Om partikler

Partikler er ubøyelige småord som modifiserer setningen. En klasse partikler er de som alltid må stå i andre posisjon i setningen: go, han, ba, bat. Av disse lager go ja/nei-spørsmål, de andre partiklene forteller at første konstituenten er kjent fra før. bat brukes i spørsmål, han brukes i fortellende setninger, mens ba kan brukes i både spørsmål og fortellende setninger. I tillegg har vi son, som brukes i spørsmål. Den kommer alltid etter spørreordet i setningen, enten partikkel go eller et spørrepronomen. 'Son' uttrykker undring, eller at man ikke forventer å få et svar.

• Boahtá 'go' Máret deike?
• (Kommer Marit hit?)
• Máret 'bat' boahtá deike?
• (Er det virkelig Marit som kommer hit?)
• Vuolggán 'ba' dieđusge.
• (Selvfølgelig drar jeg.)
• Mas 'ba' mun dan dieđášin?
• (Hvordan skulle jeg vite det?)
• Dat 'han' lea boares ášši.
• (Det er jo ei gammel sak.)
• Maid 'son' Issát jurddaša?
• (Mon tro hva Issát tenker?)
• Boahtá go 'son' Máret deike?
• (Mon tro om Marit kommer hit?)

Andre partikler er f.eks. ge, som kan bli brukt både som positiv og negativ forsterker. ge blir brukt som negativ forsterker sammen med det nektende verbet, og kan ofte oversettes med 'heller' eller 'engang'. Som positiv forsterker kan ge oversettes som 'også'. Man kan også bruke nai som positiv forsterker:

• Mun dovddan su 'ge' ustibiid.
• (Jeg kjenner hans venner også.)
• Mun 'nai' vulgen fárrui.
• (Jeg ble også med.)
• In dovdda su ustibiid 'ge'.
• (Jeg kjenner ikke hans venner heller.)
• Ii Máret leat hupman 'ge' singuin.
• (Marit har ikke engang snakket med dem.)

Noen partikler danner selvstendige ord sammen med det ordet de står til, og de må alltid skrives sammen. Eksempler på slike leksemer er dieđusge 'selvfølgelig', obanassiige 'ikke i det hele tatt', og goitge 'likevel'.

• Máret boahtá 'dieđusge' deike.
• (Marit kommer selvfølgelig hit.)
• Son ii boađe deike 'obanassiige'.
• (Hun kommer ikke hit i det hele tatt.)
• Son boahtá deike 'goitge'.
• (Hun kommer hit likevel.)

Andre vanlige partikler er: fal, hal, gis/ges, gal, gusto, mis, mat, hás. De tre første kan brukes både i spørsmål og fortellende setninger. gal, gusto, mis, mat brukes i fortellende setninger, mens hás brukes i utfordringer:

• Mana 'fal' gahpir haga, 'gal' de beasat galbmot.
• (Bare gå uten lue du, så skal du nok få fryse.)
• Máret 'fal' boahtá?
• (Marit kommer vel?)
• Máret 'gal' boahtá.
• (Joda, Marit kommer.)
• Ii 'hal' dohko goit vuolgge?
• (Han drar da ikke dit?)

• Lean veaskku láhppán. Gosa dal 'gis' lean dan bidjan?
• (Jeg har mistet veska. Hvor kan jeg ha lagt den nå da?)
• Duo dat 'gusto' lea ge.
• (Der er den jo.)
• Mun ledjen 'mis' gámahildu ala dan luoitilan.
• (Jeg hadde jo lagt den på skohylla.)
• Máret fárre Levdnjii, ja Gáren 'gis' fárre Detnui.
• (Máret flytter til Lakselv, mens Gáren flytter til Tana.)
• Áddjá gáddá ahte Jovnna 'mat' joatká boazodoalus.
• (Bestefar innbiller seg at Jovnna fortsetter i reindrifta, liksom.)
• Sirdde 'mat' veaháš dobbelii!
• (Flytt deg litt lenger bort, er du snill!)
• 'Hás' it duostta njuiket.
• (Få se om du tør å hoppe.)