Sámegillii 
In English
Artikkelserie om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund
36. del - trykt i Ávvir 12.10.2013
Kjenner du samisk skolehistorie?Ávvir fortsetter her artikkelserien om samisk skolehistorie som starta i Min Áigi 2007-08 og fortsatte i Ávvir 2009, 2010 og 2012. Grunnlaget for artiklene er fortellinger og artikler som er samla i prosjektet "Samisk skolehistorie". Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser da til bøkene som det er tatt fra, slik at leserne kan lese hele fortellingene der. Fortellingene og artiklene i bøkene finner du også på internett: http://skuvla.info. Det er leder for redaksjonskomiteen, Svein Lund, som redigerer denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.
|
Fra 1700-tallet vet vi lite om hvordan undervisninga var lagt opp. Norske misjonærer fikk opplæring i samisk, og samiske elever fikk utdanning til lærere. Lesing av religiøse skrifter på samisk har nok vært sentralt for begge grupper. Heller ikke fra 1800-tallet har vi opplysninger om hvordan elevene opplevde undervisninga. Vi har stort sett bare offisielle skriftlige kilder å bygge på.
Blant dem som har gjort mest for å sammenfatte disse er Eivind Bråstad Jensen, som i Samisk skolehistorie 6 har skrevet artikkelen Samisk i lærerutdanninga fram til 1973. Vi siterer fra hans artikkel:
Ønsket om å styrke opplysnings- og misjonsarbeidet blant samene på samisk spilte en helt avgjørende rolle når Stortinget vedtok å opprette lærerseminaret på Trondenes som det første lærerseminar i landet etter 1814.
Den første læreren var samen Nils Gundersen. ... Fra seminarets første år kom opplæringen i samisk som tillegg til den øvrige undervisningen, som var den samme for alle elever uavhengig av etnisk bakgrunn. Dette skulle komme til å gjelde for all samisk-, senere også finskopplæring ved seminaret ....
 | Nils Gundersen var lærer ved Trondenes seminar 1826–40. Han var den eneste samen som var lærer ved seminaret. (Tegning: Arthur de Capell Brooke: A winter in Lapland, 1827) |
De samiske elevene fikk utover i 1830-årene økende problemer med å fylle seminarets krav. Sagt på en annen måte så det ut til at seminaret fant det problematisk å møte de spesielle utfordringene som denne gruppen stilte det overfor. ... I løpet av seminarets 25 første virkeår (fram til 1851) hadde det utdannet bare 14 samiske lærere. ...
Nils Gundersen var ikke bare den første, men også den siste samiske lærer ved seminaret, ... Seminarets bestyrer hevdet nemlig at det var viktigere med kyndighet i teologi enn i samisk, og cand. theol. Jakob Wetlesen, som fikk stillingen, var ifølge bestyreren enda i 1846 så svak i samisk at elevene var de egentlige lærere i samisk.
I samband med at seminaret blei flytta fra Trondenes til Tromsø i 1848 blei det drøfta å skille ut et eget lærerseminar for samer. Men forslaget møtte stor motstand og blei ikke gjennomført.
Stockfleth var sterk motstander av å opprette en egen samisk lærerutdanningsinstitusjon. Å ta forslaget til følge ville gjøre det nærmest umulig for samene å tilegne seg norsk språk, kultur og sivilisasjon. Han mente i motsetning til forslagsstillerne at forskjellen i dannelsestrinn var et viktig argument for ikke å dele det samisk-norske seminaret. Stockfleth hevdet at denne forskjellen bare kunne oppheves gjennom samenes omgang med og påvirkning fra de som stod på et høyere dannelsestrinn.
I over 50 år var det et visst antall elever som fikk friplass ved seminaret:
Friplassordninga var et tilbud om å få dekt alle utgifter til utdanninga, mot å lære samisk (fra 1870 samisk eller kvensk) og etter endt utdanning binde seg til arbeid i et overgangsdistrikt i sju, seinere fem år. Mesteparten av tida var det kun friplasselevene som fikk opplæring i samisk ved Tromsø seminar. Et par år midt på 1800-tallet forsøkte biskop Juell å gjennomføre at alle seminaristene skulle lære samisk, men det kom store protester mot dette, og det varte ikke lenge før dette kravet blei opphevd.
Fra midten av 1800-tallet skjedde det ei omlegging av språkpolitikken, og samisk fikk stadig mindre plass i skolen. For lærerutdanninga betydde det at man gikk over til heller å ønske norske enn samiske elever. Jensen forteller videre:
I 1857 fordelte de åtte friplassene seg på fire samer, tre av blandet ætt og en norsk. Men allerede året etter finner vi de åtte friplassene delt mellom fem norske, to samiske og en kvensk elev. Dette skyldtes en endring av reglene, som i realiteten gav norske elever førsteprioritet til friplassene. ... Det var nok for læreren å kunne så mye samisk at han var i stand til å oversette for barna norske ord og uttrykk som de ikke forstod. Samisk skulle bare brukes leilighetsvis og i mindre omfang. ... Bare en same fikk friplass i perioden 1859-66.
I perioden 1863–70 var det egen lærerskole i Alta, og i den perioden var undervisninga i samisk og kvensk lagt dit. ...
Samtidig medførte overføringen av samiskopplæringen til Alta at det gamle ønsket om å skille lærerutdanningen for nordmenn og samer langt på vei var blitt innfridd. .:.
Med det rådende minoritetspolitiske klima var det likevel ikke overraskende at Altens lærerskole etter kort tids virke ble kritisert fordi lærerne den utdannet ikke hadde tilfredsstillende norskferdigheter. ... Sett fra Finnmark ga den korte tida med lærerutdanning i Alta fylket ei rekke nye lærere, de fleste med samisk og/eller kvensk bakgrunn. Men sett i et fornorskingsperspektiv må nok lærerskolen i Alta ses som mislykka, da de fleste lærerne som gikk ut her fra var lite egna som redskaper i fornorskinga, ettersom de beherska skolens undervisningsspråk heller dårlig. ...
 | Tromsø seminar omlag år 1900. Seminarbygningene sto ferdige i 1865. (Foto: Perspektivet museum) |
Den 13. desember 1904 vedtok Stortinget at ordningen med friplasser ved Tromsø lærerskole skulle opphøre. I 1905 tok de siste 6 elevene med samisk og i 1906 de siste 3 elevene med kvensk eksamen.
(Alle sitat til nå: Eivind Bråstad Jensen – SSH6)
Det var den gang i prinsippet vedtatt å starte opp igjen med samiskundervisning ved Tromsø lærerskole. Men ingen ting var ordna til da vi starta, vi måtte sjøl kreve det. Vi var da 6–7 samisktalende elever ved skolen. Rektor innkalte oss en og en av gangen til kontoret sitt og spurte: Vil du lese samisk? De første som var på rektors kontor sa at de ikke ønska samisk, det ville bare bli merarbeid. Men jeg sa at jeg vil absolutt ha samiskundervisning, og de som kom etter meg ønska også, og da blei det. Og da det først blei samiskundervisning, så blei de som først ikke ønska det også med. I to år lærte vi samisk, noen timer i uka. ...
Lærebøker fantes ikke, det var mest stensiler. Vi leste også i bibelen, men bibelen hadde en annen skrivemåte enn den som vi skulle bruke, den såkalte Bergsland–Ruong, som var ganske ny i den tida. Ordbøker fantes heller ikke. Til slutt hadde vi både skriftlig og muntlig eksamen. De fleste som leste samisk hadde samisk som morsmål. Det var også noen som begynte som hadde norsk som morsmål, men de ga opp, det blei altfor vanskelig for dem.
(Ellen Turi Guttormsen, elev ved Tromsø lærerskole fra 1954 – SSH3)
 | Samiskstudenter i Alta: På helleristningsfeltet en septemberdag i 1983, halvårsenhet i samisk språk og kultur. Fra venstre bak: Else Grete Rasmussen (Broderstad), Berit Ranveig Iversen (Nilssen), Foran: Asbjørn Guttorm, Anne Olli. I midten: Ellen Johnsen, Johan Mathis Hætta, Reidun Aslaksen, Anne Kirsten Holmestrand. (Foto: Odd Mathis Hætta) |
På lærerskolen fikk vi samiskundervisning i 0. time, før de andre starta skoledagen. Samisklærer var presten Asbjørn Flokkmann. Jeg kan ikke si at han snakka samisk så veldig godt, men han kunne grammatikk og rettskrivingsregler. Og det var det vi trengte, snakke samisk kunne vi jo fra før.
(Hans J. Eriksen, elev ved Tromsø lærerskole fra 1955 – SSH6)
| Da Lærerutdanninga i Alta ble etablert i 1973 ble det lagt vekt på at utdanninga skulle innrettes mot utkantstrøk og samiskspråklige områder. Situasjonen for de samiske studentene var meget vanskelig det første året. Høsten 1973 var det eneste tilbudet i og på samisk språk to timer undervisning i uka. Det var Håkon Henriksen (som ikke hadde formelle kvalifikasjoner i samisk) som stod for undervisninga, sammen med studentene Máret Sárá og Inga Ravna Eira, som begge hadde grunnfag i samisk fra Oslo. ...
Det ble etter hvert utviklet mange kurs der undervisninga foregikk på samisk og der innholdet var samisk språk, kultur og historie. I 1974 ble kvartårsenhet på allmennlærerutdanningen utviklet, i 1975 halvårsenhet og i 1976 årsenhet / videreutdanning. ... De ansatte var under et stort press. De skulle på samme tid utvikle fagplaner med basis i en mangelfull litteratur, kvalifisere seg til en høyere akademisk grad og være pionerer i undervisninga av samiske studenter.
(Jostein Hansen, lærer ved lærerutdanninga i Alta fra 1974 – SSH6)
I de 16 åra den samiske lærerutdanninga var lagt til Alta var det mye misnøye blant lærere og studenter, og mye strid med høgskolens ledelse. Det endte med at den samiske lærerutdanninga blei skilt ut og flytta til Kautokeino, der den blei stammen i oppbygginga av Samisk høgskole.
Samisk perspektiv var ivaretatt i alle fagene, og det opplevdes som meget bra å få opplæring på samisk, selv om en god del av lærebøkene var på norsk. IKT og tradisjonell samisk kunnskap var en del av alle fag og alle praksiser. ... I pedagogikk diskuterte vi mye om hva og hvordan samisk pedagogikk er. ... Grunnlag i opplæringa var samiske områder, levemåter og livsvilkår. .... I det hele tatt hadde lærerutdanninga solid samisk perspektiv, både i fagene og i prosjektene.
(Sara Ellen J. Eira Heahttá, lærerstudent ved Samisk høgskole fra 2001 – SSH6)
