Bål
De ti budLapp-kapellet i Ankarede
Ankarede kapell. Omgivelsene rundt denne kirka er tydelig preget av et samisk miljø. Rundt kirkeplassen er det et ganske stort antall gåetieh/ gammer. Slik har det vært i lange tider. Området har en ”blåsjö-bo”-del med små stugor, og en ”lapp”-del med gåetieh og buvrieh/bur. Disse to kulturene lever side om side. Mange samer er blitt begravet på kirkegården her.
De tradisjonelle samiske kirkehelgene har gitt mange minnerike opplevelser. Slike opplevelser knytter generasjonene sammen og styrker fellesskapet.
Ved feiring av gudstjenester ved midtsommer, brukes det samiske kirkeverter i saemien vaarjoeh/samiske tradisjonelle klær oppe i koret. Gudstjenesten bruker samisk språk ved at bibeltekster, salmer og deler av liturgien gjennomføres på samisk. Dette varierer fra år til år.
Om innholdet
I kirken blir fellesskapet styrket. Vi får del i det kristne fellesskap med Gud og hverandre ved troen på Jesus Kristus. Gud ønsker ikke at vi skal være kristne alene. I gudstjenesten blir dette fellesskapet synlig når vi er sammen om trosbekjennelsen, nattverden, bønnene og salmesangen. Fader Vår er den bønnen som Jesus selv har lært oss.
Gudstjenesten inneholder flere ting; bibeltekster, preken, bønner, salmer og nattverd. Hver søndag blir det tatt opp et tema, som er grunnlaget for valg av bibeltekst, preken og salmene vi synger. Det finnes egne liturgier for dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup. De som er tilstede, har alle sine oppgaver eller roller, og alt som skjer har sin orden, sin lovmessighet.
Hva gjør en gudstjeneste samisk? Er det bruk av samisk språk? Er det kirkeutsmykning? Er det innholdet i prekenen, i bønner og i liturgien? Er det musikken? Er det folkene som deltar i gudstjenesten?
Både preken og salmesang på samisk språk bidrar til at gudstjenesten er samisk. Også kirkebygget, kunsten og symbolene i kirka kan bidra til å gi gudstjenesten en samisk ramme. Liturgiske klær som prest, kantor og kateket bruker, er med på å gjøre det samiske synlig med farger, symboler og mønster. Den lokale kirken og menighetsrådet vil tilrettelegge gudstjenesten slik at alle i lokalmiljøet opplever kirken som sin egen kirke.