Sámegillii In English

Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

7. del - trykt i Min Áigi 16.11.2007

Kjenner du samisk skolehistorie?

Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.
I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.

Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.

I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.

Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Kamp for samisk gymnas

Før 1948 var det ikke noe gymnas i Finnmark, det nærmeste var i Tromsø, og resultatet var at svært få finnmarkinger fikk noen utdanning som krevde gymnas. Gymnasa som blei starta i gjenreisingstida i Alta, Hammerfest, Vadsø og Kirkenes var vanlige norske gymnas, som ikke engang hadde samisk som fag, og ikke noe samisk innhold. På slutten av 1950-tallet begynte det å komme krav om å få eget samisk gymnas, som i det minste hadde samisk som fag og en viss grad av samisk innhold, og som lå i et samisk miljø. Men myndighetenes svar var at det var nok å starte ei samisk linje ved Alta gymnas. Slik blei det ikke. Det blei gymnas i Karasjok, men blei det et samisk gymnas?

Her har vi klippet ut deler av noen dokumenter som forteller om den historia. Hele dokumentene kan du lese i boka Samisk skolehistorie 2.

Hvorfor gymnas for samene?

Daværende hjelpeprest i Tana, Stein Henriksen, som tidligere hadde vært lærer ved Den samiske folkehøgskolen, skreiv i 1959 en lang artikkel om samisk gymnas, som blei trykt både i Nuortanasttes og Finnmarken.

Til dags dato har vi nemlig, sier og skriver, bare en skole som på samme tid er samisk og som kan gi en noe høyere utdannelse. Jeg sikter til Den samiske ungdomsskolen i Karasjok. Hva denne har hatt å si for folket, kan vanskelig måles. Men det sier jo litt den kjærlighet og sympati også som den omfattes med fra Finnmark i nord til Femunden i sør. Hva er så grunnen til suksessen? Jo, den er samenes egen skole, den eneste. Her får de være seg selv. Her trenger de ikke å være redd for å bli sett ned på og foraktet. Her er det like bra å være same som norsk. Og ikke minst, her får de undervisning i sitt eget språk, får kjennskap til arven fra fedrene.

Å nei, det er nok ingen grunn til å tvile på at ungdomsskolen i Karasjok har innfridd sine løfter. Men samtidig har den avdekket et veldig behov, behovet for et samisk skolevesen fra bunn til topp. Utdannelsesanstalter der barn og ungdom kan slippe å se fars og mors språk og kultur bli trampet under fot, eller ganske enkelt forbigått i taushet. Der de kan få lov å møte det nye på det gamles grunn, og selv være med på å bygge opp Sameland av i morgen.

Skal vi nå det målet, må vi ikke minst satse på en høyere skole. Folket trenger nemlig ledere. Det trenger dyktige menn og kvinner som fullt ut behersker det norske språket og kjenner seg hjemme i den vesteuropeiske felleskulturen, samtidig som de gjennom grundig innføring i morsmålet og fedrearven har vunnet den nødvendige forutsetning for å vurdere begge kulturkretser mot hverandre. Først da kan de finne frem til en syntese som er i pakt med dagen og fremtiden. Som det nå er, må den mest begavede del av ungdommen søke de norske gymnas i Finnmark eller lengre sør. Hva dette fører til, er klart: de unge vil nok få en forsvarlig orientering i det skolene gir, altså i Vestens kulturskatter. Men arven fra fedrene blir latt ganske ut av betraktning. Og dette skjer samtidig med at de daglig må leve og ånde i et fullstendig norsk miljø. Under slike forhold er det ikke å undres over at de med eller mot sin vilje blir fornorsket. Tenk bare hva som ville ha skjedd om norsk ungdom måtte dra til Tyskland for å få artium. Hadde vi tapt krigen, kunne vi risikert noe slikt. Jeg tror ikke vi hadde likt det.
(Stein Henriksens artikkel, SSH-2)

I 1969 kunne endelig Karasjok gymnasklasser med samisk åpne. Her fra åpninga.
(Foto: Per Jernsletten)

Samisk Råd ber Samemisjonen starte gymnas

I 1959 skreiv Samisk råd for Finnmark brev til Norges Samemisjon:
Med dette vil Samisk Råd henstille til hovedstyret, om mulig, å finne en utvei til å reise eget gymnas for samer. Den prinsipielle bakgrunn for anmodningen er ønsket om å bevare det levedyktige og verdifulle ved den gamle samiske kultur, ikke minst språket. ...

Nå er alt mye oppnådd i den retning fra statens side. Samisk språk vil muligens bli en lovfestet rettsstilling i elementærskolen, og beslutning vil bli startet om å starte samisk linje ved gymnaset i Alta. Begge ting er vi overmåte glade og takknemlige for. Men da vi betrakter den høyere skole som en nøkkelposisjon i det kulturelle gjenreisings- og frigjøringsverket blant samene, finner vi at vi ikke kan stanse på halvveien. Folket trenger ledere. Det trenger menn og kvinner som i den grad kjenner seg hjemme, så vel i Vestens kulturskatter som i arven fra fedrene, at de kan makte den vanskelige oppgaven å vurdere de ulike livsformer mot hverandre og skape syntesen mellom dem begge. ...

I arbeidet for å skape denne elite tror vi at miljøet og lærerkreftene ved utdanningsanstalten vil være av avgjørende betydning. Just derfor er det ikke mulig å se på en samisk linje ved et norsk gymnas som noe annet enn en nødutvei. Det rimelige må være at samene får sin egen skole, der de kan slippe det trykk et norsk miljø uvegerlig må øve. Der de kan arbeide under former og puste i en luft som er i samsvar med deres vesen og egenart, og der ikke minst lærerne selv er samer med den samme erfaringsbakgrunn som den ungdom de skal være veiledere for. ...

På denne bakgrunn er det vi vender oss til Finnemisjonen, i håp om at man der kan se seg i stand til å reise en høyere skole for samer, som står i samsvar med de prinsipper som i det foregående antydningsvis er trukket opp.
(Samisk gymnas, SSH-2)

Skolestil om samisk gymnas

I 1967 var 19-årige Inga Ravna Eira fra Karasjok elev ved Alta gymnas. Hun skreiv da en norsk skolestil, der hun forklarte hvorfor det etter hennes mening burde startes et eget samisk gymnas.

Spørsmålet, som for tiden diskuteres mye, er nødvendigheten av et samisk gymnas. Personlig tror jeg at det bør opprettes et slikt gymnas. Det vi trenger er flere med utdannelse for samene. Hittil har de fleste leger og lærere vært norsktalende. Mange av dem har ofte ikke forstått samene og deres problemer på grunn av språket. Det er folk med samisk bakgrunn som er de rette til å hjelpe folket i indre Finnmark ut av problemene deres.

Slik forholdene i dag er på gymnaset har samisk ungdom spesielle vanskeligheter med det norske språket. På dette området vil de tape mye i forhold til sine medelever. Det største problemet er ikke å kunne snakke, men det å kunne skrive norsk. Vi vet alle at vanskeligheten med å skrive på norsk, er plasseringen og bruken av preposisjonene. Jeg tror at språkvanskelighetene er en av de største grunnene til at det er så få ungdom fra indre Finnmark på gymnas.

For språkets skyld er det etter min mening viktig med et samisk gymnas der hovedvekten blir lagt på samisk språk, kultur og historie. Jeg er sikker på at flere og flere samer da vil finne veien til gymnaset. For å kunne snakke et annet språk, tror jeg det er viktig å kunne morsmålet sitt, både når det gjelder det muntlige og skriftlige. Morsmålet ligger ens hjerte nærmest og det har man snakket helt siden man var liten. Det ville etter min mening vært mye lettere for oss å lære norsk, hvis vi først hadde fått grunnlaget på samisk.
(Samisk gymnas, SSH-2)

Finnmark fylkesting imot

Høsten 1967 behandla Finnmark fylkesting saka om det burde bygges et eget samisk gymnas. Dette er et utdrag av vedtaket, som blei gjort mot bare to stemmer: Fylkestinget vil uttale at det ikke vil gå til bygging og drift av eget gymnas med samisk. Den lave elevfrekvensen ved fylkets allerede igangværende gymnaser gjør byggingen av et nytt gymnas meget betenkelig. Fylkestinget mener dessuten at det rent skolemessig er bedre at denne sak løses ved opprettelse av en samisk linje ved ett av våre bestående gymnas, fortrinnsvis i Alta.

Til Alta eller Karasjok?

Etter vedtaket i Finnmark fylkesting om å starte samisk gymnaslinje i Alta, blei det gjennomført en underskriftsaksjon for samisk gymnas, blant lærere som hadde utdanning i samisk språk og kultur.

Av meldinger i radio og presse har vi fått inntrykk av at Kirke- og undervisningsdepartementet overveier å plassere samisk gymnas i Alta. Hvis meldingen medfører riktighet, vil vi erklære oss dypt uenige i dette syn.
På bakgrunn av vårt kjennskap til samiske skolespørsmål, ervervet gjennom særutdanning og til dels gjennom mangeårig engasjement i disse saker, vil vi bestemt frarå at det planlagte gymnas med samisk legges til Alta. Skal hovedhensikten med et gymnas for sameungdom oppnås, må det etter vår mening legges til et samisk miljø hvor samene er i flertall og preger livet i samfunnet. Vi tviler på at den samiske linje ved gymnaset i Alta vil bli søkt av samisk ungdom, og vi regner med at det vil bli vanskelig å skaffe lærere i de samiske undervisningsemner til Alta.
Undertegnede som har særutdanning i samisk språk og kulturkunnskap akter ikke å søke undervisningsstilling i Alta. Vi støtter kravet fra de samiske organisasjoner om å plassere gymnas med samisk i Karasjok.

Undertegnet av 28 navn. Tilsammen var det da i Norge 29 som hadde formell utdanning i samisk.
(Samisk gymnas, SSH-2)

De første klassene som begynte på Karasjok gymnas i 1969. Jentene var i flertall på språklinja og guttene på reallinja.
(Foto: Per Jernsletten)


Her finner du alle artiklene i serien:

28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden

Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside