Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.
 Eliva Isaksen |
Eliva Isaksen er født i 1920 i Manndalen i Kåfjord, hvor hun har bodd hele livet. Hun begynte på skole som 7-åring høsten 1927 i Fossen i Manndalen. Skolebygget lå bare 100 meter fra hjemmet hennes. Her gikk hun alle sine sju år på folkeskolen. Hun har ingen skolegang utover folkeskolen. Hun har vært husmor siden hun ble gift i 1943. |
– Vi lærte mye forskjellig på skolen. I første og andre klasse hadde vi lærer Soleng. Hvor mange vi var i klassen min da jeg begynte husker jeg ikke, men jeg minnes at vi var 26 avgangselever i 1935. De siste fem årene hadde vi lærer Nordnes, det var bare disse to lærerne i mine sju år. På skolen gikk alt på norsk, og jeg snakket norsk, men forstod også samisk. I min klasse kunne alle elevene snakke norsk.
Den første skoletimen hver dag hadde vi salmesang, og vi ba Fader Vår – det var religionstime. Den andre timen hver dag hadde vi regning. De andre timene hadde vi historie, kirkehistorie, tegning, skriving og forskjellige fag. Vi hadde ikke noen språkfag på skolen. Gymnastikk hadde vi og, men det var mest guttungene som hadde det, vi jentene var ikke så mye med på det. Gymtimene foregikk utendørs, men også endel innendørs på klasserommene. Vi hadde ikke noen gymsal på skolen. I friminuttene måtte vi ut uansett vær, alle måtte ut. Dette var skikken på den tiden. Da lekte som regel guttene for seg og jentene for seg.
Første og andre klasse gikk i 2. etasje i skolebygget. Da vi begynte i Nordnes sin klasse som var fra 3. til 5. klasse gikk vi nede i 1. etasje. Det var bare et klasserom i hver etasje. Også var det et loft hvor det kunne bo elever, men jeg kan ikke huske at det bodde noen der. Det var kjempestore vedovner i hvert klasserom, og det var varmt og godt hver morgen vi kom på skolen. En av naboene, Laura Aslaksen (senere gift Isaksen), hadde jobben med å fyre opp og å vaske på skolen. Når vi skulle på toalettet måtte vi gå på utedo. Utedoet var to-delt. Vi hadde heller ikke innlagt vann da jeg begynte skolegangen, men i løpet av min skoletid fikk vi innlagt vann. Da kunne vi drikke vann fra vannfontener som var montert innendørs. Vannet ble ført i ledning ifra en vannbrønn oppunder fjellfoten ovenfor skolen.
 |
Den gamle Fossen skole. F.v. Ingrid Zeilon, Eliva Isaksen, Helga Andersen, Harda Vatne og Ingvalda Eriksen (Foto: Laura Isaksen) |
Om sommeren var det skolefri, men ikke leksefri. Vi måtte da lese og lære stykker både fra bibelhistorien og katekismen slik at vi kunne fortelle fra disse utenat. De første årene var det 4 uker skole og 4 uker fritt, og da også skole på lørdagene. Men i løpet av de årene jeg gikk på skolen ble denne ordningen endret til nærmere det vi har idag, altså skole fem dager i uka og lang sommerferie. Skoledagen begynte kl. 8 og var slutt kl. 14. Siste våren hadde vi også eksamen, både i regning og i lesing. Det gikk bra, såvidt jeg husker.
På skolen fikk vi skrivebøker, kladdebøker og regnebøker, men bibelhistorieboka måtte vi kjøpe selv. På klasserommet var det tavle på rommet, som vi skrev på med kritt, omtrent slik som idag.
Skolemat hadde vi alltid med, også jeg selv om jeg bodde nært. Jeg gikk aldri hjem i skoletiden, det fikk vi ikke lov til. Skolesakene hadde jeg i en tøyveske. Hjemmelekser var det mye av. Både tegning, regning og salmer hadde vi, og salmene måtte vi lære utenat.
Ute på tur var vi nesten aldri, men om våren hadde vi en plantedag. Da var vi på Jens Nilsa sitt stykke oppe ved Suhttasluohkká. Der plantet vi gran og forra (furu), og alle skolebarna var med. Det siste året jeg gikk på skolen husker jeg av vi plantet den delen som vokser oppå bakken, det sørøstlige hjørnet. Det var fint å være med på dette, det var jo artig å plante. Også var det fin avveksling fra vanlig skolearbeid. Det var ingen andre utflukter i skoleåret. I naturfag var vi mest innendørs, men jeg husker ikke om vi hadde lærebok i faget.
Vinterstid måtte barna som hadde lang vei, gå hele veien til skolen. Veiene var ikke brøytet eller oppkjørt med hest og slede tidlig på morgenen, så ofte måtte barna selv tråkke vei. Det hendte nok at noen av barna frøs litt før de nådde frem til skolen. Det var ingen rampete barn på den tiden, alle hadde respekt for lærerne. Skolebarna var som regel snille. Det var en fin og trivelig tid da jeg gikk på skolen, vi var jo så mange barn på den tiden.
Andre artikler i Samisk skolehistorie 2