Avve

Til Jokkmokkskofta brukes enten en gahpadakavve eller en viŋgokavve.

I tillegg til disse finnes det også avve med både gahpadagá og viŋgoga, men de er ikke så vanlige. Anne Silja Turi forteller at det finnes få skriftlige kilder om denne teknikken. Hun har skrevet en oppgave om vevde band fra Tysfjord hvor hun undersøker avve som hører til lulesamiske kofter. I oppgaven viser hun blant annet til en ordliste som ble samlet i Tysfjord:

“Egede Nissen som i 1925 samlet inn ord i Musken, Tysfjord, har i sin ordliste oppført disse ordene som hører til avve og veving: snisjkom (snjissjkom), gabak (gahpadak), vindkok (vingok), vinjok (vinjok), vindkoka-gabak (vingok-gahpadak), gabakmönstret (gahpadakmönster), vindkokmönstret (viŋgokmönster). (Egede Nissen 1925).” (Turi 2011, min oversetting)

Anne Silja forteller at det interessante med ordlisten er det sammensatte ordet “viŋgok-gahpadak” som hun ikke har funnet i andre skriftlige kilder. Hun viser også til Norsk folkemuseum sine nettsider hvor det finnes en bildesamling av avve og andre vevde band som kommer fra Tysfjord. Der finnes i hvert fall to viŋgok-gahpadakavve.

Susanna Knutsen har vevd slike avve. Hun forteller at hun for det meste vevde med viŋgokmønster i sin ungdom. Hun lærte også å veve med gahpadakmønster, men på Kjær der hun vokste opp, var viŋgokavve mest vanlige. For henne er det like naturlig å veve gahpadak-viŋgokavijt som vanlige avve.

Hvordan veve en gahpadakavve

Susanna Knutsen forklarer hvordan en gahpadakavve veves. Det er 75 tråder i denne avven.

Først må en lage renning, og da må en først suohppot de fem delene av avven. Vanligvis lages det 3 meter lange renninger. I hver del skal det være 15 tråder, og i tillegg kommer gáhpadagá og hovoller som gahpadagá skal tres gjennom.

Deretter må man tre i veven, og da skal man alltid begynne i midten. Tre i to eller tre tråder om gangen og knytt dem sammen i enden. Når du er ferdig med alle trådene i en del, knytter du de sammen ved hjelp av en egen tråd som du surrer rundt knutene. Helt til slutt når alle trådene er tredd inn og knyttet sammen del for del, surrer du en kraftig tråd rundt dem alle. Fest så renningen til en krok i veggen eller bordenden.

Nå er det tid for å gre ut trådene. Dette er en veldig viktig jobb som må gjøres nøye da det er fort gjort å lage surr på alle de lange trådene. Hver del skal gres for seg: Begynn i midten, ta en tråd av gangen og gre den helt ut til enden. Sånn holder du på til alle tråder er gredd ut.

Når alle trådene er tredd inn i veven og gredd ut er det tid for å tre i gahpadagájt. Aller først må du feste veven til et band du har knyttet rundt livet. Finn deretter hovollene og begynn i midten med å tre inn gahpadagá gjennom hovollene. Det er 8 tråder i hver gahpadak.

I midten skal det bare være én tråd mellom hver hovolle, men etter det skal det alltid være to i mellom. Susanna forteller at det er praktisk å til slutt sette en teipbit eller lignende på enden av hovollen slik at den blir lettere å finne når du vever.

Helt til slutt må du surre vevinnslag rundt skyttelen før du kan begynne å veve.

Det går også an å veve avve på en vanlig storvev. Det fungerer på samme vis som på en handvev, men det er praktisk for der går det ann å suohppot flere avve i slengen. I tillegg er det litt enklere å både sette seg ned for å veve og forlate veven da en ikke trenger å feste veven på seg selv.

Ord

• Snjissjkot – veve med grindvev
• Snjissjkom – grindvev
• Gehpa – vedskje
• Håvolla – gahpadakhárpo
• Gahpadagá – hoppemønster
• Viŋgoga – sikksakkmønster
• Suohppot – lage renning
• Tjuodtjam – renning

Kilder

• Knutsen, Susanna (2013). Informant.
• Turi, Anne Silja (2011). Snjisskodum bátte ja ave Divtasvuonas. Oppgave.
• Vuona álmmukdávvervuorkká / Norsk folkemuseum.