Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.
 Trygve Madsen på hytta i Basevuovdi, Karasjok, påska 2004. |
Dette stykket har vi funnet i læreboka Giellamet - kursbok i lapska språket för Nordens samer, som Nils Erik Hansegård redigerte og som Sveriges
Radios förlag ga ut i 1968. Tanken med dette stykket var å fortelle samer i andre land hvordan samenes skoleforhold var i Norge. Derfor er det i
starten lagt vekt på å vise forskjellen fra Sverige, der det var egne skoler for reindriftssamer. Det gir et svært godt bilde av hvordan forholda var
nettopp da samisk begynneropplæring blei satt i gang, og hvordan lærerne da tenkte. Trygve Madsen var den gang rektor på Karasjok barneskole. Han er født i 1928, oppvokst i Kautokeino. Han har lærerutdanning og samisk grunnfag. Trygve Madsen har arbeida som lærer og rektor, i sameradioen og som sekretær for de samiske kunstnerorganisasjonene. Nå er han pensjonist og bor på Hønefoss. Intervjueren, Odd Mathis Hætta, er fra Kautokeino, født i 1940 og arbeider nå som lærer i historie ved Høgskolen i Finnmark. Han har bl.a. arbeida som grunnskolelærer, konsulent for skoledirektøren i Finnmark og leder for Sámi Radio. Han har vært redaktør for avisa Ságat og skrevet ei rekke bøker. Redaktøren Nils Erik Hansegård (1918-2002) var lærer og språkforsker i Sverige og skreiv mange bøker om tospråklighet og samiske og finske språkforhold. Artikkelen er opprinnelig skrevet på samisk i den skrivemåten som blei brukt på 1960-tallet (Bergsland-Ruong). Den samiske utgava er her transkribert til gjeldende rettskriving. Vi har strøket noen ordforklaringer som var med fordi det skulle brukes i ei lærebok. Ellers er hele teksten gjengitt her. |
- Hvordan har sameskolen vært organisert her i Norge?
- Her i Norge er det felles skole både for samer og ikke-samer (nordmenn). De har til alle tider gått i den samme skolen. Men det er en gammel
instruks helt fra 1898 som avgjør at samisk kan brukes som hjelpespråk, dersom det trengst og bare når skolebarna ikke forstår hva læreren sier. Denne
blei endra etter krigen: nå er det tatt inn i skoleloven at samisk kan brukes også som undervisningsspråk. Man kan ikke si at den gamle bestemmelsen
(fra 1898) blei fulgt. I min skoletid i Kautokeino hadde vi en lærer som brukte samisk mye, ikke bare som hjelpespråk, men også som
undervisningsspråk. Og det måtte han også, for barna var alle samiskspråklige. Og de fleste forsto ikke det minste norsk. Og slik har det gått litt opp
og ned etter som det har vært lærere.
Før krigen var her mange steder lærere som kunne samisk. De kunne det ikke da de kom, men de lærte etter hvert som de bodde her. Og det var så
liten gjennomtrekk blant lærerne i den tida at de lærerne som kom, de bodde i mange år, noen ganger også i flere tiår. Men sjølsagt lærte ikke barna så
mye som nå, og den viktigste grunnen til det er skoletida. Før krigen hadde vi såkalt minste skoletid (12 uker for året). Kommunene i Indre Finnmark
var sjølsagt fattige, og de måtte velge den aller korteste skoletida. Da jeg gikk på skole i Kautokeino, gikk jeg 6 uker om høsten og 6 uker om våren.
Om vinteren gikk flyttsamene. Internatet var så lite (stort var det, men likevel såpass lite), at alle barna ikke fikk plass der samtidig.
Hvis de folka som gikk på skole før krigen kan lite norsk, kommer det mest av det at skoletida var så kort.
Faksimile av starten på artikkelen, slik han sto i læreboka "Giellamet" |
- Var det her (slik som det har vært i Sverige) slike kateketer, lærere som fulgte med flyttsamene, når de flytta?
- Som jeg mener å huske, fantest det her noen slike på 17- eller 1800-tallet. Men for det meste var det slik at skolebarna kom til kirkestedene og
bygdene og gikk på skole der. Først bodde de hos folk, ser du, når det ikke var hus, men i 1904, eller var det 1905, blei det bygd det første internatet
for samebarn, og det var i Kautokeino.
Hver samekommune har nå internat, slik som her i Karasjok. Det har plass til hundre barn. Men det er ikke så
mange som må på internatet nå som før. Vi har jo fått veier nå, og vi har skoleskyss. Vi frakter barna; fire busser som hver dag kjører barn.
Nå er skoletida minst 27 uker i året og de fleste barn går 38 uker. Og det gjør sjølsagt svært mye. Før i tida var det sju års obligatorisk skole, nå er det
9 år obligatorisk og også et tiende frivillig år. Slik at barna når mye lengre og kan mye bedre norsk og også andre fag.
Men det er et spørsmål: er det godt nok? Er skolen så god som den kan bli? Vi mener at den ikke er det. Vi har slike prøver som er over hele Norge. Vi
kan holde prøver her blant samebarna og vi finner ut at disse barna ikke når så langt som de skulle. Og så må man sjølsagt straks spørre: hvorfor når de
ikke så langt? Er det noe galt med hele undervisningsmåten vår? Vi tror at den er feil, og nå i høst (1967) skal vi prøve en ny metode. Til nå har det
vært slik, at når samebarna har kommet til skolen, så har de fått samisk som hjelpespråk. Læreren har brukt det når det har trengtes, men de har lært
både å regne og også å lese på norsk med en gang. Ei stund forsøkte vi på den måten at vi underviste i lesing på to språk samtidig, men det syntest å
være alt for vanskelig på to språk. Og så gikk vi igjen tilbake til norsk, og nå har vi forsøkt å bare undervise direkte. Vi vil nå forsøkte å undervise
barna på morsmålet i starten. De skal lære å lese og skrive først på morsmålet og så lære norsk muntlig. Og deretter, når de har fått såpass mange ord
på norsk at de kan skrive litt, først da skal de lese norsk også. Jeg tror at den måten er bedre, men vi vet ikke før vi har prøvd.
- Har det vært stor interesse for å få samisk som undervisningsspråk?
- Det har ikke vært stor interesse og det kommer kanskje av at foreldrene her sier at "da vi gikk på skolen, lærte vi bare samisk. Vi leste bare samisk
og se nå i dag: vi kan ikke det minste norsk." Det kan kanskje være at det var galt den gang det var kort skoletid og mange fag og mye som man skulle
gjennomgå, at lærerne brukte for mye samisk, og for lite norsk. Men nå er det noe helt annet. Nå er det tre ganger så lang skoletid og denne er enda
forlenga med 2-3 år, slik at vi nå har anledning til å ta samisken med. Og en ting til er at når barn i første klasse ikke kan norsk og læreren ikke kan
samisk, så bli det barnet hengende helt etter. Det forstår ikke regning eller noe annet fag som læreren underviser. Og da må andre elever i samme
klasse brukes som tolk, dersom de kan litt norsk. Og alle kan tenke seg hva slags tolker det blir!
Jeg tror at dersom det nå går som vi tror, så vil det sikkert bli mye bedre for barna. De lærer mye mer norsk, og lærer mye mer i det hele tatt, når de
fra først har begynt å lære på samisk.
- Har dere nå lærebøker på samisk?
- Nettopp nå (1967) kommer de første ABC-ene eller lærebøkene for første klasse og de er laga etter de aller siste og nyeste metoder. Men det er også
4-5 timer i uka med muntlig norskundervisning, og til det skal det også være bøker, i alle fall for læreren. Det har vi ikke sett noe til ennå, men det er
lova at disse bøkene skal være klare til høsten.
- Hvordan har det vært før? Har barna fått lese om samekulturen?
- Samiskopplæring har det også vært tidligere. På den "linjedelte ungdomskolen" har samebarn de siste åra fått lese på samisk om samekulturen, i
sjuende, åttende og niende året. De har for det meste lest i boka "Mui'talus sámiid birra" av Johan Turi. Men fram til nå har ikke alle kunnet velge
samisk.
- Har samebarna også fått lære å joike på skolen?
- Nei, det der er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg er av den mening at de burde lære å joike på skolen, men det har igjen foreldrene gått imot. Vi har
forsøkt å foreslå det og fortelle at joik er det samme som folkemusikken i Norge, og noen er med på det, men det er mange som ikke kan være med på
at vi skal undervise i å joike på skolen. Det kommer for det meste av det at joik alltid har vært brukt i fylla og i slike negative sammenhenger. Men jeg
tror at etter hvert som opplysninga øker, så har jeg håp om at joiking også kommer inn i skolen.
- Finnes det nå lærere som kan undervise på samisk, som kan joike og som ellers kan fortelle barna om samekulturen? - Jeg kan ta et eksempel fra her i Karasjok i dag. Vi har nå 45 lærere på skolen vår. 15-16 av dem er samiskspråklige, og flertallet av dem kan undervise på samisk. Det kommer av at de fleste av de samiske lærerne har studert samisk på universitetet i Oslo. For noen år siden kom det en bestemmelse om at samiske lærere, som vil studere samisk på Universitetet i Oslo, får lønn i studietida. Det er mange som har tatt det studiet og har måttet binde seg til kommunen i fem år. Og når man så har vært i fem år på et sted, har man nesten grodd fast der.
- Finnes det også lærere i slikt som samisk handarbeid?
- Ja, det finnes også. Det er også noen som har gått spesialskoler, men sjølsagt finnes det ikke noen slik lærerskole for samisk husflid. Disse
handarbeidslærerne har sjøl arbeida og lært seg å lage og undervise i samisk handarbeid.
- Nå, hva tror du om framtida til sameskolen?
- Jeg kom hit som lærer i 1953, og da sa alle at innen ti år så er samisk språk forsvunnet. Men når jeg nå ser på klasselistene, så ser jeg at det er mange
flere samisktalende nå enn det var dengang, slik at her synes det ikke å gå bakover, men framover. Tallet på samisktalende øker. Samene har jo mange
barn. Det viser seg også at de samebarna som har fullført 9-årig skole og kunnet norsk helt klart når de har gått ut av skolen, de bruker samisk på
samme vis som før, både når de kommer hjem og også her i bygda. Slik at jeg tror nok ikke at det går så raskt tilbake. Og jeg tror også at dersom
myndighetene gjør litt, hjelper til slik at samene kan bevare språket sitt, så vil det bestå.
- Tror du at det er mye nytte i at morsmålet blir undervist i skolen?
- Det nytter. Det aller letteste ville sjølsagt vært å si: "Vi trenger ikke den samisken, nå begynner vi alle å snakke norsk". Det ville vært svært lett.
Men det er en menneskerett å snakke det språket man sjøv vil. Og det er statens og våre skolemyndigheters plikt å lage skolen slik at alle kan velge det
språket som er best for dem. Men til nå har det ikke vært slik. Først nå blir det slik.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 1