Dåpen er et sakrament

Dåpen er et sakrament. Et sakrament er et kirkelig konkret handling, synlig tegn på at Gud gjør noe i, med eller for oss som vi ikke kan se med våre øyne.

Dåpen er ifølge  Det nye testamentet  innført av Jesus Kristus. Den utføres i de fleste trossamfunn i «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» (treenighetsformularet), med samtidig overøsning med vann. Vi tror også at vi får Den hellige ånd i oss når vi blir døpt. Vi tror at det er Gud som gjør noe med oss i dåpen.

Fadderes oppgave er å være vitner til at barnet er døpt, samt å følge opp barnet når det vokser opp. Faddere må ha fylt 15 år og kunne stå inne for Den norske kirkes dåpssyn.

Noen ønsker å døpe barnet like etter fødselen. De ønsker at barnets forhold til Gud er i orden i tilfelle noe skulle skje barnet.

Ved dåpen er det et nært samhold mellom barnet og Gud – og barnets foreldre og fadderne. De ønsker at dette samholdet er knyttet til hjemmet.

Barn blir hjemmedøpt i dag fordi det er en tradisjon noen steder, eller at barnet er sykt og foresatte ønsker at barnet skal være døpt i tilfelle det dør.

Hvilke forpliktelser har du som fadder?

 

 

Nedenfor ser vi et eksempel på sørsamisk dåp. Filmen er på omtrent 10 minutter.

Vann er sentralt både i vår hverdag og i trosopplæringen.

Vann er kraftens kilde og gir liv. Vi finner drikke ved vannkilden. Vannet er der allerede før skapningens syv dager. Det blir sagt at vannet og Guds Ånd er der, før alt det andre skjer i skapelsen.

Vann blir brukt i dåpen. I den lutherske kirke er det vanlig at barn døpes, men det er etter hvert blitt vanlig å bli døpt også som tenåring eller som voksen. Når et barn blir døpt, vil den som døper barnet, øse litt  vann tre ganger på barnets hode og døpe barnet i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Uten Guds ord i dåpen er vannet bare vann. Vannet som blir brukt i dåpen blir hellig når det blir brukt sammen med Guds ord.  Ved hjemmedåp blir vannet som brukes, båret ut og helt ut, på husets østside eller utenfor steder hvor folk ikke tråkker. 

I kirkens første tid var konfirmasjonen en del av dåpshandlingen. Av praktiske grunner ble konfirmasjonen skilt ut fra dåpen. Den ble derfor oppfattet som en selvstendig handling, og etter hvert et selvstendig sakrament i tillegg til dåpen. Hvert år blir det ca 40 000 ungdommer konfirmert i Den norske kirke.