Sámegillii

Samisk skolehistorie-1 Bokmelding i tidsskriftet Sámis nr. 3,april 2006

Harald Gaski:

Litt av hvert om samisk skolehistorie

Jeg har lest mange svært interessante fortellinger om samenes skoleerfaringer i den ganske nylig utkomne boka Samisk skolehistorie 1. Boka som har nesten 450 sider dekker likevel ikke mer enn en liten del av den historia som redaktørene ønsker å presentere. Derfor er det planlagt i alle fall et par bøker til i serien, men her er, som med alle andre samiske prosjekter, problemet hvor man kan finne penger til å fortsette innsamlingsarbeidet og utgivelsene. Det er på mange måter svært imponerende arbeid som redaktørene har gjennomført, og som en av artikkelforfatterne også undrer seg, er det merkelig at det ikke er forska og skrevet mer om samisk skolehistorie. Det finnes til en viss grad skjønnlitterære tekster som behandler emnet, men ellers er det ikke skrevet mye om skoletida.

I denne boka har ikke redaktørene tatt med fiksjonstekster, men heller latt folk sjøl fortelle - og skrive - hvordan de minnes skoletida. Det er fortjenstefullt arbeid, for ofte er det nettopp folks daglige erfaringer som forblir ufortalte, og vi hører og leser heller masse statistikker og undersøkelser og vitnemål fra offentlige kilder. Delvis er det også med i denne boka, men det som blir igjen hos leseren er likevel mer følelsen av å ha blitt kjent med noen folks skoleopplevelser, og hørt saker slik de sjøl har forstått dem. Derfor kan det noen ganger ha hendt at historiske opplysninger og folks fortellinger ikke faller helt overens, noe som i seg sjøl ikke er bra når bokas navn er skolehistorie. På samisk er historie et fag der man venter å finne sannheten i forhold til ei fortelling som er sann i forhold til det mennesket som forteller, uten at man påstår at det er historisk holdbar kunnskap.

Boka er begrensa til bare innbyggere på norsk side, noe som i seg sjøl er helt greitt. Som redaktørene sjøl også sier, emnet er så stort og vidt at det ville være et eget forskningsprosjekt som ville kreve nordisk finansiering dersom man skulle skrive alle de nordiske lands samiske skolehistorie. Slik som situasjonen er nå, synes hele bokserien å være opp til noen få folks initiativ, noe som sjølsagt er et prisverdig tiltak av dem, men spørsmålet til samiske skolemyndigheter og forskningsinstitusjoner er likevel om ikke dette prosjektet hadde fortjent og trengt et utvida faglig og økonomisk grunnlag? Resultatet til nå viser likevel at det er mye å hente - og fortelle - fra samenes erfaringer i Norges offentlige skoler bare i den tida som folk som ennå er i live kan huske.

Sjøl om redaktørene forklarer hvordan de har delt opp og planlagt arbeidet både til nå og framover, så tror jeg at det ville vært nyttig for hele prosjektet at det hadde vært ei styringsgruppe som man kunne diskutert med om utforminga av prosjektet og redigering av bokutgivelser. Med det ville man kunnet oppnå en strammere struktur på den måten at hvor man skal plassere artiklene og hvilke skrifter som skal utgis samla. Slik som boka er nå, kommer det litt for klart fram at alt som redaktørene har fått mellom hendene, har kommet med i boka. Derfor kan leseren sitte igjen med et nesten altfor allsidig bilde der man skulle vente at redaktørene ryddigere hadde forklart og delt inn etter emner, områder og språk. Man må også nevne at i boka er det brukt mange språk, både samiske og norske.

(Oversatt av Svein Lund)

Samisk skolehistorie 1
Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi
Svein Lund et. al (Red.)
Davvi Girji 2005, 446 s.


Samisk skolehistorie - startsida