In English Sámegillii

Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

24. del - trykt i Ávvir 21.01.2012

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.
Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.
Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Motvilje og fravær

Så lenge det har vært skole i samiske områder, så synes elevene her å ha hatt større fravær enn i andre deler av Norge. Fraværet kan ha mange årsaker: fattigdom, sjukdom, lange avstander, at foreldrene trengte barnas arbeid hjemme og at barna ikke hadde lyst å gå på en skole der de ikke lærte noe nyttig, og kanskje ikke lærte noe i det hele tatt, siden skolen var på et fremmed språk. Det er til og med skrevet ei bok om fraværet til nord-norske elever på 1800-tallet; Edmund Edvardsen: Den gjenstridige almue, og en student har skrevet hovedfagsoppgave med tittelen «Nordnorsk skulk og vestlandsk skoleglede». Disse utdraga forteller litt om årsakene til denne forskjellen.

"Mangel paa klær, skotøi og mat"

Einar Bergland, som er fra Ballangen og også har vært lærer der, har undersøkt gamle skoleprotokoller i de markesamiske områdene i Ballangen. Ut fra dette har han skrevet en artikkel som vi her gjengir utdrag av:

De protokollene som er nyttet, gjelder for elever ved 4 bygdeskoler i perioden 1914 -24. ...
Merknadsrubrikkene har med mange uttalelser om fravær grunnet mangel på klær, sko og mat. Jeg tar med noen av dem for å illustrere: «Forsømmelsene i første uke skyldes mangel paa klær, skotøi og mat». I dette spesielle tilfellet var hele 11 av 23 elever fraværende på grunn av mat- eller klesmangel. Ni elever var ikke til stede i det hele tatt i den første veka av vinterskolen. Den neste merknaden gjelder en enkelt elev ved en annen skole: «Nr. 16 N. N. har ikke søkt skolen på 8 uker. Det skyldes at hans forældre lever i stor fattigdom og klarer ikke at forskaffe klær og mat for sig og sine. Desuten har huset vært hjemsøkt av megen sygdom.» Det var ikke uvanlig at elever var borte hele skoleturen, dvs. 4 veker, fordi det skortet på mat eller klær. ...
Lærerne kjente som regel godt til forholda rundt om i heimene, fordi de sjøl, og skolen, var i lokalmiljøet. De visste om fattigdommen og kunne ikke annet enn å godta kles- og matmangel som gyldig fraværsgrunn. ...

Sykdomsårsakene er det egentlig vanskelig å si noe eksakt om. fordi disse sjelden er spesifisert i protokollene. ... I slike tilfeller refererer lærerne gjerne legeerklæringene. Vi skal se to eksempler på slike erklæringer: «N. N.'s datter R kan paa grund av sygdom ikke søke skolen i vinter.» «N. N.'s datter L kan paa grund av sygdom ikke søke skolen i høst.» Vi undres på hvilke sykdommer disse elevene har hatt når de har måttet være borte så lenge. Det kan ha vært den uhyggelige folkesykdommen, tuberkulosen. Den gjorde på den tida store innhogg i mange familier i Ballangen kommune, og i landet for øvrig. ...

Gammelt klasserom fra Ballangen utstilt på Ballangen museum
(Foto: Svein Lund)

Flere steder i protokollene går det klart fram at dårlige kommunikasjoner var årsak til skolefravær. Her bare: «første uke var der forsåvidt ingen skole, da føret var slik at det var aldeles umulig å komme over elvene.» Eller: «2., 3. og 4. december blev ingen skole paa grund av at isen paa Grundvandet var saa svak at læreren ikke kunde sende nedover skoletøiet fra Sjaafjeld.» Skoletøyet, som beslo av kart- og bokkiste, måtte læreren ha med fra den ene skolen til den andre. ... Ikke sjelden fikk skolebarn fravær, fordi de måtte arbeide heime. De måtte gjøre forefallende arbeid i fjøs og bolighus, eller de måtte hjelpe til med å få grøda under tak. Det var ikke uvanlig med stort fravær under potetopptakinga om høsten. I ett tilfelle var f. eks. hele 8 av 13 elever ikke til stede i det hele tatt den første veka. ...
Det er utvilsomt mange fraværsårsaker som ikke kommer til uttrykk i en skoleprotokoll. Skoletrøtthet f. eks. sies det ingenting om. Skolen for ca. 80 år sia var i større utstrekning enn dagens skole et sted der barna skulle sitte stille og følge med. Det ble lagt stor vekt på hukommelse og utenatlæring. Det var en bokskole med en virksomhet som var svært forskjellig fra det arbeidet som foregikk rundt om på gardene. Skoletida var ikke lang, men for de fleste elever var det hardt nok mens det sto på. Skolegangen ble for dem i ikke liten grad forbundet med tvang. I tillegg kom så skolevegen som for mange barn var uvanlig slitsom på grunn av lange og til dels uframkommelige strekninger gjennom skog, over myrer og elver. Vi skal også huske at for alminnelige mennesker var det ikke nødvendig med mye skolegang for å klare seg i livet. Vegen til høgre utdanning var stengt for disse menneskene. For folk født i små kår var det bare en mulighet, nemlig å bli kroppsarbeidere. De kunne derfor spørre hva hensikten var med å gå på skolen hver dag. (SSH-5)

Advarselsliste på samisk

I eldre tid var det ei ordning med skoletilsynsmenn, som blant annet skulle holde tilsyn med at barna kom seg på skolen. Når læreren så at en elev ikke møtte, sendte han skoletilsynsmannen hjem til foreldrene for å undersøke saka. Han fikk da med seg et skjema kalt «Advarselsliste», der læreren hadde fyllt ut med barnets og foresattes navn. Tilsynsmannen skulle så fylle ut rubrikkene «Naar advaret og formanet», «Af hvem advaret og formanet», «Til hvem advarslen og formaningen ble rettet» og «Foresattes svar».

I Porsanger var oftest tilsynsmennene samisk- og/eller kvenskspråklige og de noterte foreldrenes svar på det språket det blei sagt på. Vi gjengir her oversetting av noen av de svara som er skrevet på samisk, på spørsmålet hvorfor barna deres ikke hadde møtt på skolen:

Billefjord 1899: Han/hun trodde at de hadde fått fri fra skolen.
Billefjord 1903: Ole og Magga var begge hjemme, og jeg sa til dem det som du hadde skrevet til meg, og de svarte at jenta går til skolen om de sender henne, men dersom de ikke ønsker å sende henne, så går hun da ikke.
Billefjord, uten årstall: Magga sier at hun ikke har anledning til å sende jenta til skolen fordi det ikke er tid og ikke mat og ikke heller har hun tid til å sende mat fra hjemmet til skolen.
Kistrand 1906: Årsaka er at det er lite mat og gutten har ikke riktig lyst å dra til skolen.
Kistrand 1906: Årsaka er at det er lite klær og lite er det av mat og det er ikke pålegg til brødet.
Kistrand 1906: Årsaka er det at det ikke er mat, ellers hadde de sendt gutten til skolen.

På Porsanger museums skoleutstilling hadde man utstilt noen av forklaringene som de foresatte ga på elevenes fravær. Vi ser at noen svar er på samisk, andre på norsk.
(Foto: Porsanger museum)

Det er også bevart noen brev som foreldre har skrevet til lærere. Dette brevet er fra 1918, det siste året som det er bevart dokumenter fra i Kistrand skolestyres arkiv.

Herr A. B. Arild
Kistrand
Gutten min var ikke på skolen 9. og 10. januar fordi det var så kaldt og lite klær, det var ikke mulig å dra til skolen, og den som ikke tror det skal gå i bålet og da ser man hva det blir av dem. Jeg skal være uskyldig for de dagene, for jeg har gitt melding før skolen har starta, og bedt om at det blei sendt det som skolestyret vil betale for dagen, for at gutten skal få klær, jeg har venta mange uker allerede, hvis det er mulig det som skolestyret kan betale. Nå trenger jeg virkelig å få det. Dette papiret skal siteres i skolestyret.
Goradak den 15-1-18
Amund Aslaksen

Mulkter til foreldre

Hva gjorde så skolemyndighetene når foreldrene ikke sørga for å sende barna på skolen? Jo, da kunne skolestyret vedta å ilegge mulkt. Fra Guovdageaidnu er dette kjent fra hele perioden fra først på 1800-tallet til i hvertfall ut på 1960-tallet.

Noen av de eldste beretningene om mulktering av foreldre er fra P.L.Smiths bok Kautokeino og Kautokeino-lappene: «I 1808 og 1809 har der været en del inntekter av mulkter fra foreldre, som ikke har bragt sine barn til skole.» Videre fra 1812: «...som inntekt kommer til 6 rdlr1 i mulkt fra 6 barnefedre, der tross tillysning fra prekestolen har forsømt å sende sine barn på den faste skole.»

Et halvt hundreår seinere var det ikke stort bedre: «For å statuere et eksempel blir en velstående flyttlapp, Aslak Nilsen Kvænangen, ilagt en mulkt på 2 daler, da han både i 1853 og 1854 har undlatt å bringe sine barn til skole.» I 1860 blei hele 35 mulktert. ...

I 1901 sier lensmann Pleym, som var medlem av skolestyret, fra «at han ikke mere kan gå med på at mulktere for skoleforsømmelser, fordi det offentlige ikke har sørget for indretninger som kan muliggjøre almindelig skolesøgning». På denne tida var omgangsskolen nedlagt, men uten at det var kommet noen tilfredsstillende erstatning, og det var ikke innkvarteringsmuligheter for alle barna på kirkestedet. Men i 1907 sto internatet ferdig, og da blei tydeligvis skikken med mulktering av foreldre tatt opp igjen.

Tidlig på 1900-talet blei det trykt egne protokoller for innføring av «Mulkter for skoleforsømmelser». En slik protokoll er bevart for Kautokeino kommune. Her er innført mulktene for de fleste år fra 1913 til 1940/41, med navn på de fraværende elever og navn på «Forældre eller forsørger», hvilke dager som er forsømt og hvor mange kroner som skal betales i mulkt. Dersom ikke mulkten blei betalt, var alternativet «Fængselsdage» og det subsidiære antall døgn i fengsel blei innført i protokollen ved sida av størrelsen på mulkten.

I året 1918 er hele 36 barn ført inn i protokollen i Kautokeino, det er det høyeste tallet som er registrert på et skoleår. Av disse har omtrent halvparten vært borte «hele skoletiden». Bøtene varierer fra 5 til 120 kroner. Det siste var ingen liten sum i den tida. De subsidiære fengselsdagene varierte fra 3 og opp til 30. Protokollen hadde en egen spalte med «Naar meddelt politiet», og her er alt meddelt. I rubrikken for merknader er det innført at to av foreldrene har vedtatt forelegget. Det har skjedd 1 ½ år etter at bøtene blei ilagt. Hva som skjedde med de andre går ikke fram av protokollen.

Alt fraværet er ført i protokollen i april, noe som tyder på at dette utelukkende dreier seg om flyttsamebarn, da disse avslutta skoleåret til påske. (Ikke publisert)

Kautokeino internat
(Foto: Bernt Thomassen / Ulf Jacobsens fotosamling)

Motstand mot obligatorisk framhaldsskole

Da skoleplikten blei utvida fra 7 til 8 og seinere 9 år var mange samiske foreldre mot det, særlig i reindrifta.Her er utdrag av et brev som noen foreldre skreiv da Kautokeino kommune rundt 1950 vedtok å innføre obligatorisk framhaldsskole:
«Herved gir vi tilkjenne at vi synes ikke det er høvelig med tvungen framhaldsskole for flyttsamebarn fordi de går 7 år på folkeskole og får tillagt det 8. året hvor de ikke lærer stort mere, og så er det ikke mere enn et par år før de må inn på militærtjeneste, de blir av den grunn ikke til nevneverdig nytte for foreldrene i renskjøtsel.»

Motstanden mot obligatorisk framhaldsskole kom også til uttrykk ved at mange elever hadde stort fravær eller i det hele tatt ikke møtte. I 1957 gjorde skolesjefen i Kautokeino greie for hvor mange elever som ikke hadde møtt til obligatorisk framhaldsskole og skreiv:
«Det må vel ellers snarest sendes innkalling til samtlige elever som skal møte på vinterkurset, gjerne med trussel om bøter til de foreldre som har vist forsømmelighet før. Det vil vel si de fleste fra Masi skolekrets.» (SSH2)

Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside