Som far kan du ha rett til foreldrepenger dersom du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden starter.
Folketrygdloven er endret fra 1. juli 2009. Nedenfor omtaler vi de reglene som gjelder fra 1. juli 2009. Du finner mer informasjon om reglene som gjaldt før 1. juli 2009, under ”Foreldrepenger ved fødsel” og ”Foreldrepenger ved adopsjon”.
Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, er deler av den samlede stønadsperioden forbeholdt moren, deler er forbeholdt deg som far og deler er til valgfri fordeling mellom dere (felles periode). Nedenfor er det først og fremst dine rettigheter som far som blir omtalt.
Når dere får foreldrepenger ved fødsel, kan dere enten få 100 prosent foreldrepenger i til sammen 46 uker eller 80 prosent foreldrepenger i til sammen 56 uker. Ved adopsjon er stønadsperioden henholdsvis 43 og 53 uker. Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, er 3 uker før og 6 uker etter fødselen forbeholdt mor, 10 uker er forbeholdt far (fedrekvote/ pappapermisjon), og 27/37 uker er til valgfri fordeling mellom foreldrene (fellesperioden). Dette betyr at du som far maksimalt kan få 37/47 uker med foreldrepenger ved fødsel. Ved adopsjon er ingen uker forbeholdt mor, men 10 uker er forbeholdt far (fedrekvote). Fellesperioden er da 33/43 uker. Du som far kan da maksimalt få 43/53 uker ved adopsjon (fedrekvoten inkludert).
Dersom moren før fødselen/adopsjonen har arbeidet mindre enn halv stilling, har du som far ikke rett til fedrekvote. Det betyr at ingen uker er forbeholdt deg, men du kan benytte deg av den felles perioden som er 37/47 uker ved fødsel og 43/53 uker ved adopsjon.
Dekningsgraden (100 prosent eller 80 prosent) gjelder for hele stønadsperioden. Mor og far må derfor velge samme dekningsgrad.
Stønaden utbetales for fem dager i uken. Det utbetales dermed ikke foreldrepenger for lørdager og søndager.
Du må benytte deg av retten til foreldrepenger (både fedrekvoten og den felles perioden) innen barnet fyller tre år ved fødsel og innen tre år etter omsorgsovertakelsen ved adopsjon.
Du som far kan også opparbeide deg rett til foreldrepenger mens mor mottar foreldrepenger.
Du kan få foreldrepenger i opptil 37 uker med 100 prosent dekningsgrad og 47 uker med 80 prosent dekningsgrad ved fødsel og adopsjon. Dekningsgraden gjelder for hele perioden. Du har ikke rett til fedrekvote når mor ikke har rett til foreldrepenger.
Du kan tidligst starte perioden med foreldrepenger seks uker etter fødselen. Når det gjelder foreldrepenger ved adopsjon, kan du starte perioden når du vil. For å få benyttet alle ukene du har rett til, må du senest påbegynne perioden med foreldrepenger seks uker etter fødselen eller adopsjonen.
Det stilles spesielle krav til mor når du skal ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote, se avsnittet nedenfor ”Hva gjør mor når du som far mottar foreldrepenger som ikke er fedrekvote”.
Dersom du er alene om omsorgen for barnet, kan du få foreldrepenger i opptil 43 uker med 100 prosent dekningsgrad og 53 uker med 80 prosent dekningsgrad. Det gjelder både ved fødsel og ved adopsjon. Dekningsgraden gjelder for hele perioden. Dersom mor har mottatt foreldrepenger før du blir alene om omsorgen, kan du få foreldrepenger for den gjenstående perioden.
Dersom dere får mer enn ett barn, forlenges stønadsperioden med fem/syv uker per barn. Dersom dere begge har rett til foreldrepenger, legges ukene til fellesperioden. Når det bare er du som har rett til foreldrepenger, forlenges perioden din med fem/syv uker.
Du kan avtale med mor at du kan avvikle deler av foreldrepengeperioden (fedrekvoten inkludert).
Det stilles krav til mor når du skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Hvor mye du kan få i foreldrepenger, er avhengig av hva mor gjør og om hun gjør det på heltid eller deltid.
Når du skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, må mor enten
Dersom mor etter fødselen/omsorgsovertakelsen arbeider minst 75 prosent av full arbeidstid, kan du få foreldrepenger som er beregnet ut ifra at mor arbeider full tid. Arbeider mor mindre enn 75 prosent av full arbeidstid, blir foreldrepengene dine redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.
Ønsker du å arbeide fulltid for å utsette din del av stønadsperioden, er det et vilkår at også mor arbeider eller studerer på fulltid. Dette gjelder selv om mor ikke har rett til foreldrepenger.
Dersom ingen av punktene ovenfor er oppfylt, har du ikke rett til foreldrepenger ut over eventuelt fedrekvoten.
Du har rett til fedrekvote når både du og mor har rett til foreldrepenger, og mor i tillegg har opparbeidet seg rett til foreldrepenger i en 50 prosent stilling eller mer. Du kan også opparbeide deg rett til fedrekvote mens mor mottar foreldrepenger.
Fedrekvoten kan tas ut når som helst i stønadsperioden. Du kan likevel ikke ta ut fedrekvote de første seks ukene etter en fødsel. Disse ukene er av medisinske grunner forbeholdt moren.
Du kan ta ut fedrekvoten sammenhengende eller benytte deg av fleksibelt uttak (foreldrepenger i kombinasjon med arbeid).
Du må ta ut fedrekvoten innen barnet fyller tre år ved fødsel og innen tre år etter tidspunktet for omsorgsovertakelsen ved adopsjon.
Dersom du ønsker å utsette fedrekvoten, må du sette fram krav om dette før den siste stønadsdagen i den felles perioden.
Når du tar ut fedrekvoten, kan mor velge om hun vil gå ut i inntektsgivende arbeid eller ikke. Når du benytter deg av fedrekvoten, kan dere samlet ta ut opptil 150 prosent foreldrepenger. Det er da en forutsetning at mor arbeider minst 50 prosent.
Dersom du på grunn av egen sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta deg av barnet, kan du søke NAV om å få utsatt uttaket av foreldrepengene/fedrekvoten. I slike tilfeller kan du og mor også søke om at mor skal overta foreldrepengene/fedrekvoten. Det er da en forutsetning at mor har rett til foreldrepenger.
Dersom uttaket av foreldrepenger for det første barnet ikke er avsluttet når en ny stønadsperiode begynner, bortfaller den gjenværende stønadsperioden for det første barnet. Dette gjelder også fedrekvoten.
Både fedrekvoten og den felles perioden med foreldrepenger kan utsettes dersom
Når du ønsker å utsette uttaket fordi du er i full jobb, må du levere en kopi av en skriftlig avtale med arbeidsgiveren din til NAV dersom du er i lønnet arbeid. Dersom du er selvstendig næringsdrivende eller frilanser, må du inngå en avtale med NAV.
Du kan kombinere foreldrepenger/fedrekvoten med arbeid på to måter:
Du kan utsette perioden med foreldrepenger ved å arbeide i en 100 prosent stilling. Dersom du ønsker å utsette foreldrepengeperioden i mer enn 14 dager, må en av dere på forhånd ha tatt ut minst 6 uker med foreldrepenger. Dersom du ønsker å arbeide fulltid for å utsette perioden med foreldrepenger som ikke er fedrekvote, er det et vilkår at også mor arbeider eller tar godkjent utdanning på heltid. Dette gjelder selv om mor ikke har rett til foreldrepenger.
Du kan kombinere delvis arbeid med delvis uttak av foreldrepenger/fedrekvote. Graderte foreldrepenger utgjør differansen mellom en deltidsstilling og en 100 prosent stilling. Uttaket av foreldrepenger reduseres i forhold til omfanget av arbeidet slik at uttaket fordeles utover et lengre tidsrom. Det samlede beløpet du får utbetalt, er det samme som om du velger fullt uttak av foreldrepenger. Det er ingen nedre eller øvre grense for hvor mye/lite du kan arbeide, eller hvor lenge du kan benytte deg av dette. Graderte foreldrepenger kan dere ta ut samtidig eller hver for dere. Ved samtidig uttak kan ikke foreldrepengene utgjøre mer enn 100 prosent til sammen. Dersom du ønsker å arbeide deltid og motta delvis foreldrepenger som ikke er fedrekvote, er det et vilkår at også mor arbeider tilsvarende den prosentandelen som du ønsker å få i foreldrepenger. Dette gjelder selv om mor ikke har rett til foreldrepenger.
Du kan benytte denne ordningen opptil tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Du må søke skriftlig om foreldrepenger. Dette gjelder selv om du får full lønn fra arbeidsgiveren din i stønadsperioden. Du søker om foreldrepenger/fedrekvote på blanketten "Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon" som du finner under Skjema og vedlegg i høyremenyen. Her finner du også informasjon om hvilke vedlegg / dokumentasjon du må legge ved søknaden om foreldrepenger. For at NAV skal kunne beregne hva du skal få, er det i tillegg nødvendig at arbeidsgiveren din fyller ut blanketten "Inntekts- og skatteopplysninger for arbeidstaker".
Arbeidsgiveren din kan søke om refusjon fra folketrygden dersom han/hun utbetaler full lønn til deg i permisjonstiden. Dette gjøres ved at han/hun på inntekts- og skatteopplysningsblanketten krysser av for at han/hun krever foreldrepengene utbetalt til seg. Du som arbeidstaker må likevel sende egen søknad om foreldrepenger for at arbeidsgiveren din skal få refusjon.
Du får ikke ytelser for lengre tid tilbake enn tre måneder før det tidspunktet du søkte. Dette regnes fra tidspunktet for det sist framsatte kravet fra deg eller arbeidsgiveren din. Søker en av dere senere, blir utbetalingsperioden tilsvarende forkortet.
Søknaden sender eller leverer du til NAV-kontoret ditt.
Du må søke skriftlig. Du må levere en skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiveren din om hvor mye du skal arbeide (stillingsprosenten), og hvilken periode du skal arbeide for å utsette eller gradere uttaket av foreldrepengene. Du kan benytte blanketten "Avtale om gradert uttak/utsettelse av foreldrepenger”,som du finner under Skjema og vedlegg. Her finner du også informasjon om nødvendig dokumentasjon som du må legge ved søknaden om foreldrepenger.
Dersom du er selvstendig næringsdrivende, inngår du en avtale med NAV om hvor mye og hvor lenge du skal arbeide. Du kan benytte blanketten "Avtale om gradert uttak/utsettelse av foreldrepenger” som du finner under Skjema og vedlegg. Her finner du også informasjon om nødvendig dokumentasjon som du må legge ved søknaden om foreldrepenger.
Det er viktig at du søker i god tid før du begynner å arbeide for ikke å miste stønadsdager. Dersom du skal utsette fedrekvoten, må du huske å søke om dette før den siste stønadsdagen av den felles perioden for deg og moren til barnet. Hvis du søker senere enn den datoen, mister du stønadsdager.
Søknaden sender eller leverer du til NAV-kontoret ditt.
Dersom du ikke har rett til foreldrepenger, kan du få engangsstønad
Datoene gjelder for 2010.
Jan
|
Feb
|
Mar
|
Apr
|
Mai
|
Jun
|
Jul
|
Aug
|
Sept
|
Okt
|
Nov
|
Des
|
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
13.*, 25., 27. og 29. | 3.*, 15.*, 24. og 25. | 1.*, 3.*, 15.*, 24., 26. og 31. | 8.*, 14.*, 23., 28. og 30. | 5.*, 14.*, 25. og 28. | 1.*, 3.*, 15.*, 23., 25. og 30. | 5.*, 14.*, 23., 28. og 30. | 4.*, 13.*, 25. og 27. | 1.*, 3.*, 15.*, 23., 28. og 30. | 5.*, 13.*, 25., 27. og 29. | 3.*, 15.*, 24. og 26. | 1.*, 3.*, 9.*, 15., 17., 21. og 23. |