Aajjas fortelling

Aajja forteller om den gangen hans oldefar skulle i bryllup. Han hadde langt å gå og han kom ikke fram på en dag. Han måtte legge seg til ved noen tuer ved et vann. Neste morgen da han våknet, oppdaget han at han hadde ligget midt mellom flere graver. Men han ble ikke redd. Han hadde hørt hvor vanskelig det var å frakte de som døde på fjellet ned til kysten der kirka lå i en tid uten veiforbindelse. Derfor ble folk gravlagt av nærmeste familie i naturen.Den gangen fantes det ikke retningslinjer for det. De som døde skulle gjerne ligge nært der de visste at det kom folk forbi, for da ville de ikke være så ensomme mens de lå og ventet på oppstandelsen. I mellomtiden kunne de høre når folk dro forbi med reinflokken. De kunne kose seg med lyden av de små reinkalvene som gryntet for å finne mora si. Så lenge de levende ikke unødig forstyrret de døde, så lå de i fred.

Denne fortellingen er om døden. Bibelen sier at vi "sovner inn" når vi dør (1 kor 15, 18). En gang i fremtiden skal Jesus komme tilbake som verden konge. Han skal opprette sitt rike hvor det ikke lenger er noe ondt.

Hva slags forhold har du til døden og begravelse?

Å tro på en usynlig Gud, er veldig vanskelig. Bibelen sier at Gud skapte verden.
Gud skapte mennesket av jorda. Gud har gitt mennesket en særskilt oppgave i forhold til det øvrige skaperverk. Gud har ment at menneskene skal være forvaltere, medarbeidere og tjener. Vi skal ikke til å ta oss til rette og sløse vekk livet og naturen. Ved døden skal mennesket igjen bli til jord, og oppstå igjen av jorda på den siste dag. Jorda er en del av skaperverket. Jorda gir vekster, mat, vann og alt vi trenger. Menneskene har i alle tider overlevd på det naturen gir. I samiske tradisjon er det viktig å lytte til naturens stemme Hva betyr det? Vi skal ferdes varsomt i naturen og ikke høste mer enn naturen tåler. Vi skal velsigne det som lever. Vi skal leve i takknemlighet til Skaperen for jordens gaver.