Dette innebærer at Gáldus ansatte og aktiviteter blir en del av NIM fra 1.1.2017. Kontorsted for Gáldus ansatte forblir i Kautokeino.

- Jeg er glad for at regjeringen nå foreslår å integrere Gáldu med NIM og at vi nå blir en del av NIM. Dette styrker NIMs kompetanse på samiske og urfolkssaker, men dette vil også styrke gjennomføringen av urfolks rettigheter på nasjonalt plan. Dette er det et stort behov for og det er gledelig at regjeringen også ser dette, sier Gáldus direktør Laila Susanne Vars.

Behov for Gáldus kompetanse

Stortinget forutsatte at samiske og urfolksrettigheter også skal prioriteres av den nye nasjonale institusjonen for menneskerettigheter, og det er også hovedgrunnen til at Gáldu nå blir en del av NIM. Gáldu innehar kompetansen som NIM behøver for å oppfylle Stortingets ønske på dette punkt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet finansierer i dag Gáldus aktivitet. Bevilgningene til Gáldu vil sannsynligvis overføres til NIM fra neste år, når Stortinget gjør det endelige budsjettvedtaket. Gáldus direktør Laila Susanne Vars understreker at NIMs status gir større muligheter til å synliggjøre samiske rettigheter og følge med på gjennomføringen av samenes menneskerettigheter i Norge. NIM skal bl.a. overvåke Stortingets og Regjeringens vedtak og bistå myndighetene i å styrke menneskerettighetene i Norge.

Flerårig prosess

Gáldu ble vedtatt opprettet i 2002 for å styrke informasjonsarbeidet om samers og urfolks rettigheter i det norske samfunnet. I 2013 vedtok Gáldus styre at Gáldu også bør bli en del av den nye nasjonale institusjonen for menneskerettigheter. Det kan du lese mer om her. I 2014 slo Stortinget fast at NIM også skal prioritere urfolksrettigheter og ga sin støtte til at Gáldu blir en del av den nye institusjonen. Kommunalminister Jan Tore Sanner, som også er sameminister, støttet også forslaget om at Gáldu blir en del av NIM.

Her finner du regjeringens forslag.

Kontakt: direktør Laila Susanne Vars, 977 54 102, laila@galdu.no