Bål
De ti budSnåsa kirke
Snåsa har én kirke. Snåsa er kjerneområde for samisk kultur. Snåsa kirke fikk sitt første samiske håndverk da Martha Jåma med sin svigerdatter Marja Leena bekledde alterringen med skåerrie / reinskinn.
Når en kommer inn i kirka, ser en straks eatneme, lysgloben med et samisk kors. Den ble gitt til kirka som gave og er smidd av en lokal smed.
Enkeltpersoner med engasjement, blant annet Martha Jåma og Maja Dunfjell har gjordt det mulig å utstyre kirka i rødt tekstil; messehakel, tre antependier (klede foran alter/lesepult/prekestol) med tinntrådsbroderier av Martha Jåma. Prestens lilla stola har samisk ornamentikk - tinntrådsbroderier av Martha Jåma.
Menigheten har tekstlesing på samisk flere ganger i året. Det synges på samisk språk. Samisk liturgi brukes ved spesielle anledninger.
På kirkegården kan vi se graver med samisk preg, dvs vakre natursteiner, samisk tekst og/eller samisk ornamentikk.
Om innholdet
I kirken blir fellesskapet styrket. Vi får del i det kristne fellesskap med Gud og hverandre ved troen på Jesus Kristus. Gud ønsker ikke at vi skal være kristne alene. I gudstjenesten blir dette fellesskapet synlig når vi er sammen om trosbekjennelsen, nattverden, bønnene og salmesangen. Fader Vår er den bønnen som Jesus selv har lært oss.
Gudstjenesten inneholder flere ting; bibeltekster, preken, bønner, salmer og nattverd. Hver søndag blir det tatt opp et tema, som er grunnlaget for valg av bibeltekst, preken og salmene vi synger. Det finnes egne liturgier for dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup. De som er tilstede, har alle sine oppgaver eller roller, og alt som skjer har sin orden, sin lovmessighet.
Hva gjør en gudstjeneste samisk? Er det bruk av samisk språk? Er det kirkeutsmykning? Er det innholdet i prekenen, i bønner og i liturgien? Er det musikken? Er det folkene som deltar i gudstjenesten?
Både preken og salmesang på samisk språk bidrar til at gudstjenesten er samisk. Også kirkebygget, kunsten og symbolene i kirka kan bidra til å gi gudstjenesten en samisk ramme. Liturgiske klær som prest, kantor og kateket bruker, er med på å gjøre det samiske synlig med farger, symboler og mønster. Den lokale kirken og menighetsrådet vil tilrettelegge gudstjenesten slik at alle i lokalmiljøet opplever kirken som sin egen kirke.