Lavvoen har en streng oppdeling.

Lavvos fremste del, olassen aller innerst, mellom ildstedet og teltduken, ligger det hellige området boaššu, der mat og hellige gjenstander ble oppbevart. Boaššu er hellig. Arran har en stor stein som kalles for boaššu-steinen. Noen sier at denne steinen skal minne oss om hvor langt vi kan strekke oss før vi krenker det hellige området. I gammel samisk religion var det kvinneguden Juoksaáhkká som beskyttet boaššu. Juoksaáhkká var jaktgudinnen som ga jegerne jaktlykke. Hun fulgte også jegerne og fangsten tilbake til boaššu der hun voktet byttet.   

Mattarahkka`s tre døtre: Saráhkká, Juoksaáhkká og Uksáhkká, rådet over livet i og omkring bostedet. Dette viser hvordan de”jordiske guder” var forbundet til lavvoen og dagliglivet. 

 

Hellig rom

Inndeling i lavvoen kom av at gudene var viktige i samenes hverdagsliv, man spiste og sov i et hellig rom. I Apostlenes gjerninger fortelles det om hvordan de første kristne begynte å komme sammen. Det fantes ingen kirkehus. De møttes på tempelplassen og i private hjem. Før århundreskiftet ble de læstadianske samlingene i Tysfjord holdt i små gammer.

 

Hvordan ser du på kirka idag? Føler du deg hjemme eller som gjest i guds hus? 

En lavvo er både bosted, spisested og et sted for fellesskap. En lavvo gir ly og symboliserer menneskenes vandring og mål.

 

I Bibelen leser vi om nomadiske folkeslag som bodde i telt.  Det står f.eks om Abraham som bodde i telt sammen med Isak og Jakob (Hebr. 11,9) og  om at Moses slo opp et telt utenfor leiren (2. Mos 33,7).

 

Bærebjelkene i lavvo kan symbolisere Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.  Og de andre teltstengene er mennesker som bygger sine liv på de.