Sámegillii In English

Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

4. del - trykt i Min Áigi 19.10.2007

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.

Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.

Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Starten på samisk begynneropplæring

I 1959 vedtok Stortinget i den nye folkeskoleloven: "Etter vedtak av departementet kan samisk brukes som opplæringsspråk i skolen." Men fra da gikk det hele 8 år før den såkalte "samisk begynneropplæring" kom igang. Hva har skjedd i den tida? For elevene skjedde det ingen endringer, fornorskingsskolen fortsatte som før. Men i noen skoler og kontorer var det igang arbeid med å forberede den nye tida. Og blant dem som gjorde viktig arbeid for å få igang samisk begynneropplæring, var tre lærere som sjøl ikke var samer: Inez Boon, Sverre Hatle og Trygve Madsen. Her bringer vi noen utdrag av deres fortellinger og til slutt forteller Asta Balto, som var blant de første samiske samisklærerne på slutten av 1960-tallet.

Friesland og Wales

Inez Boon er fra Nederland og arbeida som lærer i Karasjok først på 1960-tallet. Hun forteller hva som førte til at hun kom til å skrive lesebøker for samisk begynneropplæring:

Det var vel en ren tilfeldighet at daværende skoleinspektør Lydolf Lind Meløy kom over en artikkel om tospråklig undervisning i frisisktalende områder (Friesland) i Nederland, samtidig som han hadde en nederlender i lærerstaben sin. Men det var nå i hvert fall dette sammentreffet som gjorde at jeg i desember 1963 drog på studietur til Friesland og spurte meg selv om de frisiske tospråklige skoler, og de erfaringene man der hadde samlet, kunne nyttiggjøres i de samisktalende distriktene.

I løpet av de to ukene jeg tilbrakte i de frisiske områdene, fikk jeg møte en rekke personer som på ulike måter var involvert i tospråklig undervisning, både praktisk og teoretisk. ... Barnas frisiske morsmål var undervisningsspråk på de første to trinn i barneskolen, samtidig som landets hovedspråk fikk timer til en første, muntlig introduksjon, deretter, når barna hadde lært å lese og skrive på sitt eget språk, også skriftlig. Fra tredje trinnet byttet språkene gradvis plass. Nederlandsk ble undervisningsspråk og frisisk beholdt timer som eget fag på timeplanen.

Friserne hadde altså kommet atskillig lengre på den tiden enn samene hadde når det gjelder å innse betydningen av bruken av morsmål i undervisningssammenheng. ... Frisiske pedagoger hadde i sin tid hentet inspirasjon hos waliserne i Storbritannia, og fortsatt holdt man nær kontakt med dem. Waliserne lå langt foran, både når det gjaldt tospråklig skolevirksomhet og relevant forskning. Wales var som en slags Mekka for alle som interesserte seg for tospråklig undervisning, og jeg ble derfor sterkt anbefalt å reise dit. En søknad til Folkeskolerådet (senere Grunnskolerådet) om midler til en slik reise, ledsaget av en fyldig rapport om mine opplevelser i Friesland, ble positivt mottatt. Rådets formann, Erling Slaatto, stilte imidlertid som betingelse at studieturen skulle resultere i at jeg leverte en samisk ABC. Rapporter hadde de fått nok av. Nå ønsket man å få muligheten til å kunne gi skolen i de samisktalende områder et konkret tilbud om bruken av morsmål i begynneropplæringen. Det var jo gledelig at sentrale skolemyndighetene var klar over betydningen av bruken av morsmålet. ...

Slaattos betingelse var det imidlertid ikke lett å si ja til for en som ikke kunne samisk og som hadde bare et par års fartstid i et samiskspråklig miljø. Tanken med mine studier var jo å sentrere dem først og fremst om det som foregikk mellom lærer og elev i land der man praktiserte tospråklig undervisning på begynnertrinnet, og så dele min viten med dem som hadde de nødvendige forutsetninger for å utnytte den i praksis i Norge. ... Oppmuntring fra skoleinspektør Lind Meløy og fra kolleger i Karasjok medvirket til at jeg til slutt fant at det fikk våge seg. Dette innebar selvstudier i samisk opp til et nivå som gjorde det mulig å lage tekster som var pedagogisk-metodisk forsvarlige og som var knyttet til elevenes miljø, både faktisk og emosjonelt. På den tiden hadde lærere i Finnmark fått tilbud om et år permisjon med lønn for å ta samisk grunnfag i Oslo, mot å binde seg til å undervise fem år i samisktalende distrikter. Ulempen ved å bo og arbeide i Oslo ble så oppveid med at jeg fikk flere samisktalende språkkonsulenter innenfor rekkevidden. ... De to første delene av ABC-en greidde jeg å lage utkast til selv. Den tredje delen forutsatte et språknivå som jeg følte meg såpass utrygg på at Folkeskolerådet aksepterte en medforfatter. Det ble min kollega fra Karasjok, Hans Eriksen.

ABC-ens tre deler, med veiledninger og arbeidsoppgaver, utkom i perioden 1967 – 69. Den første delen, las’se ja mat’te – ruovtos, ble senere revidert av Sverre Hatle og utkom i 1977 med tittelen dá læba lás’se ja mát’te.
(Inez Boons fortelling, SSH-1)

Lásse ja Máhtte jođus var blant de første lærebøkene for samisk begynneropplæring.

Forsøke nye metoder

I 1968 blei samisklæreboka Giellamet utgitt i Sverige. Her er intervju med Trygve Madsen om sameskolen i Norge. Han fortalte da hvordan situasjonen var på skolen like før samisk begynneropplæring blei satt igang. Madsen var da rektor ved Karasjok barneskole. Skoleåret 1967/68 var han blant de første som underviste i samisk og kona hand, Randi, underviste disse barn i norsk som andrespråk. Er det noe galt med hele undervisningsmåten vår? Vi tror at den er feil, og nå i høst (1967) skal vi prøve en ny metode. Til nå har det vært slik, at når samebarna har kommet til skolen, så har de fått samisk som hjelpespråk. Læreren har brukt det når det har trengtes, men de har lært både å regne og også å lese på norsk med en gang. ... Vi vil nå forsøkte å undervise barna på morsmålet i starten. De skal lære å lese og skrive først på morsmålet og så lære norsk muntlig. Og deretter, når de har fått såpass mange ord på norsk at de kan skrive litt, først da skal de lese norsk også. Jeg tror at den måten er bedre, men vi vet ikke før vi har prøvd.

Jeg tror at dersom det nå går som vi tror, så vil det sikkert bli mye bedre for barna. De lærer mye mer norsk, og lærer mye mer i det hele tatt, når de fra først har begynt å lære på samisk.

- Har dere nå lærebøker på samisk?

- Nettopp nå (1967) kommer de første ABC-ene eller lærebøkene for første klasse og de er laga etter de aller siste og nyeste metoder. Men det er også 4-5 timer i uka med muntlig norskundervisning, og til det skal det også være bøker, i alle fall for læreren. Det har vi ikke sett noe til ennå, men det er lova at disse bøkene skal være klare til høsten.

- Tror du at det er mye nytte i at morsmålet blir undervist i skolen?

- Det nytter. Det aller letteste ville sjølsagt vært å si: "Vi trenger ikke den samisken, nå begynner vi alle å snakke norsk". Det ville vært svært lett. Men det er en menneskerett å snakke det språket man sjøv vil. Og det er statens og våre skolemyndigheters plikt å lage skolen slik at alle kan velge det språket som er best for dem. Men til nå har det ikke vært slik. Først nå blir det slik.
(Trygve Madsen om sameskolen, SSH-1)

Samisk for norsken sin del

Sverre Hatle kom fra Vestlandet til Porsanger i 1966, og reiste sørover igjen i 1974. Fra 1968 underviste han i og på samisk ved Skoganvarre skole.

I 1967 kom Inez Boons læreverk for lese- og skriveopplæring på samisk ut: bøkene om Lásse ja Máhtte, likeså Liv Jerpseths opplegg for muntlig opplæring i norsk som fremmedspråk, og de første klassene med samisk begynneropplæring kom i gang i Karasjok og Kautokeino. Allerede året etter kom spørsmålet til oss i Skoganvarre om vi ville tilby skolebegynnere dette opplegget. Vi kunne umulig si nei, sjøl om vi ikke hadde noen lærer med samisk morsmål.

Det blei lagt stor vekt på at opplegget var frivillig, foreldra skulle velge. Hans Eriksen, konsulent hos skoledirektøren, kom sjøl og gikk besøksrunden til heimene sammen med meg. Høsten 1968 starta vi samisk begynneropplæring for to elever, det var 50 % av førsteklassingene. Omsider var samisk anerkjent som undervisningsspråk, men etter ca. ett og et halvt år var det meininga at undervisninga skulle fortsette på norsk.

Så vidt jeg husker blei samisk begynneropplæring konsekvent grunngitt med at elevene skulle bli flinkere i norsk, aldri med at det var en verdi i seg sjøl å beherske morsmålet sitt skriftlig. Jeg rekna med at dette var en strategi som blei valgt for å unngå å provosere. Prøvde noen å argumentere for at morsmålet var et viktig instrument for barnet, kom motforestillingene raskt: "Gosa dainna sámegielain?" (Hvor kommer du hen med denne samisken?) Jeg tenkte likevel for meg sjøl at samiskkunnskapene nok ville komme inn som en bieffekt.

Opplegget møtte liten motstand. Frivillighetsstrategien gjorde det jo egentlig umulig med åpen motstand uten å blottstille fordommene. Men det vakte misnøye at ikke klassen med samisk begynneropplæring kom i tillegg til den gunstige klassedelinga skolen hadde fra før. Det var en dryg og urettferdig påstand at samisk begynneropplæring "gikk ut over" de norske elevene, men det blei en myte som var seig å avlive. Å minne om den urett de samiske elevene hadde lidd gjennom generasjoner, var nytteløst i denne sammenhengen. .
(Sverre Hatles fortelling, SSH-1)

Skoganvarre 17. mai 1967. Skolefanen vises for bygdefolket. Fra venstre: Torill Grøtte, Birgit Bergh, Sverre Hatle, Øyfrid Johansen, Johan Utsi. Småbarna foran: : Hilde og Magne Bergh.
(Foto: Richard Bergh)		"Áhkku ja Náhkku" var opprinnelig en tegneserie som Sverre Hatle laga, og som blei trykt i den samiske avisa Nordkalotten. Noen lærere samla det til et hefte før det blei trykt opp.
(Foto: Svein Lund)

Lærer uten lærebøker

Da Sverre Hatle hadde undervist et par år i samisk på Skoganvarre skole, fikk han permisjon for å skrive lærebøker. Hans vikar var da Asta Balto, som seinere blei direktør for Samisk utdanningsråd. Hun forteller hvordan forholda var da i 1970:

Min første lærerjobb var på Skoganvarre skole i Porsanger, skoleåret 1970/71. Der hadde Sverre Hatle starta samisk begynneropplæring. Det året da jeg jobba der, hadde han permisjon for å skrive lærebøker og læreplaner for samiskopplæringa. Jeg arbeida sammen med to lærere, den ene var samiskspråklig, den andre norskspråklig. De fleste barna kunne snakke samisk og de som ikke snakka forsto.

Jeg hadde de minste barna, 1.–3. klasse. Lærebøker fantes i det hele tatt ikke, vi brukte flanellograf og løse bokstaver. Hver kveld måtte vi lage ord til undervisninga neste dag. Jeg hadde sjøl ikke lært å skrive samisk. Det gjorde jeg først 1979-80, da jeg tok samisk grunnfag.
(Asta Baltos fortelling, SSH-2)

Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside