Lissto, eller kantband til kofta, er et vevd band som festet på koftens nederkant.
Forskjellen mellom herrelissto og kvinnelissto er fargesammensetningen. Kvinnelissto har en rød kant på den ene siden og en blå eller grønn kant på den andre siden. Herrelissto har en blå og en grønn kant på hver sin side. Mellom kanttrådene er det tjalme ’øyner’ og jågåtja ’små elver/bekker’. En bestemmer selv hvordan den øvrige fargesammensetningen skal være, men tradisjonelt er det mye rødt i kvinnelisto, mens herrelissto har mer mørkere farger som blått og grønt.
Tjalme skal være på nerkanten av lissto, og på kvinnelissto skal den røde kanten være øverst. Både den grønne og blå kanten kan være øverst på herrelissto, men tjalme er alltid nederst.
Det finnes også lissto med innslag. Det kan være både viŋgaldagá ‘sikksakkmønster’ og gahpadagá ‘hoppmønster’. Susanna Knutsen forteller at på Kjær, der hun vokste opp, vevde de mest med viŋgaldagá, også på lissto. Gahpadaklissto er ikke så veldig vanlige i dag, i allefall ikke på norsk side. Sigrid Jessen forteller at hun har vevd en lissto etter mønster fra sin Hellmobotn-áhkko. På denne lissto var det gahpadagá og etterkommerne har nå begynt å veve samme type lissto til seg.
I tillegg finnes sválltjálissto og njálmmefáhttalissto som er noe forskjellige fra vanlige koftelissto. Njálmmefáhttalissto er smalere og sválltjálissto bredere, ofte hele fire cm bred.
Koftelissto er som regel rundt én cm bred og den består av rundt 30 tråder. Lengen varierer alt etter hvor vid selve kofta er, men man vever ofte rundt tre meter.
En lissto veves og legges opp på samme måte som en avve. Først må man renne opp garntrådene og deretter tre dem inn i veven før trådene gres og det er klart for veving.
Kilder:
Aira, Elsa (2000). Ave, bátte ja vuoddaga. Band fra lulesamiskt område.
Susanna Knutsen. Njálmálasj gálddo
Jessen, Sigrid. Njálmálasj gálddo.