Lars Jacobsen Hætta (1834-1896)
Lars Jacobsen Hætta (1834-1896) vokste opp i Guovdageaidnu/Kautokeino i en vanskelig tid. Det oppstod en vekkelse i Guovdageaidnu på 1840-tallet på bakgrunn av Læstadius' forkynnels og Hætta var blant de vakte. Både presteskapet og myndighetene forsøkte å stoppe vekkelsen i Guovdageaidnu. Vekkelsen utviklet seg til et opprør i Guovdageaidnu den 8.november 1854 og Hætta var en sentral person i opprøret. Lensmannen og handelsmannen ble drept. Hætta var 18 år på den tiden, og hans unge alder var begrunnelsen for at han ikke fikk dødsdom, men livsvarig fengsel.
Jens Andreas Friis, som arbeidet med revideringen av nordsamisk bibeloversettelse av Stockfleth, traff Lars Jacobsen Hætta i fengselet og ba han om å arbeide med bibeloversettelsen. Etter hvert fikk Friis Lars Jacobsen Hætta ut av fengsel, slik at han kunne arbeide med samisk bibeloversettelse. Da Lars Hætta reiste til Guovdageaidnu, fikk han jobb som lærer og kirketolk. Han oversatte også noen salmer til samisk. Hætta har også skrevet noen salmer, blant annet «Du bassi sánát fámo divte». I den norske salmeboka finner vi bryllupssalmen "Å Gud, velsigna desse to", det er Hætta som har skrevet den, og nå er den oversatt til norsk.
Om innholdet
I kirken blir fellesskapet styrket. Vi får del i det kristne fellesskap med Gud og hverandre ved troen på Jesus Kristus. Gud ønsker ikke at vi skal være kristne alene. I gudstjenesten blir dette fellesskapet synlig når vi er sammen om trosbekjennelsen, nattverden, bønnene og salmesangen. Fader Vår er den bønnen som Jesus selv har lært oss.
Gudstjenesten inneholder flere ting; bibeltekster, preken, bønner, salmer og nattverd. Hver søndag blir det tatt opp et tema, som er grunnlaget for valg av bibeltekst, preken og salmene vi synger. Det finnes egne liturgier for dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup. De som er tilstede, har alle sine oppgaver eller roller, og alt som skjer har sin orden, sin lovmessighet.
Hva gjør en gudstjeneste samisk? Er det bruk av samisk språk? Er det kirkeutsmykning? Er det innholdet i prekenen, i bønner og i liturgien? Er det musikken? Er det folkene som deltar i gudstjenesten?
Både preken og salmesang på samisk språk bidrar til at gudstjenesten er samisk. Også kirkebygget, kunsten og symbolene i kirka kan bidra til å gi gudstjenesten en samisk ramme. Liturgiske klær som prest, kantor og kateket bruker, er med på å gjøre det samiske synlig med farger, symboler og mønster. Den lokale kirken og menighetsrådet vil tilrettelegge gudstjenesten slik at alle i lokalmiljøet opplever kirken som sin egen kirke.
