Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009.
|
Solveig Kristine Oskal (Foto: Tom Finbraaten) Solveig Kristine Oskal er født 1966, oppvokst i Kautokeino. Hun er utdannet førskolelærer ved Samisk høgskole og har videreutdanning i pedagogisk veiledning og 2. avdeling spesialpedagogikk ved Høgskolen i Akershus. Hun begynte som styrer i samisk barnehage Cizáš i august 1995 og jobbet der fram til august 2002. I dag jobber Solveig Oskal som spesialpedagog i Skedsmo kommune i Akershus. |
Cizáš – sámi mánáidgárdi, samisk barnehage ble opprettet etter initiativ av samisk foreldregruppe med tilknytting til Oslo sámiid searvi i 1986. Barnehagen har hele tiden vært kommunal og drives av Oslo kommune. Cizáš – som betyr spurv, var den gang en en-avdelingsbarnehage. Barnehagen ble åpnet i februar 1986 med beliggenhet i Finnmarksgata 40, som den første og eneste samiskspråklige barnehage i Oslo.
Gleden med samisk barnehage ble imidlertid kortvarig, da det viste seg at lokalene i Finnmarksgata 40 ikke tilfredsstilte kravene til Arbeidstilsynet, og barnehagen ble anmodet om å stenge. Dette ble en meget vanskelig periode for barnehagen. Kommunen hadde ikke egnede lokaler som barnehagen kunne flytte til. I en periode så det svært mørkt ut for barnehagens eksistens, fordi det i ettertid ville bli en lang prosess å gjenetablere barnehagen. Husmødrenes barnehage, som den gang holdt til i Finnmarksgata 27, drev en toavdelings barnehage som skulle avvikles. Dette ble barnehagens redning. Cizáš samisk barnehage fikk dermed tilbud om å overta lokalene. Både foreldre og personalet var fornøyde med tilbudet, selv om lokalene var slitt og trengte full renovering. På det tidspunktet var det ikke avsatt midler til oppussing, men barnehagen kunne likevel ta lokalene i bruk. I august 1989 kunne barnehagen flytte inn i lokalene, der den fortsatt holder til den dag i dag. Selv om Cizáš hadde fått nye lokaler som tilfredsstilte kravene, hadde barnehagen fortsatt mange og store utfordringer. Blant annet var det vanskelig å få tak i samiskspråklige førskolelærere.
Da barnehagen ble åpnet, ble det utarbeidet retningslinjer for barnehagen. Disse skulle være forpliktende for forholdet mellom kommunen og samarbeidsutvalget. I tillegg hadde Oslo sámiid searvi en representant i styret. Dette var nok mer nødvendig og aktuelt i starten, barnehagen ble ikke møtt med stor sympati og velvillighet fra kommunens side. Bl.a. var barnehagen truet av nedlegging årlig, og/eller av å fylles med norstalende barn, samtidig som barn fra andre bydeler ikke skulle gis plass. Heldigvis har jo dette endret seg, også takket være nye mennesker i administrasjonen med større innsikt og forståelse.
Etter hvert lyktes det for barnehagen å få tak i en samisktalende førskolelærer, Haldis Balto fra Karasjok. Hun jobbet som styrer i tre år. Haldis var en dyktig førskolelærer, og hun la mye arbeid i å etablere et rikt samisk miljø, for å styrke barnas språk og kultur. Da hun sluttet, sto barnehagen igjen uten førskolelærer. Kommunen hadde midlertidige løsninger i påvente av en samisk førskolelærer.
I 1995 ble det fra kommunens side vedtatt at lokalene skulle renoveres og påbygges med ytterligere to avdelinger, med tilknytning til Bellevue gård, som var barnehagen ved siden av Cizáš. Totalt skulle Bellevue gård bestå av seks avdelinger. Samisk barnehage skulle dele lokaler med to av avdelingene, men med egen atskilt avdeling. I samme periode begynte jeg som styrer i Cizáš. I renoveringsperioden flyttet Cizáš inn til Bellevue gård og delte lokalene med en annen avdeling. I byggefasen ble det vedtatt inntaksstopp med et begrenset tilbud for fem barn. Foreldre som hadde søkt barnehageplass i den samiske barnehagen fikk i byggeperioden tilbud i andre barnehager, noe jeg antar stilte foreldrene i en vanskelig situasjon.
I februar 1996 kunne barnehagen endelig flytte tilbake til de nyoppussede lokalene. I oktober 1997 fikk Cizáš egen uteplass med flott naturareal. Det ble en egen samisk oase midt i sentrum av Oslo!
Barnehagen gikk inn i en ny utviklingsfase med nyoppussede lokaler, uteareal og personalsituasjonen stabiliserte seg. Det som fortsatt skapte usikkerhet for videre drift av Cizáš, var barneantallet som var ustabilt og varierte fra år til år. Barnehagen hadde imidlertid en positiv og engasjert foreldregruppe, der foreldrene og personalet dro lasset sammen.
|
Julefeiring i Cizáš. |
Tilbudet i den samiske barnehagen var primært for samiske barn i Oslo kommune. De som bodde utenbys kunne søke, men måtte da betale utenbys takst, som var svært høy. Vi hadde mange henvendelser fra foreldre som bodde i nabokommunene, men som oftest måtte de takke nei på grunn av prisen. Dette ble tatt opp i kommunen, men det var vanskelig å få endret praksisen. Problemet var å inngå en avtale med kommunen der barnet bodde, slik at deres hjemkommune betalte det overskytende beløpet som Oslo kommune hadde i driftsutgifter pr. barnehageplass. Da jeg var styrer i Cizáš, tok jeg opp denne saken ved flere anledninger. Jeg drøftet det med noen sametingsrepresentanter, uten at det førte fram til en konstruktiv løsning.
Flesteparten av barna hadde foreldre der minst en var fra enten Karasjok, Kautokeino, Porsanger eller Tana. Vi hadde også foreldre som hadde vokst opp sørpå, med samisk bakgrunn. De søkte barnehageplass i den samiske barnehagen for at deres barn skulle lære samisk og om samisk kultur. Barnehagen kunne betraktes som en identitetsskapende arena for de foreldrene som valgte å søke inn sine barn på samisk avdeling.
7. desember 1996 kunne barnehagen feire 10 års jubileum, noe som ble gjort med brask og bram. Vi fikk en uforglemmelig dag, med barn, foreldrene og personalet som hadde stått på i lang tid for at dagen skulle bli minnerik. Dagen ble markert med servering av samisk mat, underholdning ved både barna og samiske musikere, teaterforestilling, duodjiutstilling, taler og besøk.
Cizáš hadde også mange andre roller i lokalsamfunnet. Barnehagen fikk hyppig besøk fra andre barnehager, skoler, studenter og lærere fra høgskoler. Dette var spennende og lærerikt både for barna og personalet. Barna ble små veivisere for samisk kultur, noe de tydelig var stolte av. Ved en internasjonal barnehageundersøkelse foretatt av OECD i 14 ulike land, ble Cizáš valgt ut som en av to barnehager i Oslo som skulle representere kommunen i undersøkelsen. Barnehagen fikk besøk av representanter fra mange verdensdeler. I den forbindelse fikk vi blant annet besøk fra Japan, Canada, Nederland, Frankrike, Danmark, Finland, for å nevne noen.
Høydepunktet for barna i barnehagen var de årlige turene til Finnmark. Da fikk de eldste barna reise sammen med personalet til et samisk kjerneområde. Målet med turene var at barna skulle få mulighet til å oppleve nærhet til naturen og være delaktige i et samisk miljø, hvor hovedspråket var samisk. Her fikk de opplevelser i form av besøk hos reindriftsfamilie, være med til reinflokken, kjøre med reinslede, tilberede reinsdyrkjøtt, isfiske og ikke minst besøke andre samiske barnehager.
|
Cizaš reiser hvert år på tur til Finnmark. Her er vi på veg til reinflokken. |
Jeg vil spesielt fremheve ildsjelene, personalet og mange av foreldrene som var engasjerte og idealistiske, de la ned mye arbeid i barnehagen. Dette smittet over på barna, som fikk ta del i engasjementet og fikk en trygg tilknytting til det samiske språket og kulturen. Dette har jeg stor tro på har hatt en positiv innvirkning til deres identitetsutvikling. Barnehagen hadde etterhvert utvikla et godt samarbeid med Oslo kommune.
Her vil jeg fremheve bydelen Grünerløkka-Sofienberg, som støttet barnehagens arbeid og hadde forståelse for behovet for en samisk barnehage. Sametinget har også vært en viktig støttespiller både økonomisk, i form av veiledning og årlige barnehageseminarer med faglig utvikling.
Samtidig vil jeg understreke at det var, og er en utfordring å arbeide konstruktivt med hensyn til å ivareta og videreutvikle samisk språk i et miljø, hvor barna har få arenaer hvor det samiske språket er i aktivt bruk. I barnehagen opplevde vi at barna stadig valgte norsk som lekespråk. Dermed forsvant den naturlige språkutviklingen som er viktig, og som skulle gått i takt med barnets generelle utvikling.
Utfordringen var å få barna til å snakke samisk, og for personalet var det viktig å velge en pedagogisk metode med fokus på barnas opplevelse og nysgjerrighet som det grunnleggende. Barna skulle motiveres ved å skape engasjement og interesse for språket. Personalet brukte konsekvent samisk i alle situasjoner og jobbet med samisk eventyr, lek, sang og joik. Vi tilberedte samisk mat både på kjøkkenet og ute i lavvoen som ofte var i bruk. Andre aktiviteter var duodji og besøk av samiske kulturbærere med innslag av både joik og teater.
Andre årsaker som spilte en vesentlig rolle i forhold til valg av språk, var barnas språksituasjon hjemme, hvorvidt de kom fra et samiskspråklig hjem eller ikke. For de barna som kom fra samiskspråklige hjem, var det mer naturlig å snakke samisk. Barna som kom fra ikke-samiskspråklige hjem, valgte det språket de var vant til – norsk. Samtlige av barna i barnehagen snakket i tillegg norsk, og dermed valgte de det som falt seg naturligst og som alle forsto – norsk.
Samtidig er det viktig å understreke at nesten alle som gikk ved samisk barnehage, valgte samiskundervisning ved skolestart. Dette må understrekes som en positiv effekt av å ha en samisk barnehage.
|
Inga Charlotte Oskal Finbraaten feirer 6-årsdagen sin i barnehagen |
I de senere årene har det vært økende etterspørsel etter barnehageplasser ved Cizáš, og det var behov for flere barnehageplasser. Oslo kommune har tatt det til etterretning og har utvidet tilbudet slik at det i dag er to avdelinger i Cizáš.
Foruten å være en barnehage, ble lokalene også et samlingssted for det samiske miljøet. Det var et samlingspunkt for den samiske barnegruppen Miessi, språk-, duodji-, mat- og joikekurs, samt arrangementer i forbindelse med samisk nasjonaldag.
På grunn av manglende skriftlig dokumentasjon har det vært umulig å nevne eksakte overganger, årstall og navn. Dermed har jeg ikke nevnt noen ved navn utenom Haldis Balto, i fare for å glemme noen. Samtidig er det mange som skulle vært nevnt, alle de som har vært viktige bidragsytere for utviklingen av den samiske barnehagen i Oslo.
Fleire artiklar frå Samisk skolehistorie 3