Sámegillii In English

Artikkelserie i Min Áigi om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

6. del - trykt 02.11.2007

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.

Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.

Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Fra samisk til norsk yrkesopplæring

I 1952 starta skolen som da fikk navnet "Statens heimeyrkeskole for samer". Skolen har skifta navn flere ganger og navnet er nå Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla / Samisk videregående skole og reindriftsskole. I 1974/75, da jeg var elev ved skolen, het den "Den samiske yrkes- og husflidsskole". Skolen var da nesten som en vanlig norsk yrkesskole, det var svært lite samisk innhold og samisk språk. Vi som da var elever visste ikke at 20 år tidligere hadde situasjonen vært en helt annen. Skolens grunnlag var samisk kultur og samisk språk var fag for alle og tildels også undervisningsspråkn. Denne historia har vi funnet ut ved å leite i arkiv og intervjue noen av dem som var på skolen de første åra. Her kommer det fram at på 60-tallet var det store endringer; samisk innhold og språk forsvant, for samene skulle det være nasjonal norsk utdanning.

Utnytte naturressursene

I sammenheng med Utbyggingsplanen for Nord-Norge uttalte fylkesrådet i Finnmark i 1950:

«Ved siden av de tiltak som er nevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet, vil fylkesrådet foreslå at det tas sikte på å bygge en fast yrkesskole for samisk ungdom. Denne skole bør legges til Kautokeino, som er Finnmarks langt største rein-kommune, og i første tilgang bør en ta sikte på faglig opplæring av samiske gutter i arbeid med utnyttelsen av fjellets produkter (beinsløyd, forarbeidelse av reinskinn, tresløyd m.v.).

Fylkesrådet ser dette som en stor og betydningsfull oppgave, i første rekke fordi faglig opplæring på de nevnte felter momentant vil skape det beste grunnlag for et lønnsomt heimeyrke i våre fjellkommuner. ....

Ser en på de siste årtiers utvikling innenfor reindriftsnæringen, er det tydelig at selv om reintallet vokser fra år til år, så blir det stadig færre som er beskjeftiget med selve reindriften, mens på den annen side tallet på de fastboende samer som er henvist til et karrig jordbruk uten avsetningsmuligheter og litt fangst og fiske, stadig blir større og større.

En står her overfor et beskjeftigelsesproblem av meget store dimensjoner, og det kan iallfall til en viss grad elimineres ved en planmessig utbygging av heimeyrket på kvalitetsmessig basis og med bevaring og videre utvikling av den gamle samiske husflidskultur. Fylkesrådet vil derfor nedsette et utvalg til å arbeide videre med denne sak og snarest mulig legge fram konkrete forslag til gjennomføring av planen.»»

Plangruppa: Samisk kultur sentralt

Skolen starta mens fornorskingspolitikken ennå var rådende i norske skoler og i det norske samfunnet. Samordningsnemnda for skoleverket hadde noen år tidligere forsiktig foreslått at denne politikken burde endres slik at samisk språk og kultur kunne få en plass i skolen. Dette blei på ingen måte fulgt opp, og i skolene virka fortsatt fornorskingsinstruksen av 1898. Samisk kultur blei regna som noe det ikke lønte seg å ta vare på.

I den sammenheng er det bemerkelsesverdig at heimeyrkeskolen la så stor vekt på samisk kultur. Målsetting som den første plangruppa satte her her svært klars:
1. Skape grunnlag for bedre økonomi – både for fastboende og reindriftssamer. Hjelp til selvhjelp.
2. Vekke sans og vørnad for det verdifulle i samisk kultur og språk.
3. Vekke og gjøre sikker stilsans og smak. Finne fram til og innprente det særmerkte samiske i snitt, mønster og ornamentikk. Dette under hensyn til at en kan få elever fra forskjellige samedistrikter med hvert sitt særpreg.

Emnene som er ført opp for den praktiske opplæringa følger opp dette og viser at man her har tenkt seg den samiske kulturen og samisk kunnskap som sjølve grunnlaget for skolen.
(Heimeyrkesskolen, SSH-2)

Elevene Kristine T. Turi og Ellen Kristine A. Juuso vever skalleband.
(Foto: Statens heimeyrkeskole / Riksarkivet )		Fra sløydsalen. I forgrunnen Johannes Keskitalo.
(Foto: Statens heimeyrkeskole / Riksarkivet)

Respekt for samisk kultur og tradisjonar

Ragnar Nordby var leder for Heimeyrkerådet, og på den første nordiske samekonferansen i 1953 fortalte han om Statens heimeyrkeskole for samer:

Namnet vart Statens heimeyrkeskole for samer i Kautokeino, og som namnet viser, er undervisninga fyrst og fremst tenkt lagt til rettes for det praktiske arbeidet som drivast rundt omkring i heimane. Det er ikkje meininga å gje ei yrkesopplæring for handverk og industri, slik at ungdomen, når dei er ferdige ved skulen, skal vera nøydde til å fara til by og industristrok for å få gagn av lærdomen sin. Utgangspunktet er det samiske miljøet slik som vi har det i dag.

Skulen har også eit kulturelt program. Den vil freista læra den samiske ungdomen respekt for samisk kultur og samiske tradisjonar, vekkja sjølvtilliten hos den ungdom som er i drift. Ein har difor i programmet lagt stor vinn på at skulen skal vera ein heim for samar, og at lærekreftene i størst mogleg grad skal vera knytte til det samiske miljøet, helst vera samar sjølve. Men ein verkeleg heim kan skulen ikkje vera når undervisninga skal gå for seg på eit framandt mål, fordi lærarane ikkje kan samisk. Undervisningsmålet bør også vera samisk av andre grunnar så langt det går, – tenk berre på terminologien i alt som har med reinsdrift å gjera.
(Ragnar Nordbys foredrag, SSH-2)

Samisk som eksamensfag i 1955!

Samisk var fag på skolen helt fra starten, og det var Anders J. Bongo som var lærer de første 4 åra. I 1955 og 1956 var samisk også eksamensfag, og samekonsulent Hans J. Henriksen var sensor.

I 1955 besto eksamen av diktat og stil, og i 1956 av diktat og oversetting. I samband med eksamen i 1955 kommenterer Henriksen i et følgebrev til skolestyrer Sigurd Skoglund: «Bongo må ha lagt mye arbeid på samisk-opplæringen, det som vises er jo resultat av knapt 10 måneders undervisning overhodet i samisk, når det gjelder skrivning og ortografi.»

I alle fall i 1955 var det i tillegg til samisk skriftlig også eksamen i samisk muntlig og samisk historie.

Samisk synes også i stor grad å ha vært brukt som undervisningsspråk. Det var i alle fall ingen pålegg om å bruke norsk der lærere og elever var samisktalende. 08.04.1952 uttaler yrkesskolenemnda: «Undervisningen bør i størst mulig utstrekning foregå på samisk, i alle fall i de praktiske fag.»

Endringer i retning av norsk skole

Da skolen igjen starta opp etter en lang byggeperiode i 1960,var samiskfaget forsvunnet og innholdet begynt å endres i retning av vanlig norsk yrkesskole. Det går fram av denne annonsa:

STATENS HEIMEYRKESKOLE FOR SAMER
– KAUTOKEINO –
Skolen tar opp elever til skoleåret 1960/61, som vil ta til først i oktober. Alle som er ferdig med folke- og framhaldsskolen kan søke om plass. Skolen har følgende fagavdelinger:
A. Trearbeid.
B. Jern- og metallarbeid.
C. Veving og søm.
D. Kurs av forskjellige slag.
I tilknytning til den praktiske opplæringen vil det bli gitt teoretisk undervisning. Undervisningen er gratis og det vil bli høve til å søke stipend til reise og opphold ved skolen. Skolen har internat i nye trivelige lokaler, og det vil bli sørget for full forpleining for elevene. Nærmere opplysninger fåes ved å henvende seg til skolen, adresse: Kautokeino. Søknad om plass bør sendes snarest.

Tegning: Arvid Sveen, 1972

Mindre og mindre samiske bruksgjenstander

Den samiske heimeyrkeskole var i ferd med å bli en vanlig norsk yrkesskole. Skolens daværende rektor, Svein Hermann, forklarte og forsvarte i 1971 denne omlegginga slik: «Etter at skolen i 1960 tok i bruk sine nye bygninger og det ble opprettet tre forskjellige linjer, ble det laget mindre og mindre samiske bruksting ved skolen. Særlig på jern- og metall-linja var det vanskelig å finne plass for samisk husflid. Forholdene i Indre Finnmark var vesentlig annerledes i 60-årene, enn da målsetningen for skolen ble laget i 1952. Styret for skolen tok så konsekvensen av dette og i 1962 vedtok det en revisjon av undervisningsplanen som gikk ut på at styret anbefalte at undervisningen ble i samsvar med verkstedskolens A-plan.»

I et notat av Reidar Marmøy i RVO 1978 beskrives endringene slik: «Fra skoleåret 1962/63 ble undervisningsplanene endret i samsvar med verkstedskolens A-plan. Dette førte med seg at spesielle samiske aktiviteter falt bort. Skolen ble da en vanlig yrkesskole, men samisk ungdom skal fortsatt ha førsterett til inntak.»

Motstand mot endringer

Utviklinga fra samisk heimeyrkeskole i retning av vanlig norsk yrkesskole møtte motstand fra bl.a. Samisk råd for Finnmark, som på møte 29.–30. juni 1962 vedtok en henvendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet:

«En vil med beklagelse peke på de tendenser som åpenbart gjør seg gjeldende ved Statens heimeyrkeskole for samer i Kautokeino, og som truer med å bringe skolen inn i en utvikling i retning av vanlig yrkesskole med minimalt samisk preg. Rådet mener at skolens berettigelse nettopp ligger i at den ved siden av sin yrkesutdannende funksjon skal opprettholde og vekke respekt for de spesifikt samiske kulturverdier – materielle og åndelige, og danne et miljø hvor samisk kultur har grobunn, og får livskraft. En kulturelt anonym yrkesutdannelse ved denne skolen har etter rådets mening ingen berettigelse. Yrkesutdannelse for samisk ungdom kan virkeliggjøres mer effektivt på de yrkesskoler fylket ellers har, og landet for øvrig. Rådet vi derfor innstendig henstille at det snarest blir utarbeidet en skoleplan som tar omsyn til de spesielle formål skolen er ment å tjene, såsom det går fram av skolens navn og de dokumenter som lå til grunn for skolens opprettelse.»

Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside