Sámegillii 
In English
10. del - trykt i Min Áigi 25.01.2008
Kjenner du samisk skolehistorie?    
Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt. Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.
I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der. Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen. |
– Aldri. Jeg husker bare en gang da ei lærerinne sørfra spurte om vi kunne si noen ord på samisk, så hun fikk høre hvordan språket hørtes ut.
. (Fra Sør-Varangers samiske skolehistorie, SSH-2)
 |  |
| Sarnes internat er forlengst nedlagt og står til forfalls, men står som et monument over Magerøyas skolehistorie. (Foto: Svein Lund) | Kokelv skole, 2007. Skolen er bygd på 1950-tallet (Foto: Svein Lund) |
På skolen lærte vi ingenting om oss sjølve. Bare i geografi var det litt om reindriftssamane på Finnmarksvidda. På andre sida var det svært mye om Oslo. Første gongen eg kom til Oslo kjentest det som om eg kjente byen frå før, så mye hadde vi lært om han. Vi lærte om eit heilt anna liv enn vårt eige. Heile skolen var laga til slik at vi skulle sjå opp til det som var langt borte.
Vi lærte oss å skjemmest fordi vi ikkje var slik vi skulle vere. Eg hugsar at barna ikkje fortalte andre korleis det var heime. Bare dei som var litt meir velståande fortalte at dei hadde klesskap, slik som vi hadde på internatet. Eg svarte at vi hadde ikkje klesskap, men vi hadde «spedstálle». Dei andre forsto ikkje kva det var, det var vår samiske tilpassing av ordet «pidestall». Vi hadde to slike skap som nokon sørpå hadde sendt nordover til oss etter krigen, saman med forskjellige andre møbler.
Den eldste bror min fortalte at han blei nekta å snakke samisk på skolen. Sjølv har eg aldri opplevd eit direkte forbod. Eg kan ikkje seie eg opplevde direkte overgrep på skolen. Det var meir indirekte, med at ein som barn måtte ta avstand frå sitt eige. Ingenting blei sagt direkte, likevel var meldinga klar nok; det som var vårt var ikkje noko verdt.. ...
Skolen fjernet oss fra våre frender. Geografiboka fortalte om badjeolbmot, hvor de holdt til, hva de levde av, og om deres flytting til og fra vinterlandet, eller var det til sommerlandet. De var liksom sløret inn i en eksotisk dis, som jeg ikke riktig kjente.
Jeg lette på de andre sidene, forsøkte å lese mellom linjene om sommerlandet til badjeolbmot. Ikke ett ord om oss, ikke ett ord om at det var mennesker langs kystene, på øyene som også var samer. Og jeg ventet på lærerne, men heller ikke de sa noe, de skulle jo vite. De visste jo om oss. De visste om våre frender fra viddene, og i den samme merkelige fremmede disen fortalte de.
Hvor var vi? Fantes vi ikke? Var det kun flyttsamer og ingen andre samer? Var vi bare fiskere, småbrukere, snekkere, industriarbeidere og anleggsarbeidere? Var det ingen forskjell, eller forsøkte de å skjule, fortie om noe jeg avgjort visste var annerledes? Skoledagene var langt flere enn hjemmedagene, så sjelden fikk man anledning til å få svar. (Ingunn Utsis fortelling, SSH-2)
- ... Sånn var det da. Alle lærerne var norskspråklige og ble sett opp til. Vi hørte ikke at det vi lærte hjemme var læring på noe vis. Hjemme var hjemme og skole var skole. Når jeg sto opp om morgenen dro jeg fra hjemmeplaneten til skoleplaneten. Raketten som vi reiste med hadde ikke plass til andre enn barn. Og en voksen enda – sjåføren. Raketten som jeg reiste med var skolebussen. Den flyttet oss mellom planetene. Foreldrene og lærerne snakket ikke sammen. Læreren bare fortalte dem om vi kunne norsk eller ikke. Jeg lærte veldig fort og klarte meg på norsk. Samisk ble hjemmespråk som hang igjen på 7-års-nivå. Jeg turde ikke å skulke skolen heller, for mor kunne ikke lese og skrive verken norsk eller samisk, ikke engang såpass at hun kunne ha skrevet melding til skolen. Jeg lærte å skjemmes. ... (Solbjørg Ravnas fortelling, SSH-2)
- – Livet mitt har vært fiske, og jeg kan ikke si at jeg har lært noe på skolen som har vært til nytte i mitt eget arbeid. Ingenting. Det jeg trengte å kunne måtte jeg sjøl lære meg av eldre folk.
(Bjørn Mathisens fortelling, SSH-3)
 | Kautokeino nye skole og internat - rett etter at det var ferdigbygd på slutten av 1950-tallet. (prospektkort) |
Dengang var det anna pedagogikk enn no. Det var svært liten munnlig samtale i klasserommet. Vi brukte å lære uttrykk utanat. Den munnlige forteljartradisjonen, som for meg var svært verdifull da eg var liten, den blei ikkje brukt i skolen.
Når vi kom til skoletimane var det sånn monoton røyst. Vi måtte skrive av det som læraren skreiv på tavla. Først forsto vi ikkje så mye, men sjølv etter at vi byrja å forsto hadde vi ei kjensle av at dette ikkje gjaldt oss. Vi kjente ikkje til det livet som var i bøkene. Vi hadde ikkje referanse til det som læraren underviste, det var ei anna verd. Vi brydde oss ikkje, da det ikkje angikk oss som menneske.
Om morgonen og kvelden måtte vi synge. Det var alltid frå samme boka. Eg hugsar ikkje kva ho heitte, Norsk Skolesangbok eller noko slikt. Vi sto og sang. Alt var bare på norsk, også salamane. No hugsar eg ikkje ei einaste salme eller sang som vi sang.
For oss var der viktigare det som skjedde utafor skoletimane. Skolen var ein fryktelig stor bygning, den var ferdig bygd eit par år før eg begynte. Eg trur at dette store bygget påverka elevar og lærarar - det var som ein ny æra, med enno meir fornorsking. (Klemet I. Hættas fortelling, SSH5)
 | Fra Grensen skole, 1959/60. (Foto: Åse Frøysadal) |
Barnas erfaringsbakgrunn er svært liten når de møter opp i l. klasse. Ja, en kan si at de vet minimalt om verden utenfor heimen. Deres verden består av mor, far, søsken og naboer. De fleste av dem har kanskje hatt en kirkestedstur, men biler, busser og trikker, tog og fly, større bygninger, kino og teater er mer eller mindre uvirkelige begreper for dem.
Sammenlignet med andre sjuåringer er deres ordforråd på morsmålet lite. Noe bedre er det jo for de samisktalende barn som bor på Kirkestedet, men selv der er det språklige grunnlaget svakt.
Det er jevnt over barnerike familier, og det blir vel som oftest ikke tid til å svare på barnets "hvor" og "hvorfor". Barnets trang til å spørre dabber kanskje av etter hvert. En må også huske på at radioen ikke bringer samebarn noe særlig. Alt er uforståelig for dem. De kvikkeste lærer nok ord i forbindelse med f.eks. værmelding og dagsnytt, — ord som blir gjentatt flere ganger hver dag. Barnetimen er uforståelig for dem langt opp i klassene. Kort sagt: Barna har stort sett ikke annet med seg når de begynner på skolen enn erfaring fra heimemiljøet, noe som for så vidt ikke er av liten verdi. Der hvor heimemiljøet er fattig, har barna et spinkelt grunnlag når de møter opp i l. klasse.
De første dagene går med til å vise l. klassingene rundt på skolen og internatet. Alt er nytt. Hva er kritt? Hva er svamp? Hva er klosett? Hva er dusj? — Alt må vises fram og forklares. De fleste har aldri sett slike ting før. (Kari Meløys fortelling, SSH-1)
Her finner du alle artiklene i serien:
28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden
Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside