Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.
 I 1969 kunne endelig Karasjok gymnasklasser med samisk åpne. Her fra åpninga. Lærerne foran fra venstre: Synnøve Amundsen, Jon Eldar Einejord, Ivar Einarsen, Johannes Iversen, Åse Fagerberg, Andreas Njárga, Arne Lande. Blant elevene bak synes Nils Peder Eriksen, Rávdná Anti, Nils Henrik Måsø.
| På 1970-tallet var det stor skolepolitisk aktivitet på mange videregående skoler. Så også ved det nystarta Karasjok gymnasklasser med samisk. Her deltok elevene i flere landsomfattende markeringer som de ga sitt eget samiske preg. Vi gjengir her to dokumenter som vitner om denne aktiviteten. |
| Elever og lærere ved Karasjok gymnasklasser med samisk aksjonerte 24.22.1972. De kom da med en uttalelse på samisk og norsk. Den samiske utgava er nesten ordrett gjengikk i Ságat 1.12.1972, som vi viser som faksimile. Vi gjengir her hele den originale uttalelsen på norsk, slik vi fant den i Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv (Riksarkivet). |
Bildetekst fra Ságat:
Den som har vært foregangsmann ved Karasjok gymnas for å fremme saker som gjelder lærebøker på samisk er Nils Thomas Utsi. Han er fra Kautokeino og går siste året på gymnaset.
Aksjon «samisk utdannelse»
Fredag 24. november 1972 vil det bli avviklet en aksjon for samisk utdannelse ved Karasjok gymnasklasser med samisk. Aksjonen har sammenheng med en landsomfattende streik ved gymnasene samme dag, der gymnasiaster fra hele landet vil aksjonere for bl.a. flere nynorske og samiske lærebøker.
Elever og lærere ved Karasjok gymnasklasser med samisk vil med denne aksjonen rette oppmerksomheten mot de samiske elevenes undervisningssituasjon. Aksjonen gjennomføres ved at all undervisning denne dagen blir gitt på samisk. Det understrekes at aksjonen rettes mot myndighetenes holdning til det samlede skoletilbud samisk ungdom har i dag.
Aksjon «samisk utdannelse» har til formål
1. Å rette en protest mot et ensidig norskpreget og diskriminerende skoletilbud for samene der – lærebøker i samiske emner mangler – lærebøker på samisk mangler – lærerne ikke er utdannet for den spesielle undervisningssituasjonen
2. å stille krav om en omfattende planlegging for å utvikle et språklig og kulturelt likeverdig skoletilbud for samiske og norske elever.
3. å gi elever, lærere, skoleadministrasjon og norske myndigheter innblikk i og forståelse for de problemer samisk-talende elever har stått og står overfor i skolen.
|
På 1970-tallet skjedde det store endringer i videregående opplæring i Norge. Den største endringa kom med Lov om videregående opplæring, som blei vedtatt i 1974 og satt i kraft fra 1976. Med denne blei de tidligere sjølstendige skoleslag som gymnas, yrkesskole og handelsskole slått sammen til videregående skole. Før lova blei vedtatt blei den gjerne kalt «Den nye gymnaslova». Den resolusjonen vi gjengir her har vi funnet i Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv i Riksarkivet. Den viser at at elevene ved Karasjok Gymnasklasser m/samisk har slutta seg til en landsomfattende aksjon, trolig i gangsatt av Norges Gymnasiastsamband, og samtidig har de også grunngitt sin protest med hensynet til samisk opplæring. |
Resolusjon
Elevene ved Karasjok Gymnasklasser m/samisk går imot den nye Gymnaslova fordi den betyr:
1) At det samiske innslaget i undervisninga vil bli betydelig mindre ved innføring av 30-timers uka.
2) En fullmaktslov som gir KUD større makt over elever og lærere.
3) Økende rasjonaliseringstiltak innen skoleverket.
4) Konsentrasjon av flere skoleslag på ett sted med den følge at flere elever blir borteboere og distriktene mister ungdom.
Vi krever derfor at Gymnaslova trekkes tilbake!
Karasjok, 3.4.1974
Elever ved Karasjok Gymnasklasser m/samisk
Andre artikler i Samisk skolehistorie 2