Sámegillii 
In English
Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund
23. del - trykt i Ávvir 14.01.2012
Kjenner du samisk skolehistorie?    
Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt. Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.
I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der. Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen. |
Detta e et personlig brev
fra foreldran tel to gutta
tel guttan sin skoledirektør.
Det e fordi vi e oppgitt - og motlaus
Brevet e ikkje så mykje for å oppnå nokka
som det e for å fortelle korsen det har føltes å være oss
og korsen det har vært for ungan våres
å være de som aktivt starta saka
då de ba sine foreldre om samiskundervisning
og seinar har de sett passivt korsen det har gått.
Vess du synes vi virke bitter
overse det og husk
at vi gjerne ser at ungan våres
seinare ska sleppe å føle bitterhet og oppgitthet
...
Sånn gjekk tre år
guttan sine første tre år på skolen.
I fjor kom dæm tel foreldran i ærlig informasjonssøken:
- E de på universitetet main kain lære samisk?
Då e jo vi blidd gammel eller vi ikkje går der.
Og guttan sin reaksjon på retten til samiskopplæring:
Jammen, då begynne vi berre no, då.
De va i fjor.
Ka gjør foreldre da?
Egentlig burde ikkje foreldre eller gutta trenge å gjøre nokka.
Skolan burde gå ut med tilbud.
Main gjør 'kje nokka for å få norskopplæring
men så e det jo heller ikkje her snakk om norsk!
Og då blir jo saken forskjellig!
Ei vekka før skolestart no i år
ringte Skånlandforeldra sett skolekontor.
Kor hen står saka no? Skolen begynne på mandag.
Nytilsatt skolesjef, hyggelig å positiv, måtte undersøke først.
Det skjønte faktisk vi og.
Vi undra. Ligg saka måtru hos skoledirektør.
Vi følte: Ingen veit nokka å fortelle oss.
Ingen synes å være dein som har ansvar.
(SSH5-tillegg)
Ei uke etterpå starta samiskopplæringa.
Vi var mødre og fedre fra fire familier. Vi ville at barna våre skulle lære samisk, og derfor kom vi sammen og skrev et brev til skolesjefen i Nordreisa. De eldste barna hadde gått på skolen et par år, de fleste gikk ennå i barnehagen. Brevet sendte vi den 6. september 1990. ... Vi skrev til kommunen og spurte om noen skoler i Nordreisa ga undervisning i samisk, og hvilke rettigheter barna hadde til undervisning i og på dette språket.
– Det er bedre å spørre enn å fortelle, mente Helfrid, og tre uker etterpå fikk vi et svar. Vi leste det på en slik måte at det i første omgang tok motet fra oss.
 | Etter møtet med skoledirektøren inviterte Ragnhild Enoksen andre foreldre til å gå sammen for å få samiskundervisning i Nordreisa. |
– Ingen av skolene i Nordreisa gir undervisning per dags dato i samisk, skrev pedagogisk konsulent hos skolesjefen, og fortsatte med å sitere grunnskolelovens paragraf 7, før hun slo fast at Nordreisa kommune ikke hadde gjort noe vedtak om å regne seg som samisk distrikt, og dermed var ikke kommunen pliktig til å gi undervisning i samisk som morsmål. Hun svarte også at skolen kunne gi undervisning i samisk som fremmedspråk, som valgfag, hvis den hadde kompetente lærere i faget.
Vi sturet i et par uker over svaret, før Helfrid pekte på at vi ikke måtte ta det så ille, for her sto det også at vi kunne søke skolestyret om at barna skulle få undervisning i samisk som andrespråk, og skolen eller skolestyret bestemmer om andrespråket skal innføres fra første eller andre klassetrinn. Det punktet måtte vi få avklart litt nærmere. ...
Jeg kan huske at hun kom litt nedslått til meg etter en samtale med pedagogisk konsulent. Skolene i Nordreisa hadde verken elever nok eller lærere for å begynne med samisk, men vi kunne jo bare søke..
(SSH-2)
I første halvdel av 1990-talet hadde to foreldrepar på Hasvik fremma ønske om samiskundervisning for barna sine, som da var på småtrinnet. Likevel måtte desse elevane gå gjennom heile grunnskolen utan å få ein time samisk.
Det har vore tilløp til samiskundervisning i to periodar, midt på 1990-talet og 2003–2005, med to forskjellige lærarar. Begge hadde samisk som morsmål, men inga utdanning for å vere samisklærar. Begge flytta bort frå kommunen forholdsvis kort tid etter at samiskundervisninga var kome igang. ...
Det kan nok vere vanskelig å få samisklærar til kommunar som Hasvik. Men kommunen sin innsats for å få tak i lærar har heller ikkje vore imponerande. Nokre gongar hadde dei forsøkt å annonsere etter samisklærar i om lag 20 % stilling. Sidan ingen kan leve av det, var det sjølvsagt heller ingen som meldte seg. Eg fikk høre at lærarar ved ein av skolane hadde reagert på at det ikkje blei gjort meir for å få samisklærar. Dei hadde sagt at dei meinte skolen kunne bli juridisk ansvarlig for å ikkje å gi samiskopplæring når foreldra kravde det.
(SSH3)
 | Samiskelevane i Breivikbotn spelar «leavgaspeallu». Frå venstre Susanne Hansen, Inger Lise Pedersen, Benedikte Gamst og Thomas Hansen. (Foto: Svein Lund) |
På slutten av 1980-talet tok foreldra i Spansdalen for alvor opp kampen for eit betre tilbod for dei samiske elevane. Først kom det i gang undervisning i samisk som andrespråk. Men foreldra var ikkje nøgde med det. Dei ville ha eigen skole i Spansdalen, anten som ein lokal grendeskole eller ved å få Sameskolen for Troms til å etablere seg her. Denne hadde da vore i provisoriske lokale i Målselv, men foreldra hadde planar om nybygg. Både dei samiske foreldra og Lavangen kommune engasjerte seg for at sameskolen skulle bli flytta til Spansdalen eller Fossbakken. Men det blei likevel avgjort å bygge Sameskolen i Målselv, og ingen av foreldra ønskte å sende ungane på internat. Foreldra ville no primært ha grendeskole i Spansdalen. Om ikkje det gikk, ville dei ha skilt ut eigne klassar ved sentralskolen, der dei samiske elevane skulle få undervisning i og på samisk.
 | Bilde laga av elever ved Lavangen sameskole (Foto: Svein Lund) |
I 1992 søkte foreldra til barn i 1.–4. klasse om at dei skulle få undervisning i og på samisk. Skolesjefen i kommunen, Johan Lyngstad, var positiv til søknaden og gjorde sitt beste for at dette skulle komme i gang. Skolestyret slutta seg til skolesjefens innstilling. Det gjorde derimot ikkje formannskapet, som gikk inn for å avvise søknaden fullstendig, grunngitt med at Lavangen ikkje hørte til forvaltningsområdet for samisk språk, og at elevane her derfor ikkje hadde nokon rett til opplæring på samisk. I kommunestyret syntest fleirtalet dette blei for drygt, og vedtok i staden eit kompromiss: «Kommunestyret tar til etterretning skolestyrets vedtak om igangsetting av forsøksprosjekt med undervisning i samisk. Det skal likevel presiseres at det ikke er avsatt midler på kommunalt langtidsbudsjett for å fortsette slik undervisning ut over forsøksperioden.»
Dette kunne ikkje foreldra godta, og dei sendte eit rasande brev til kommunestyret, der dei avslutta med:
«Hvis ikke kommunestyret endrer sitt vedtak, vil vi som foreldre iverksette følgende:
– Nekte å sende barna på skolen fra skolestart med de følger dette får
– rette krav om egen skole/skolekrets
– gå rettens vei»
Kommunestyret endra ikkje vedtaket sitt, men dei hadde fått ei kraftig åtvaring om at her fikk dei slutte å snakke om forsøk. Foreldra ville aldri godta noko mindre enn eit permanent tilbod. Samme hausten blei så den første samiskklassa sett i gang.
Dette var fire eksempel fra kommuner der foreldre til sist klarte å få igang samiskopplæring. Under arbeidet med samisk skolehistorie har vi hørt mange tilsvarende fortellinger. I tillegg kommer kommuner der samiskundervisninga aldri har kommet igang, trass i ønske fra elever og foreldre. Etter det vi kjenner til har det ennå ikke vært noen sak for retten der foreldre har anmeldt kommunene for brudd på opplæringsloven når elevene ikke har fått de rettene de har krav på.
Her finner du alle artiklene i serien:
28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden
Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside