Gudstjeneste i lavvo?
Kan gudstjenesten holdes i en lavvo? Et sted man opplever fellesskapet rundt bålet, et rom hvor samisk språk, kultur og verdier naturlig vil komme frem.
-Lavvo er samisk telt som er praktisk og funksjonelt. Menneskers opplevelse av tilhørighet til bestemte steder henger nøye sammen med konkrete følelser og erfaringer med stedet. Erfaringene kan være både negative og positive. Vi kan ha steder som vi liker og ikke liker.
-Lavvoens sirkelform uttrykker at noen er sammen. Bålplassen er også rund. Denne runde formen kan også vise at alle står likt og er likeverdige. Hva med røyken som stiger opp fra bålet midt i lavvoen? Den kan symbolisere bønnene som går opp til Gud. Hva med å forklare at Den Hellige Ånden er som røyken?
-Vi kan erfare Guds nærær i lavvo, i kirkerommet og i naturen. Ja, overalt. Gud lar seg ikke ramme inn på bestemte steder.
Hva er fint med å ha gudstjeneste andre steder enn i kirka. Hvorfor /hvorfor ikke?
Om innholdet
I kirken blir fellesskapet styrket. Vi får del i det kristne fellesskap med Gud og hverandre ved troen på Jesus Kristus. Gud ønsker ikke at vi skal være kristne alene. I gudstjenesten blir dette fellesskapet synlig når vi er sammen om trosbekjennelsen, nattverden, bønnene og salmesangen. Fader Vår er den bønnen som Jesus selv har lært oss.
Gudstjenesten inneholder flere ting; bibeltekster, preken, bønner, salmer og nattverd. Hver søndag blir det tatt opp et tema, som er grunnlaget for valg av bibeltekst, preken og salmene vi synger. Det finnes egne liturgier for dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup. De som er tilstede, har alle sine oppgaver eller roller, og alt som skjer har sin orden, sin lovmessighet.
Hva gjør en gudstjeneste samisk? Er det bruk av samisk språk? Er det kirkeutsmykning? Er det innholdet i prekenen, i bønner og i liturgien? Er det musikken? Er det folkene som deltar i gudstjenesten?
Både preken og salmesang på samisk språk bidrar til at gudstjenesten er samisk. Også kirkebygget, kunsten og symbolene i kirka kan bidra til å gi gudstjenesten en samisk ramme. Liturgiske klær som prest, kantor og kateket bruker, er med på å gjøre det samiske synlig med farger, symboler og mønster. Den lokale kirken og menighetsrådet vil tilrettelegge gudstjenesten slik at alle i lokalmiljøet opplever kirken som sin egen kirke.
