- Det er en stor milepæl sier leder av museet på Árran, Harrieth Aira.
Árran Lulesamisk senter har sammen med representanter for fem øvrige samiske museer, Norsk folkemuseum, Kulturhistorisk museum og Sametinget fordelt museumsgjenstandene i dette store tilbakeførinsprosjektet. Bååstede-prosjektet er et stort repatrieringsprosjekt som skal tilbakeføre samisk museumsmateriale som nå er på Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum tilbake til samiske områder, og er i norsk sammenheng et stort og unikt prosjekt. Det var i 2012 at Sametinget og Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum ble enige om at halvparten av den samiske gjenstandssamlingen ved disse to museer skulle tilbakeføres til de samiske museene som Sametinget har forvaltningsansvaret for.
Árran vil få tilbakeført rundt 340 museumsgjenstander. Dette er gjenstander fra det lulesamiske området. Et lite antall fra pitesamisk område gjenstår enda å fordele.
Árran har ønsket disse museumsgjenstandene tilbake til det lulesamiske området hvor gjenstandene har sin opprinnelse fra, og har arbeidet med dette som mål over mange år helt siden museet ble etablert for over 20 år siden. Og nå ser man muligens begynnelsen på at dette endelig skal realiseres.
Forbereder mottak
Árran er nå i full gang med å forberede mottaket av denne store samlingen. I prosjektet gjenstår det en mindre ombygging av Árrans museumsmagasin for å kunne ta imot denne store samlingen. Fordi det kommer mange pels -og skinnprodukter som skal oppbevares kjølig skal Árran bygge et nytt og større fryserom i museumsmagasinet.
- Vi har så smått påbegynt disse forberedelsene. Så håpet vi at dette kan realiseres snarest slik at gjenstandene kanskje kan komme til Árran allerede til neste år.
Samlingen består av en mengde gjenstander knyttet til lulesamisk kultur. I særlig grad er det et stort materiale innen lulesamisk duodje/håndverk som kofter og koftetilbehør. Det er fordelt et betydelig antall samekofter bestående av tekstilkofter, skinnkofter, noen pesker og dorker. Et stort antall luer og koftebelter er det også.
Men i samlingen tilbakeføres også andre unike gjenstander. Kanskje den aller gjeveste gjenstanden er en lulesamisk goabdes (tromme) knyttet til førkristen religion, og som ble funnet «under en sten» i Hamarøy i 1880- eller 1890-årene, og som kom inn til museet i Oslo i årene nærmest 1907. Det finnes få intakte trommer i dag, så denne tromma der baksiden er helt intakt vurderes som meget verdifull og særegen. Mange betegner en goabdes – en samisk tromme som kronjuvelen i et samisk museum, nettopp fordi det er så få intakte trommer i samisk odel og eie. Mange ble ødelagt av misjonærer, og andre havnet utenlands på museer og hos private samlere. På Norsk folkemuseum er det to samiske trommer, og begge tilbakeføres, den ene til lulesamisk område og den andre til sørsamisk område.
- Men jeg vil også vektlegge tægerkurver, horn -og sølvskjeer, bjørnespyd, og jaktutstyr er også meget unike gjenstander, understreker Aira.
I sum gir dette ny kunnskap og ny giv for lulesamisk historie, språk og kultur. Det vil bidra til at hvite flekker i samenes historie kan fylles med dokumentasjon, forskning, kurs-og skolering, og ikke minst ny kunnskap for dagens- og kommende generasjoner om samenes historie og kultur i vår region.
Omtrent 50% av materialet forblir likevel på Norsk folkemuseum slik at samisk kultur også kan formidles i hovedstaden.
Mer om Bååstede-prosjektet her:
Kontakt: Harrieth Aira, tlf. 99 04 73 56, e-post:harrieth.aira@arran.no.
