-Sametinget må ha større innflytelse på den nasjonale rovdyrpolitikken og forvaltningen. Dagens politikk og forvaltning skaper store problemer for reindrifta og jordbruket. Rovviltdrepte beitedyr fører til store økonomiske tap samt psykiske belastninger for mange, sier Wollmann Magga.
Sametinget arbeider derfor for at tap forårsaket av rovvilt reduseres betraktelig slik at de samiske beitenæringene kan bruke sine tradisjonelle beiteområder til beiting.
-Min store bekymring er at forskjellen mellom myndighetenes telling av rovvilt viser så mye mindre enn det reindriftsamenes og sauebøndenes erfaring og kunnskap tilsier. Dette spriket i virkelighetsforståelse gir dårlig samhandlingsklima, sier Magga
-Når en reindriftsame forteller om hvor hun har sett rovdyr, eller hvilke tap han har hatt, tillegges dette liten vekt. Tradisjonell kunnskap og erfaring må vektlegges i en helt annen grad enn det vi har sett hittil.
Magga sier at det trengs også mer forskning på nye tapsforebyggende tiltak. Når man i flere år har sett at eks kalving i gjerde bare fører til at kongeørna har lettere tilgang til mat, må man finne på noe annet.
Sametingets rolle
Sametingets påvirkning i rovviltsaker skjer primært gjennom konsultasjoner med statlige myndigheter.
Sametinget oppnevner i dag to av seks medlemmer til de tre nordligste regionale rovviltnemndene Finnmark/ Troms, Nordland og Trøndelag, og en av fem medlemmer til rovviltnemnda i Hedmark. Rovviltnemdene har ansvar for at den nasjonale rovviltpolitikken gjennomføres i sin region.
Sametinget deltar også i et nasjonalt kontaktutvalg for rovviltforvaltning som samles to ganger i året. Ansvaret for dette utvalget er lagt til Miljødirektoratet.
-Vi vil bruke konsultasjonsavtalen aktivt for å oppnå en rovviltpolitikk som tar hensyn til samiske beitenæringer, samt vektlegge statens folkerettslige forpliktelser til å sikre de samiske beitenæringenes framtid, sier Magga.
Magga sier at Sametinget tar rovviltproblematikken på alvor. Sametinget har i 2016 behandlet to meldinger hvor rovviltproblematikken er omtalt.
Mange prosesser i gang
Magga forteller at det er for tiden pågår flere større prosesser som Sametinget følger nøye. Forvaltningen av kongeørn, evaluering av regional rovviltforvaltning, ulveforliket og gjennomføring av forliket, forslag til ny forskrift om rovvilterstatning er saker som har stor innvirkning for reindriftsamer og sauebønder.
Tradisjonell kunnskap og erfaring
-Sametinget har det siste året jobbet for at forvaltningen bruker tradisjonell kunnskap og erfaring som kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, samt et sterkere fokus på folkeretten i forhold til rovviltpolitikken og hvordan denne forvaltes. Vi har bestilt to utredninger, en om tradisjonell kunnskap og en om folkerettslige aspekter ved rovviltforvaltningen, forteller Magga.
Sametingsrådet mener at det er behov for at Riksrevisjonen undersøker rovviltforvaltninga. I en slik revisjon bør man undersøke om Stortingets vedtak om bestandsmålene følges opp og om rovviltforliket er i henhold til de konvensjoner som Norge har anerkjent, blant annet ILO-konvensjon nr 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Magga sier at dersom dagens rovviltpolitikk og rovviltforvaltning fortsetter vil det materielle grunnlaget for samiske beitenæringer trues, som igjen vil true samisk språk og kultur. Rovdyrforvaltningen må formes på en måte som gjør at rovdyrbestandene påfører minst mulig tap for beitenæringene.
Sametingets plenum behandler strategier for rovviltpolitikken torsdag 1. juni.
For mer informasjon: Sametingsråd Mariann Wollmann Magga, 977 02 350