Om pre- og postposisjoner

Pre- og postposisjoner er ord som står til substantivfraser (f.eks. substantiv eller pronomen), og som sammen med dem danner adverbial. Preposisjoner står før substantivfrasen, og postposisjoner står etterpå. Eksempel på preposisjon er gaskkal, "mellom", og eksempel på postposisjon er haga, "uten". Mange ord kan være både pre- og postposisjoner, som birra, "om" eller "rundt". Frasen som pre- og postposisjonene står til står i genitiv.

• Son lea čoahkkimis 'gaskkal' golmma ja viđa.
• (Hun er på møte mellom tre og fem.)
• Ale mana olggos gahpira 'haga'! (Ikke gå ut uten lue!)
• Son bargá 'birra' jándora. (Hun arbeider døgnet rundt).
• Human du 'birra'. (Jeg snakker om deg).

Pre- og postposisjoner har som oftest tids- eller stedsbetydning. De kan også ha andre og mer abstrakte betydninger. Enkelte pre-/postposisjoner kan ha både tids- eller stedsbetydning og abstrakt betydning, mens andre igjen bare har én betydning. lusa, "til", har bare stedsbetydning, mens maŋŋil, "etter", bare har tidsbetydning. mielde har både tids- og stedsbetydning. Når ordet brukes om sted, så har det gjerne betydningen "langsmed". Når ordet brukes om tid, har det gjerne betydningen "i løpet av". I abstrakt bruk kan man oversette det med "i følge".

• Mun dolvon reaga viesu 'lusa'. (Jeg fraktet sleden til huset.)
• Áhkku boahtá 'maŋŋil' juovllaid. (Bestemor kommer etter jul.)
• Elle váccii bálgá 'mielde' johkagáddái.
• (Elle gikk langs stien til elvebredden.)
• Dáinna fertet otná beaivvi 'mielde' geargat.
• (Du må bli ferdig med dette i løpet av dagen.)
• Biera ságaid 'mielde' leaba Ánte-guovttos náitaleame.
• (I følge Per skal Ánte og kjæresten gifte seg.)

Stedsbetydning kan deles inn i påsteds-/frastedsbetydning, tilstedsbetydning og betydningen "langs en strekning". Noen pre- og postposisjoner har forskjellige former for hver betydning. Påsteds-/frastedsbetydning uttrykkes gjerne med lokativisk form, tilstedsbetydning uttrykkes med illativisk form, mens strekning uttrykkes med genitiv form. Et eksempel på dette er postposisjonenene gurrii, guoras, guora, "ved siden av".

• Son guđii biilla viesu 'gurrii'.
• (Han parkerte bilen ved siden av huset.)
• Mánná čohkká eatni 'guoras'. (Barnet sitter ved siden av mora.)
• Viesu 'guora' manai bálggis. (Det gikk en sti langsmed huset.)

Andre postposisjoner har bare én form som kan ha flere betydninger. Da må man bruke hele setningen for å finne ut hvilken betydning den står i. Man kan for eksempel se på verbet om det krever "påfyll" med tilsteds- eller påstedsbetydning. Eksempler er gasku, "midt på", og vuostá, "mot".

• Mánná velledii 'gasku' láhtti. (Barnet la seg ned midt på golvet.)
• Mánná veallá 'gasku' láhtti. (Barnet ligger midt på golvet.)
• Son ceggii sabehiid seainni 'vuostá'.
• (Han stilte skiene mot veggen.)
• Sabehat ceaggájit seainni 'vuostá'. (Skiene står mot veggen.)

Det fins også postposisjoner med kun én form og én betydning. Dette gjelder for eksempel meattá, "forbi" og buohta, "ved/overfor". De har bare påstedsbetydning.

• Son vujii min viesu 'meattá'. (Han kjørte forbi huset vårt.)
• Sii ásse min 'buohta' máŋga jagi. (De bodde ved siden av oss i flere år.)

Nedenfor følger en oversikt over pre-/postposisjoner med flere former. De fleste av disse formene er kun postposisjoner. bealde / beallái / beale og geahčen / geahčái / geaže kan stå som preposisjon sammen med attributt. Sjeldne former står i parentes.

Eksempelsetninger:

• Girji lea beavddi 'alde/nalde'. (Boka ligger på bordet.)
• Bija girjji beavddi 'ala/nala'. (Legg boka på bordet.)

• Lágideaddjit leat munnje ordnen gohttensaji jur festiválabáikki 'báldii'.
• (Arrangørene har ordnet leirplass til meg rett ved siden av festivalplassen.)
• Lávddi 'bálddas' ceaggá stuora geađgi.
• (Ved siden av scenen står det en stor stein.)
• Máze skuvlla 'báldda' golggai ája.
• (Ved siden av Masi skole rant det en kilde.)

• Dan maŋŋá son fárrii ovttas bearrašiinnis rájá nuppe 'beallái'. (Etter det flyttet han/hun sammen med familien sin til andre siden av grensen.)
• Norgga dutkit eai beassan dutkat Ruošša 'bealde' 1997:s.
• (Norske forskere fikk ikke forske på russisk side (av grensen) i 1997.)
• Don 'beale' ceakkus váriid ihtet ruoná guolbanat.
• (Langs den andre siden av de bratte fjellene kommer det til syne grønne sletter.)

• Uhcastáloš doapmalii čiehkádit balssa 'duohkái'.
• (Lilletrollet var snar til å gjemme seg bak en tue.)
• Duottar leabbá duoddara 'duohken'.
• (Bak én vidde, strekker en annen vidde seg ut.)
• Son njágai muoraid 'duogi'.
• (Han listet seg langs trærne.)

• Mii leimmet dávjá áhči 'fárus' meahcis.
• (Vi var ofte på fjellet sammen med far.)
• Vuolgge min 'fárrui'! (Bli med oss!)

• Čohkket munno 'gaskii'. (Sett deg mellom oss.)
• Min 'gaskkas' leat ollu rievvárat.
• (Det fins mange røvere blant oss.)
• Son johtá ollu Álttá ja Máze 'gaskka'.
• (Hun reiser mye mellom Alta og Masi.)

• Mii girdit nuppe 'geahčái' máilmmi.
• (Vi flyr til andre siden av jorden.)
• Son lea min 'geahčen' fitnan juohke geasi.
• (Hun har vært på besøk hos oss hver sommer.)
• Iešjávrri meaddil manaimet nuortta 'geaže'.
• (Vi passerte Iešjávri på østsiden.)

• Go iđit šattai, de manai bárdni gonagasa 'lusa'.
• (Da det ble morgen, gikk gutten til kongen.)
• Busse vuoddjá suohkanviesu 'luhtte' dii. 08.30.
• (Bussen kjører fra kommunehuset kl. 08.30.)

• Son viehkalii mánáid 'maŋŋái'.
• (Han sprang av gårde etter barna.)
• Son viegai mánáid 'maŋis'. (Han sprang etter barna.)
• Dasto johten muhtin «liegga biekka» 'maŋil' Báhcavutnii.
• (Deretter reiste jeg etter en "varm vind" til Båtsfjord.)

• Ja go leaska manai speadjala 'ovdii', de oinnii ahte lei nuorasnuvvan.
• (Da enka stilte seg foran speilet, så hun at hun var blitt yngre.)
• Mánát dollet gieđaid beljiid 'ovddas'.
• (Barna holder hendene for ørene.)
• Rieban boahtá sudno 'ovddal' ja ánuha láibbi.
• (En rev kommer i mot dem, og tigger om litt brød.)

• Gollešaldi galgá ollit mu dálu 'rájes' gitta gonagasdálu 'rádjái'.
• (Gullbruen skal gå fra mitt hus helt til kongsgården).
• Su nubbi juolgi lei čuhppojuvvon juolgeruohttasa 'ráje'.
• (Den ene foten hans var amputert ved vristen.)

• Son bidjalii reivve girjji 'sisa'. (Hun stakk brevet inn i boka.)
• Girjji 'siste' gávdnui reive. (Et brev ble funnet inne i boka.)

• Bussá lea beavddi 'vuolde'. (Katta ligger under bordet.)
• Bussá manai beavddi 'vuollái'. (Katta gikk under bordet.)
• Son suonjai loavdaga 'vuoli' olggos. (Han krøp ut under teltduken.)

Postposisjonene bealde / beallái / beale og geahčen / geahčái / geaže kombineres med andre ord og danner nye pre-/postposisjoner, som f.eks bajábealde, "på oversiden, ovenifra", vuolábealde, "på nersiden, nedenifra", maŋábealde, "bak", ovddageahčen, "på framsiden", duogábealde, "på/fra baksiden". Disse kan også kombineres med himmelretninger, f.eks lulábealde, "på/fra sørsiden", lulágeahčen, "på/fra sørenden".

• Min viessu lea luotta 'bajábealde'.
• (Huset vårt ligger på oversiden av veien.)
• Eat biso 'bajágeahčen' tabealla dán jagi.
• (Vi klarer ikke å holde oss i den øvre halvdelen av tabellen i år.)

• Mii rahčat 'vuolágeahčen' tabealla dán jagi.
• (Vi sliter i den nedre halvdelen av tabellen i år.)
• Mii oakkuimet goržži 'vuolábealde'.
• (Vi fisket på nersiden av fossen.)

• Lean čállán iežan telefonnummára girjji 'duogábeallái'.
• (Jeg har skrevet ned telefonnummeret mitt på baksiden av boka.)
• Norgga rájiid 'siskkobealde' galgá čuovvut Norgga lágaid.
• (Innenfor Norges grenser skal man følge Norges lover.)

• Sii ceggejedje lávuid 'davábeallái' márkana.
• (De satte opp lavvoer nord for bygda.)
• Sii ceggejedje lávuid márkana 'davágeahčai'.
• (De satte opp lavvoer i nordenden av bygda.)

• Moala 'ovddabealde' čuožžu moallafákta.
• (Foran målet står det en målvakt.)
• Eanas gálvu lei fatnasa 'ovddageahčen'.
• (Mesteparten av sakene lå foran i båten.)

Andre pre- og postposisjoner med stedsbetydning er badjel, birra, bokte, čađa, guovdu, lahka, meaddel, miehtá, njeaiga/njeaigga, rastá.

• Rohttejin ránu oaivvi 'badjel' vai oaččun nahkáriid.
• (Jeg dro pleddet over hodet for å få sove.)
• Mánát vihke viesu 'birra'. (Barna sprang rundt huset.)
• Easka Máze 'bokte' dovden ahte liegganišgođii biila.
• (Først ved Masi kjente jeg at bilen begynte å bli varm.)
• Vázzen gili 'čađa'. (Jeg gikk gjennom bygda.)
• Mánná lei nohkkan 'guovdu' láhtti.
• (Barnet hadde sovnet midt på golvet.)
• Son orui rámbuvrraid 'lahka'. (Han bodde nær butikkene.)
• Sii vihke min 'meaddel'. (De sprang forbi oss.)
• Son lea dovddus 'miehtá' Norgga. (Hun er kjent over hele Norge.)
• Olmmái vujii muora 'njeaiga/njeaigga'. (Mannen kjørte på et tre.)
• Ii lean dilli gállit 'rastá' joga. (Det var ikke tid til å vasse over elva.)

Vanlige pre- og postposisjoner med tidsbetydning er for eksempel ovdal og maŋŋil/maŋŋá. Når de blir brukt som preposisjoner, betyr de "før" og "etter". Som postposisjoner betyr de "rett før" eller "rett etter". Disse har ikke stedsbetydning. Andre pre- og postposisjoner som bare har tidsbetydning er bále, "mens" og gaskan, "midt under".

• Eat dáidde 'ovdal' juovllaid gal fárret.
• (Vi kommer nok ikke til å flytte før jul.)
• Sii eai astta fárret juovllaid 'ovdal'.
• (De har ikke tid til å flytte like før jul.)
• Háliidan diehtit movt sudnuin manai dáhpáhusa 'maŋŋel/maŋŋá'.
• (Jeg vil vite hvordan det gikk med dem i tiden etter hendelsen.)
• Eadneolmmoš muitala morraša birra logi jagi 'maŋŋel/maŋŋá' dáhpáhusa.
• (En mor forteller om sorgen ti år etter hendelsen.)
• Mun berren geargat čuovgga 'bále' muorragurpmiin dáluid lusa.
• (Jeg bør komme meg til husene med vedlasset mens det er lyst.)
• Ferten gávppis finihit dan 'bále' go lea mánnábiigá.
• (Jeg må dra innom butikken mens jeg har barnevakt.)
• Son jugaskii 'gaskan' bargguid.
• (Han begynte å drikke midt under arbeidet.)

Mange pre-/postposisjoner med stedsbetydning, kan også brukes om tidsforhold. Eksempler:

• Báhppa lea 'badjel' čieža jagi orron Leavnnjas.
• (Presten har bodd i Lakselv i mer enn syv år.)
• Heandarat orru mearragáttis 'birra' jagi.
• (Heandarat bor ved kysten hele året.)
• Áiggiid 'čađa' rievddai servodat bivdoservodagas otná ruhtaservodahkii.
• (Med tidene endret samfunnet seg fra veidesamfunn til dagens pengesamfunn.)
• Mus lea oahpahus 'gaskkal' ovtta ja golmma.
• (Jeg har undervisning mellom ett og tre.)
• Mánná oađđá 'gasku' beaivvi. (Barnet sover midt på dagen.)

• Vahku 'geahčái' galggan gápmagiid goarrut.
• (I løpet av en uke skal jeg bli ferdig med å sy skaller.)
• Vahku 'geahčen' galggan gápmagiid goarrut.
• (Om en uke skal jeg sy skaller.)
• Goarrugoađán fas vahku 'geažes'.
• (Når det har gått en uke, begynner jeg å sy igjen.)

• Uhcimus mánáid atne 'miehtá' dálvvi assás biktasiid siste.
• (De minste barna pakket man inn i tykke klær hele vinteren i gjennom.)
• Girjerájus rahppojuvvo diibmu ovccis ja lea rabas gitta čieža 'rádjái' eahkes.
• (Biblioteket åpnes klokka ni, og er åpent til syv om kvelden.)
• Joavku čuojahii ovttas 1978 'rájes' gitta 1983 'rádjái'.
• (Gruppa spilte sammen fra 1978 til 1983.)

Mange vanlige pre- og postposisjoner har verken tids- eller stedsbetydning. Disse er haga, "uten", og de sammenlignende postposisjonenene dáfus, ektui, hárrái, som kan oversettes med "i forhold til/sammenlignet med/vedrørende". Dette gjelder også dihte, geažil, várás, váste, som gjerne har betydningen "på grunn av/ av hensyn til/for", og vuođul som betyr "på grunnlag av".

• Dán áigge ii birge ruđa 'haga' šat.
• (Man klarer seg ikke uten penger nå til dags lenger.)
• Skuvllas lea sámegiela 'dáfus' hirbmat stuora ovddasvástádus.
• (Skolen har et veldig stort ansvar når det gjelder samisk.)
• Muhto nuppe 'dáfus' váilot sámegielat oahpaheaddjit.
• (Men på den annen side er det mangel på samisktalende lærere.)
• Ovddit Sámedikki 'ektui' lea dálá Sámedikkis buoret sámegielgeavaheapmi.
• (Sammenlignet med det forrige Sametinget, er bruken av samisk bedre i dagens Sameting.)
• Min bellodagas lea čielga politihkalaš oaidnu sámi rivttiid 'hárrái'.
• (Vårt parti har et klart politisk syn vedrørende samiske rettigheter.)

• Huksenbargguid 'dihte' son lei šaddan bargat guhkes beivviid.
• (På grunn av byggevirksomheten, hadde hun/han måttet jobbe lange dager.)
• Sus leat ollu golut, ovdamearkka 'dihte' viessoloatna ja biilaloatna.
• (Han/hun har mange utgifter, for eksempel huslån og billån)
• Son logai iežas šaddan eallinagi gillát duon dáhpáhusa 'geažil'.
• (Han sa at han hadde måttet lide hele livet på grunn av den hendelsen.)
• Son lei ferten váldit loana maiddái biilla oastima 'várás'.
• (Han hadde måttet ta opp lån også for å kjøpe seg bil.)
• Olbmot ráhkkanedje geasi 'várás'.
• (Folk gjorde seg klar for sommeren.)
• Eatnamat leat várrejuvvon eanandoalu 'váste'.
• (Området er forbeholdt jordbruk.)
• Seamma vahkkoloahpa leat maiddái eahketkonsearttat buohkaid 'váste' geat dain beroštit.
• (Samme helg er det også kveldskonserter for alle som har interesse for det.)
• Ii sáhte márkanságaid 'vuođul' bargat áššiiguin.
• (Man kan ikke behandle saker på grunnlag av bygdesladder.)

Mange pre- og postposisjoner med steds- eller tidsbetydning, kan også ha en abstrakt eller overført betydning.

• Nieiddažat diggojedje dohkká 'alde/nalde'.
• (Jentene kranglet over dukken.)
• Go boađán fas searaid 'ala/nala', de joatkkán bargguin.
• (Når jeg kommer meg til hektene igjen, fortsetter jeg med arbeidet.)
• Ášši lea beaggán media 'bokte'.
• (Saken er blitt kjent gjennom media.)
• Jus livččii mu 'duohken', de giddešin rájáid.
• (Hadde det vært opp til meg, så hadde jeg stengt grensene.)
• Doppe maid leat čuđiid 'mielde' loddenálit.
• (Det finnes også hundrevis av fuglearter der.)
• Boaresbárdni lávii eatni 'ovddas' gálgat earániid márkanis.
• (Ungkaren pleide å gjøre ærender for mora i bygda.)
• Moattis dagahit máŋgasa 'ovdii'.
• (De få ødelegger for mange.)
• Mii eliimet garra stivrra 'vuolde'.
• (Vi levde under et strengt regime.)
• Doavttir gárttai sága 'vuollái'.
• (Legen ble gjenstand for folkesnakk.)
• Áirasat jienastedje árvalusa 'vuostá'.
• (Representantene stemte imot forslaget.)
• Garra biekkat leat mearkan ahte lea manname dálvvi 'vuostá'.
• (Sterk vind er et tegn på at det går mot vinter.)