Håp

Det er ikke vanskelig å tenke seg at de menneskene som stod Jesus nærmest kjente en stor tomhet etter at han døde. Det var så mange rare ting som skjedde: I Bibelen står det at forhenget, som beskyttet det aller helligste i tempelet, revnet da Jesus døde. Det fortelles at da han sto opp åpnet gamle graver seg og den gamle tidens hellige begynte å gå omkring på gatene. Situasjonen må ha vært skremmende og fortvilet.

Kanskje tenkte noen av Jesu nærmeste at de kunne gjort noe annerledes, slik at de kanskje kunne ha forhindret det som skjedde. De var ulykkelige over at vennen deres var død. Håpet forsvant.

Tidlig om morgenen gikk noen av Jesu venner for å se til graven. Der ble de møtt av en engel. Kanskje ble de både litt redde og forventningsfulle samtidig. Noe nytt holdt på å skje, men hva? Kunne det være sant som engelen sa?

Det var helt sikkert en overveldende glede Jesu venner kjente når de etterhvert forstod at graven var tom. Det betydde at de skulle få se vennen sin igjen. Da forsto de at der utenfor graven ble håpet født på nytt, for aldri siden å forlate vår verden.

 Når ting ser umulig ut, når vi møter hindringer som ser umulige ut til å overvinne, kan vi huske på at Jesus overvant døden. Selv noe så umulig som døden kunne Jesus gi ny mening. Det finns alltid nye muligheter, under kan skje. Livet er vidunderlig. Livet er uforutsigbart, men vår verden er gjennomsyret av håp. Når vi minst aner det endrer livet karakter. Ting vi ikke trodde var mulig blir plutselig til virkelighet. Håpet er her, det er her for å bli, det kan vi stole på.