17. del - trykt i Ávvir 10.09.2010

Kjenner du samisk skolehistorie? Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt. I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen. Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene. I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der. Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Gud forstår ikke samisk

Den første mektige forkjemperen for fornorsking var Peder Krog. Han var biskop i Nidaros, som dengang omfatta hele Trøndelag og Nord-Norge. Det var i hans tid at kongen og Misjonskollegiet i København satte i gang ei storstilt misjonæring og opplæring på samisk, under ledelse av Thomas von Westen. Men dette arbeidet motarbeida biskopen, som erklærte at han ikke trodde på "den lykkelige omvendingen av lappene og finnene gjennom den nylig gjennomførte katekisering".

Katekismen var mange år blant de viktigste lærebøkene, og ofte måtte samiske elever lese denne på norsk. (Porsanger museum)

«Det finske Sprog mest muligt kasseret»

I perioden 1743–73 hadde biskopene et positivt syn på samisk, men hele tida var det innflytelsesrike personer i statsforvaltninga med motsatt syn. Blant dem var Gunder Hammer, amtmann i Finmarkens amt, som i 1758 sendte misjonskollegiet et forslag om sameungdommens undervisning og konfirmasjon. Han mente denne burde foregå på norsk og at prestene burde nekte å konfirmere dem som ikke hadde lært sin kristendom på norsk. Også flere prester og misjonærer hevda det samme, blant dem prost Hans Frugård i Alta, som sendte misjonskollegiet et forslag om at «det finske (samiske) Sprog mest muligt maatte blive kasseret». For mange av misjonærene hang nok dette synet sammen med at de sjøl ikke hadde klart å lære seg samisk, slik de i perioder hadde vært pålagt. Amtmann Christen Heiberg og prost Christopher Garmann foreslo at samene burde nektes å gifte seg så lenge de ikke hadde lært norsk.

I 1774 blei bispesetet overtatt av dansken Markus Frederik Bang, som var en uforsonlig motstander av samisk språk og uttalte at Gud ikke hører bønner på samisk. Han sørga for at Seminarium lapponicum blei nedlagt ved en kongelig resolusjon i 1774, der det heter: «... Seminarium lapponicum er opphevet, hvorimod det norske Sprog skal indføres blandt Lapperne, og de unge tilholdes at lære deres Kristendom paa Norsk». Bang gikk så hardt inn for at all undervisning skulle være på norsk (dansk) at han refsa prester og misjonærer som fortsatte å bruke samisk i sine menigheter og innskjerpa at den kongelige «Befaling om at den finske Ungdom tilholdes at lære deres Christendom paa norsk, vorder efterlevet».

Biskop Johan Christian Schønheyder var en av de hardeste motstanderne av samisk språk (Foto utlånt av Nidaros bispedømme)

"Disse uopdragne mennesker"

Bangs etterfølger som biskop, Johan Christian Schønheyder, var like uforsonlig mot samisk språk. I en beretning han sendte kongen 18. desember 1790 skriver han: «Siden det Kongelige Reskript af 3. november 1774 hvorved Seminarium Lapponicum blev ophævet, er det og bør være vedtaget, at det er spildt og forgieves Arbeide, at give Lapperne Underviisning i Christendommen og øvrige dermed forbunden Dyrkelse i deres eget Sprog. Thi Sproget selv er aldeles ubrugt og uvant til aandelige Ideer, indskrænket til de sandselige og faa Ting hvormed disse uopdragne Mennesker i deres indskrænkede Brug af Naturen og Menneskelighedens Kræfter, behielpe sig.» Skylda for at det sto så dårlig til med opplysning og kristendom blant samene la han på «det forhadte Sprog, som holdt Dyrkelsen og Religionsundervisning borte fra dem» og han kritiserte prestene som «af undskyldelig Forfængelighed havde fattet Kjærlighed til det lappiske Sprog».

Tidlig på 1800-tallet svingte pendelen igjen og med prestene F.W. Deinboll og N.V. Stockfleth som drivkrefter blei samisk styrka som undervisningsspråk i hele første halvdel av 1800-tallet.

Men fornorskingsforkjemperne hadde på ingen måte gitt seg, og Stockfleth måtte tåle mange harde angrep på sitt arbeid. Et eksempel er et anonymt innlegget som blei tatt inn i Tromsø Tidende nr. 73-1840: «At der nu ydes det finske (lappiske) Sprog Opmerksomhed skyldes ene og alene den Mand, som har opofret sig for dette nomadiske Folkeslag; men det politiske Rigtige af denne Regjeringens Fremgangsmaade betvivles af Mange, ligesom Naturen selv taler imod Nytten af at opretholde et Sprog, der kun tales af Mennesker som have den største Modbydelighed for at blive fastboende skatteydende Borgere.»

"Kun norskfødte skolelærere"

Fra midten av 1800-tallet vippa det igjen over. Ei av drivkreftene nå var prosten Julius Aars i Alta. Som stortingsrepresentant reiste han forslag om oppretting av såkalte overgangsdistrikter, der undervisninga også for samer og kvener skulle foregå på norsk. Samtidig reiste fornorskerne kampen for å få lagt om lærerutdanninga i Nord-Norge, som til da hadde lagt stor vekt på utdanning i samisk og kvensk og på rekruttering av samiske og kvenske lærere. På slutten av 1850-tallet skreivfogd Martinus Drejer i Tromsø til bestyrer Fredrik Hvoslef ved Tromsø seminar:
" ... Med Hensyn til Skolelærerne maa man derfor atter optage det allerede i Misjonstiden omtvistede Spørsmaal, om det er Skolelærere af norsk Fødsel, men som have lært det finske Sprog, eller Skolelærere af finsk Fødsel, der have tilegnet sig det norske Sprog, til hvilke Finnernes Undervisning bør betroes i de Præstegjæld nemlig, der benævnes Overgangsdistrikter, og hvor Finnernes Sprog allerede er sterkt paavirket af det norske, og hvor det finske Sprog paa Grund af Finnernes Forhold til den sammenboende Normand er sin Undergang nær. Det, hvorpaa Spørsmålets Afgjørelse afhænger, er formentlig den Sikkerhed, som man vil faa for at det norske Sprog ikke bliver gjort til en Gjenstand, som det paalagdes Finnerne at foragte, eller som det forbydes dem at benytte. ...

Det bør formentlig derfor opstilles som en ubetinget Regel at, kun norskfødte Skolelærere eller kun Folk, der ere norskfødte og som ere det finske Sprog mektige, beskikkes som Skolelærere blandt Finnerne i Overgangsdistriktene."

På bakgrunn av dette skriver Hvoslef videre til Stiftsdireksjonen. Han tar noen reservasjoner, men støtter hovedlinja med at det bør vere norske lærere for samiske elever. Seinere blei Hvoslef sjøl biskop og dermed medlem av Stiftsdireksjonen, som fra 1862 til 1880 vedtok stadig strengere språkinstrukser som skulle sikre overgangen fra samisk til norsk som undervisningsspråk.

Fredrik W. Hvoslef (Foto: Claus Knudsen / Riksarkivet)

Hadde man et valg?

Det er i seinere tid hevda at man i denne tida ikke hadde noe valg, men måtte undervise på norsk på grunn av mangel på samisktalende lærere og på samiskspråklige læremidler. Dersom man går til kildene ser man derimot at det var en klar politikk for å hindre samer i å få lærerutdanning, for å skifte ut samiske lærere med norske og for å hindre trykking av samiskspråklige skrifter. Når det i tillegg var nødvendig hele fire ganger å lage instrukser for å sikre at norsk blei undervisningsspråket, tyder alt på at det hadde vært fullt mulig å velge en annen politikk, der samiske lærere kunne undervist samiske elever på samisk med samiske lærebøker.

Og da hadde kanskje språksituasjonen i dag vært en helt annen.

Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside