdag. I dag heiser vi flaggene for å utrykke respekt og solidaritet for verdens 370 millioner urfolk, som bor i over 90 land. Min kultur, og mine søstre og brødres urfolkskultur utgjør mindre enn 5% av verdens befolkning, men vi snakker allikevel majoriteten av verdens beregnede 7000 språk og representerer 5000 forskjellige kulturer. Visste du at det finnes ti samisk språk som i hvert fall er forskjellig fra hverandre i samme grad som germansk språk? De samiske språkene blir snakket i et område som strekker seg fra Hedmark i Norge, Dalarna i Midt-Sverige, Nord-Finland, og nordøstover til spissen av Kola-halvøya i Russland. 

Sofia Jannok og Elle Márjá Eira_COP21 (Foto Corinne Svala).jpg

FNs internasjonale urfolksdag har vært feiret siden 1995. FNs generalforsamling har bestemt at årets tema på urfolksdagen er 10-årsjubileet for FNs erklæring om urfolks rettigheter. Norge, sametingene og samiske organisasjoner spilte en aktiv rolle ved erklæringens tilblivelse og har også fulgt dette opp internasjonalt i forskjellige FN-fora. På den nasjonale arena har imidlertid lite blitt gjort for å sørge for at de ulike bestemmelsene i urfolkserklæringen blir implementert i lovverket og fulgt opp i forvaltningspraksis.

I vedtaket fra FNs verdenskonferansen for urfolk i 2014 har medlemsstatene forpliktet seg i samarbeid med urfolk å utvikle og gjennomføre nasjonale handlingsplaner, strategier og andre tiltak for å oppnå målene i urfolkserklæringen. Medlemsstatene har også forpliktet seg i konsultasjon og samarbeid med urfolk til å iverksette nødvendige nasjonale tiltak, herunder lovgivningsmessige og administrative tiltak for gjennomføring av urfolkserklæringen, samt for å fremme forståelse for urfolkserklæringen i alle deler av samfunnet. Det har ikke manglet på forslag eller initiativ fra Sametingets side, vi har blant annet tatt initiativ til at vi i felleskap utarbeider en handlingsplan for implementering av erklæringen og utarbeidet en skisse til hvordan et slikt arbeid skal kunne foregå uten at det var noe interesse til å ta tak i dette fra regjeringen.

Det mangler en implementering av urfolkserklæringen både i Finland, Sverige og Norge. Vi ser at det er mangelfulle konsultasjoner mellom sametingene og statene i alle tre land. Grunnregelen fra urfolkserklæringen om at urfolk skal gi sitt frie og informerte forhåndssamtykke gjennomføres ikke. Det er eksempler på at direkte berørte samer eller sametingenes nei til inngrep i samiske områder ikke respekteres. Statene skal i god tro konsultere og samarbeide med vedkommende urfolk gjennom deres egne representative institusjoner for å oppnå deres frie og informerte forhåndssamtykke før det eventuelt gis tillatelse til prosjekter som berører deres landområder eller territorier og andre ressurser, særlig ved utbygging, utnyttelse eller utvinning av mineral-, vann- eller andre ressurser.

Vi har eksempler på at gruver og vindmølleparker får tillatelser til oppstart selv om det samiske folk tydelig har sagt nei fordi prosjektene påvirker samiske interesser, samiske næringer og samisk kultur på en negativ måte. Vi har eksempler på at lokal tradisjonell kunnskap som i generasjoner har vært garantist for en bærekraftig lokal ressursutnyttelse ikke vektlegges. Vi har eksempler på at lokalbefolkningen i Tanavassdraget og sametingene blir totalt overkjørt, og at lokale rettigheter overføres til andre. Sametingene har heller ikke tilstrekkelige budsjett til å kunne utøve reell selvbestemmelse på vegne av vårt folk. Selvbestemmelse er en av hjørnesteinene i urfolkserklæringen, og da må urfolks representative institusjoner finansieres på en slik måte at de på et fritt grunnlag kan bestemme sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.

Vi er vant til at ting tar tid i samepolitikken. Man må imidlertid kunne forvente at urfolkserklæringen som er bygget over samme lest som flere andre folkerettslige instrumenter, må være en kjent nok til at regjeringen aktivt tar fatt på arbeidet med å implementere dette. Min utfordring til regjeringen er derfor å redegjøre for hvilke konkrete tiltak man nå ser for seg for å få FNs urfolkserklæring implementert i Norge.