9. del - trykt i Min Áigi 14.12.2007
Kjenner du samisk skolehistorie?
Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt. Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett: http://skuvla.info. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.
I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der. Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen. |
Sognepresten satte fram dette forslaget:
Skolestyret viser til sitt vedtak i møte den 5/11.49 under sak 72/49 og anser den nåværende undervisningsplan for folkeskolen i Karasjok for god. Ved innføring av den linjedelte ungdomsskole bør det bli anledning for dem som ønsker det til å få velge linje som gir (ytterligere) innføring i samisk språk og kultur. Noen ytterligere styrking av det samiske innslag i undervisningen anser skolestyret som unødvendig og kanskje skadelig.
...
Sokneprestens framlegg ble vedtatt med 8 mot 2 stemmer.
(Samisk i Karasjok, SSH-2)
Så kom neste forsøk på skolemateriell. Jeg ante at det kunne bli innsigelser, men ikke bråk. Mitt vesle studiehefte på 10 sider fikk kort og godt tittelen SAMENE. Jeg hadde gjort noen grunnundersøkelser bl.a. under besøk ved distriktsskolene. Dessuten hadde jeg kjennskap til Måsøy fra min far og bestefar som hadde rodd fiske på fjordene her, og fra tiden i Nesseby. Siden ungdomsskolen ikke var bygd ut på 1960-tallet, mottok vi elever både fra Hasvik og Måsøy på internatskolen i østfylket. Elevene gikk godt sammen. Jeg kan ikke erindre etniske motsetninger, men heller ikke at noen fra vest tonet samisk flagg.
Heftet om SAMENE skulle arte seg som en liten bombe. "Ka i Herrens navn e det du har funne på!" fikk jeg fort høre av en kollega med lang erfaring fra yrket i kommunen. Det var da ikke samer i Måsøy. Naturligvis var det samiskættede i Måsøy, til og med de mest kondisjonerte tilhørte den blandede cocktailen av norsk, same og kven. Dessuten hørte jeg fort at en god del av innbyggerne stammet fra Louis Philippe som hadde besøkt Måsøy midt på 1790-tallet og sørget for å sprite opp blodet i befolkninga. Vi burde alle vite at det var mye fint folk både på Måsøy og i andre utvær, med stamtavle både fra skotske adelsmenn og danske prester. Kvener, jo selvfølgelig, arbeids- og oppfinnsomme, men samer? Nei!
Burde ikke heftet SAMENE forbys? Tenk å kaste slikt dårlig lys over et skikkelig folk! Burde det ikke kalles inn til foreldremøte? Kanskje ikke så lurt med en gang. Det kunne jo hende at elever tok til å snakke med foreldrene om sitt opphav. Hvilket noen alt hadde gjort.
Med bitre erfaringer fra Nesseby om egen uvitenhet om samene i Finnmark, hadde jeg en tid fortalt elevene på mellomtrinnet både sagn, eventyr og spøkelseshistorier med samisk innhold. Er det noe elever liker, så er det å fortelle sjøl og å gå inn i fortellingen. Jeg følte meg derfor på trygg grunn, ikke minst fordi noen av mine unge kolleger mente at dette med SAMENE var på sin plass. I tillegg hadde min overordnede godkjent denne formen for indoktrinering, dvs. læring.
Noe foreldremøte ble det ikke av. Men lærerråd. Her ble det slått an klare toner fra de som mente å vite best. "Sama i Måsøy, man har aldri hørt om nåkka sånt!" Eller "Ja, kanskje før i tida". Det ble debatt. For og imot. Kollegiet delte seg. Søringene forsvarte SAMENE, de hadde brukt heftet alt i klassene, uten problem.
Utluftinger trengs alltid. Til min store overraskelse kom det støtteerklæring fra uventet hold, fra en som jeg hadde gått på realskolen sammen med. Vi kaller ham "John B". Han kjente da godt til at det hadde bodd samer langs kysten, "i kvert et fjordholl" til og med.
Det ble ingen kampvotering. Det ble heller ingen inndragelse av det farlige "læreverk" av et stensilert hefte på ti sider. Men etter hvert høstet vi lærere nyttige og interessante erfaringer. Elever kunne fortelle at "han bestefar snakke samisk" og "ho tante hadde kofte som pia". Lenge etter kom foreldre bort og takket for at lærerne hadde brydd seg om at det også var samer i kommunen:
- Så dypt satt frykten for det samiske i oss, sa ei mor.
(John Gustavsens fortelling, SSH-1)
"Samene" - hefte som møtte mye motstand i Måsøy på 1970-tallet. | Snefjord i Måsøy - bor det ikke samer her? (Foto: Svein Lund) |
Idun Meli var lærar i Rafsbotn, og den første som starta med samiskundervisning. I starten hadde ho bare ein elev, og i lag med eleven hadde ho laga og hengt opp på skolen ein plakat med teikningar over forskjellige samekofter. Ein journalist i Finnmark Dagblad laga da ein reportasje der denne plakaten var vist, og der Idun Meli fortalte at dei fleste i Rafsbotn hadde samisk bakgrunn. Dette utløyste eit rabalder i bygda. Dei flotte teikningane forsvann sporlaust. Tre gutar frå Rafsbotn gikk anonymt ut i avisa og svarte at det er slett ikkje sant at vi er samar, vi vil ikkje ha den skuldinga på oss. Dessutan var den første som slo seg ned i Rafsbotn ein danske, hevda dei.
- Eg veit godt kem dei var, seier Ruth. To av dei er i slekt med meg, og dei kan i alle fall ikkje fri seg for samisk bakgrunn. Ein av dei har ein bestefar som var reindriftssame frå Karasjok. Nei, det samiske skulle vaskast bort.
(Ruth Rye Josefsens fortelling, SSH-1)
– Jeg husker at en lærer som het Eivind Tønnesen hadde latt elevene skrive noen samiske ord, forteller Trygve. – Da tok fornorskningstilhengerne det opp i skolestyret og ville at denne læreren skulle få en reprimande. Så hard var fornorskingspolitikken som dominerte i kommunen.
(Trygve Madsens fortelling, SSH-2)
Omkring 1970 blei Polmak internatskole revet og ny skole blei bygd ved sida. (Foto: Min Áigi) |
... En annen gang hadde en lærer kommet til å bruke samisk overfor en enkeltelev. Læreren forsvarte seg så godt han kunne, han skyldte til og med på at eleven hadde snakket samisk til ham først, men det hjalp ikke. Den helt moderate foreldrerådslederen var lynforbanna fordi den ekle samisken som læreren hadde viska inn i en elevs øre, hadde funnet veien helt fram til ørene på hans inntil da ubesudla sønn som satt noen pulter bortenfor.
(Siri Broch Johansens fortelling, SSH-2)
Her finner du alle artiklene i serien:
28.09.2007 Hvorfor samisk skolehistorie?
05.10.2007 Grenseløs uvitenhet
12.10.2007 Søringelærernes møte med samisk språk
19.10.2007 Starten på samisk begynneropplæring
26.10.2007 Starten på reindriftsopplæringa
02.11.2007 Fra samisk til norsk yrkesopplæring
16.11.2007 Kamp for samisk gymnas
28.11.2007 Norskspråklige samers skoleopplevelser
14.12.2007 Motstand mot samisk språk og kultur
25.01.2008 Fremmed verden
23.05.2009 Om samiske lærere
30.05.2009 Internatliv
06.06.2009 Samiske elever plaga
13.06.2009 Samisk innhold i undervisninga
20.06.2009 Elev som tolk
04.07.2009 Hvordan barna slutta å snakke samisk
10.09.2010 Gud forstår ikke samisk
08.10.2010 Fornorskernes synspunkter
13.10.2010 Kirkefolk forsvarer samisk språk
02.12.2010 Samiske lærere i gammel tid
09.12.2010 Internatliv i gamle dager
18.12.2010 Samiske elever på spesialskoler
14.01.2012 Foreldrenes kamp for samiskopplæring
21.01.2012 Motvilje og fravær
28.01.2012 Skolen under krigen
04.02.2012 Gjenreising og brakkeskoler
11.02.2012 Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole
18.02.2012 Den store læreplanstriden
Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie 4
Samisk skolehistorie 5
Samisk skolehistorie - hovedside