Det har gjennom tidene kommet ut mange salmebøker på samisk, De fleste av disse er på nordsamisk og lulesamisk språk. Samiske salmebøker på disse språkene inneholder for det meste salmer oversatt fra norsk eller finsk, men som har sin opprinnelse fra tysk og andre språk. Det er fortsatt få salmer som har blitt til i, og som speiler en samisk virkelighets- og trosforståelse. Samisk salmesang er en viktig del av gudstjenesten.

 

Hva er særpreget ved samisk salmesang? For nordsamene er det den langsomme syngingen og moduleringen. Det er likhetstrekk mellom samiske salmesang og joikemelodier. Bruk av orgelmusikk har vært med på å svekke den tradisjonelle nordsamiske syngemåten. Orgelmusikken skal styrke salmesangen og hjelpe menigheten til allsang. Det forutsetter at menighetens syngemåte er tilpasset orgelmusikken. Nordsamisk salmesang har vært lite tilpasset orgelmusikken og dermed er orgelmusikk med på å svekke tradisjonell syngemåte. I sørsamiske områder har det vært et mål å innarbeide samiske musikktradisjoner som en del av liturgien og gudstjenestefeiringen. Det finnes salmer som er skrevet på sørsamisk, med melodier med samisk tonespråk og det finnes salmer som er oversatt og tilpasset eksisterende melodier.

 

Joiken har en spesiell plass i samisk musikk. Noen ønsker å ha en skille mellom hva som er kirkelig musikk og ikke-kirkelig musikk. Joik oppleves som problematisk i endel kirkelige miljøer. Dermed har ikke joik en selvskreven plass i en gudstjeneste. De som har lengst tradisjon i bruk av joik i gudstjenesten, er samiske gudstjenester i sørsamisk områder. Joik uttrykker for mange samiidentitet, og mange erfarer at det å bruke samiske musikktradisjoner i gudstjenestefeiringen gir en kobling mellom kulturuttrykk og tro som fremmer kirketilhørighet. Sørsamisk ble et offentlig skriftspråk i 1978. Før den tid var sørsamisk kun et muntlig språk.

Hva gjør en gudstjeneste samisk? Er det bruk av samisk språk? Er det kirkeutsmykning? Er det innholdet i prekenen, i bønner og i liturgien? Er det musikken? Er det folkene som deltar i gudstjenesten?

Både preken og salmesang på samisk språk bidrar til at gudstjenesten er samisk. Også kirkebygget, kunsten og symbolene i kirka kan bidra til å gi gudstjenesten en samisk ramme. Liturgiske klær som prest, kantor og kateket bruker, er med på å gjøre det samiske synlig med farger, symboler og mønster. Den lokale kirken og menighetsrådet vil tilrettelegge gudstjenesten slik at alle i lokalmiljøet opplever kirken som sin egen kirke.