Kirkehistorie
Det gikk 300 år før de første kristne fikk egne kirkebygg. Fram til da holdt de vanligvis sine gudstjenester i private hjem. Antakelig skjedde det som regel rundt et bord, hvor fellesskapet kom til uttrykk ved at alle bidro.
Da kirkene ble bygget var utgangspunktet hvordan man i et romersk hushold samlet seg om et langbord. Husfaren satt øverst ved bordet. Det samme ser vi i kirka nå, presten som leder gudstjenesten står øverst i kirkerommet.
Det religiøse stedet i dag er kirkebygget. I det gamle testamentet, hvor mennesker har inngått pakt med Gud, er det hellige knyttet til særskilte steder, blant annet fikk Moses De ti bud på Sinaifjellet. Det er inspirerende å være i nærkontakt med naturen under gudstjenesten. Også pilegrimsvandringer er populære i mange kretser. Hva med gudstjenester ute i det fri, nær naturen og skaperverket på samme tid? Slik blir ikke det religiøse kun begrenset til kirken som byggverk, men knyttes til konkrete steder i naturen og landskap med en særskilt historie.
Om innholdet
I kirken blir fellesskapet styrket. Vi får del i det kristne fellesskap med Gud og hverandre ved troen på Jesus Kristus. Gud ønsker ikke at vi skal være kristne alene. I gudstjenesten blir dette fellesskapet synlig når vi er sammen om trosbekjennelsen, nattverden, bønnene og salmesangen. Fader Vår er den bønnen som Jesus selv har lært oss.
Gudstjenesten inneholder flere ting; bibeltekster, preken, bønner, salmer og nattverd. Hver søndag blir det tatt opp et tema, som er grunnlaget for valg av bibeltekst, preken og salmene vi synger. Det finnes egne liturgier for dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup. De som er tilstede, har alle sine oppgaver eller roller, og alt som skjer har sin orden, sin lovmessighet.
Hva gjør en gudstjeneste samisk? Er det bruk av samisk språk? Er det kirkeutsmykning? Er det innholdet i prekenen, i bønner og i liturgien? Er det musikken? Er det folkene som deltar i gudstjenesten?
Både preken og salmesang på samisk språk bidrar til at gudstjenesten er samisk. Også kirkebygget, kunsten og symbolene i kirka kan bidra til å gi gudstjenesten en samisk ramme. Liturgiske klær som prest, kantor og kateket bruker, er med på å gjøre det samiske synlig med farger, symboler og mønster. Den lokale kirken og menighetsrådet vil tilrettelegge gudstjenesten slik at alle i lokalmiljøet opplever kirken som sin egen kirke.
