I dette blogginnlegget skal jeg skrive om njálmmefáhta. Kulturskolen har for tiden et prosjekt der de skal si hver sin njálmmefáhta og da passer det godt å ha dette plagget i fokus også her på duodjebloggen.
Elsa Aira, Karin Tuolja ja Anna-Lisa Pirtsi Sandberg skriver i sin bok “Julevsáme gárvo – Lulesamiska dräkter” at njálmmefáhta før i tiden ble brukt som et arbeidsplagg for å beskytte hals og bryst mot vær og vind. Njálmmefáhta hadde en høy hals som nådde helt over ørene og som ble festet til luen slik at den holdt seg der. I dag brukes njálmmefáhta ofte som et ytterplagg til kofta eller til andre klær. Noen av dagens njálmmefáhta har også hette.
På kulturskolen er det åtte barn som har duodje to timer i uken. De holder nå på med et prosjekt hvor målet er å sy seg hver sin njálmmefáhta. Når jeg var innom hos dem holdt de på å veve lissto.
Elsa Aira, Karin Tuolja ja Anna-Lisa Pirtsi Sandberg skriver at njálmmefáhtalissto er tynnere enn vanlig gápptelissto, men at den ellers har samme form. Det hersker litt usikkerhet her i Tysfjord om hvorvidt slike listoer skal ha tjalme eller bare jågåtja. Aline Mikkelsen er duodjelærer på kulturskolen og hun forteller at hun har selv lært fra Elsa Aira, i Jokkmokk, at det ikke skal være tjalme på njálmmefáhtalissto, Dette har hun også lært videre til sine elever. Susanna Knutsen forteller at hun ikke skiller noe særlig mellom njálmmefáhtalisto og vanlig gápptelissto, annet enn at listo til njálmmefáhta skal være tynnere. Aline kan fortelle at njálmmefáhta lenge var borte i Tysfjord – den var i allefall ikke så mye i bruk tidligere, og da er det kanskje naturlig at denne kunnskapen har blitt ivaretatt på svensk side, men ikke her på norsk side. Selvfølgelig kan det også ha seg slik at her i Tysfjord har det vært egne tradisjoner for hvordan njálmmefáhtalissto skal veves. Vi vet jo at det fra plass til plass og fra slekt til slekt er ulike tradisjoner når det kommer både til utforming av duodje og bruk – enkelte vever kanskje med tjalme, mens andre foretrekker lissto uten. Enda en grunn for at det finnes forskjellige njálmmefáhttaga er hvilket formål plagget har. Mange bruker njálmmefáhta til gáppte og da er det jo naturlig at den pyntes og er fin, mens hvis den skal brukes til fjells er det jo ikke sikkert lissto er behøvelig engang.
Njálmmefáhta er ofte sydd av vadmel eller annen tykk ullstoff. På Kulturskolen har de valgt å sy njálmmefáhta av blå vadmel.
På kulturskolen har de har brukt god tid på å forberede prosjektet. De har studert mønsteret og undersøkt hvor mange deler en njálmmefáhtta består av og hvordan sy den. De har øvet på å sy sammen de ulike delene, og har allerede lært hvordan sy med mellomlegg, slik at de vet godt hvordan de skal gripe fatt i arbeidet når de nå kommer så langt som å begynne å sy.
De holder ennå på med vevingen av lissto, men de planlegger å komme i gang med syingen etter jul. De håper de kan bli ferdige til Samefolkets dag 6. februar. De hadde jo vært gøy med ny – og egensydd – nálmmefáhta til da!
På bildet ovenfor ser du hvor mange deler en njálmmefáhta består av og hvordan fargesammensetningen er. Selve njálmmefáhta kan være i nesten hvilken som helst farge, men ruvddalissto og mellomlegget er rødt for kvinner og blått eller grønt for menn.
Slik syr du en njálmmefáhta:
- Klipp opp de ulike delene etter mønsteret
- Sy ryggsømmen
- Klipp til der kilene skal være
- Sy fast mellomlegget (og deretter kilene)
- Sy foret fast til kragen
- Sy buddas på kragen
- Sy fast ruvddalissto
- Sy fast lissto til ruvddalissto
Ord:
- Måsskit – sy delene sammen
- Stiellasa – deler som noe er laget av
- Gasskadieres – mellomlegg
- Tjehpuris – krage (ikke gápptekrage, som er goahkka)
- Tjalmme – øye
- Jågåsj – elv
Kilder
- Aira, Elsa; Tuolja, Karin ja Pirtsi Sandberg, Anna-Lisa (1995). Julevsáme gárvo. Lulesamiska dräkter. Boden: Tryckarna AB
- Knutsen, Susanna (2013). Informant
- Mikkelsen, Aline (2013). Informant