Gudstjenester har uttallige former.
Noen steder synges det salmer fra middelalderen, andre steder hip-hop, og noen steder begge deler i samme gudstjeneste. I kirken har vi gudstjenester, barnedåp, konfirmasjon, brudevigsel, begravelse. Disse handlingene synliggjør våre kristne verdier. Gudstjeneste er et møte mellom Gud og mennesker gjennom tilbedelse og bønn. Under prekenen er det noe Gud vil si deg.
I Norge er gudstjenestene oftest på søndag kl. 11.00. Søndag, fordi det er Jesu oppstandelsesdag. Kl. 11.00 fordi bonden i gamle dager skulle ha tid til å melke kyrne først. Men noen ganger er gudstjenesten seinere på dagen.
Hva vet du om din lokale kirke historie?
Om innholdet
I kirken blir fellesskapet styrket. Vi får del i det kristne fellesskap med Gud og hverandre ved troen på Jesus Kristus. Gud ønsker ikke at vi skal være kristne alene. I gudstjenesten blir dette fellesskapet synlig når vi er sammen om trosbekjennelsen, nattverden, bønnene og salmesangen. Fader Vår er den bønnen som Jesus selv har lært oss.
Gudstjenesten inneholder flere ting; bibeltekster, preken, bønner, salmer og nattverd. Hver søndag blir det tatt opp et tema, som er grunnlaget for valg av bibeltekst, preken og salmene vi synger. Det finnes egne liturgier for dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup. De som er tilstede, har alle sine oppgaver eller roller, og alt som skjer har sin orden, sin lovmessighet.
Hva gjør en gudstjeneste samisk? Er det bruk av samisk språk? Er det kirkeutsmykning? Er det innholdet i prekenen, i bønner og i liturgien? Er det musikken? Er det folkene som deltar i gudstjenesten?
Både preken og salmesang på samisk språk bidrar til at gudstjenesten er samisk. Også kirkebygget, kunsten og symbolene i kirka kan bidra til å gi gudstjenesten en samisk ramme. Liturgiske klær som prest, kantor og kateket bruker, er med på å gjøre det samiske synlig med farger, symboler og mønster. Den lokale kirken og menighetsrådet vil tilrettelegge gudstjenesten slik at alle i lokalmiljøet opplever kirken som sin egen kirke.
