Utboren døpes

Jeg har en nabo son heter Nils Ámmá og selv heter jeg Bávval Niillas. Vi to gikk på ski og gjette rein om dagen. Når det begynte å bli kveld, skrek en utbor til oss noen ganger. Det gjorde inntrykk på oss. En morgen vi skulle ut i marka, tok vi med oss salmebok og abc-bok som vi puttet i koftebarmen. Det var tre unge jenter som lo av oss da de så at vi stakk salmebok og abc inn i koftebarmen. De sa at vi var blitt gudelige.

Da det ble kveld, begynte utboren å skrike. Vi ropte den frem fra tykke skogen. Da viste den seg for oss som et stykke av en fille. Vi spurte etter faren og mora. Faren var en gift mann, mora en pike. Da befalte vi at den skulle gå til hvilestedet. Den gikk inn i tykke skogen og ble borte. Naboen min døpte den for Johánas. Så tok han mose av en stein og kastet den dit utboren forsvant og jordfestet den. Deretter hørte vi ikke mer.