Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009.
 Unni Nilsen |
Unni Irene Nilsen er født i 1960 og oppvokst i Kvalsund. Hun har gått grunnskole i Kvalsund, videregående skole i Hammerfest og lærerskole i Alta. Hun har utdanning i engelsk og informatikk fra Høgskolen i Tromsø. I 1998 tok hun historie hovedfag ved Universitetet i Tromsø med oppgava: Myndighetenes handelspolitikk overfor Finnmark i perioden 1702–1778. Hun har arbeidet ved Nordisk Samisk Institutt og som lærer i grunnskolen i Måsøy, Hammerfest og Kvalsund kommuner og på Høgskolen i Finnmark. Det vi trykker her er utdrag av en lengre artikkel, Misjon og skole i Finnmark på 1700-tallet, som i sin helhet er med i internettutgava av denne boka. Der er også fotnoter som viser til kildene for de enkelte opplysningene. |
På begynnelsen av 1700-tallet var Finnmark delt i to prostier, Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. Prosten i Øst-Finnmark bodde i Vadsø og prosten i Vest-Finnmark bodde i Kjelvik. Til Vest-Finnmark prosti hørte Kjelvik, Ingøy, Hammerfest og Alta prestegjeld.
I 1716 fantes det 18 kirker i Finnmark. Disse var hovedsakelig bygd som menighetskirker for nordmennene ved kysten, men hadde en misjonsrolle overfor samene i fjordene fra slutten av 1600-tallet. I Hammerfest prestegjeld fantes det bare ei kirke, i Hammerfest.
I 1703 hadde amtmann Lorch ansatt Isaac Olsen som lærer for samene i Varanger. Olsen skulle spre kristen opplysning blant samene og undervise på samisk. Fra 1708 til 1716 reiste Olsen i finnmarksfjordene så langt vest som til Porsanger og Kvalsund.
|
Fra Inger Haldis Halvaris kunstutstilling "Fra kvinneguder til misjonærer", Samisk høgskole 2004. (Foto: Svein Lund) |
Von Westen besøkte også Kvalsund i 1716 og beskriver samene her som godt opplyste, velstående folk, som selv ønsket å få skole på stedet. Hans Mogensen var sogneprest i Hammerfest fra 1671 til sin død i 1719–20. Han hadde funnet mye hedensk tro hos samene, og hevdet at samene sjelden kom til kirken. Ved århundreskiftet hadde han gitt en kvalsundsame opplæring, og denne arbeidet senere som lærer både i Kvalsund og Alta. Denne læreren hadde æren for at samene var vel opplyste.
Von Westen skriver at det hører 50 samefamilier eller 220 mennesker til Hammerfest prestegjeld, disse bor i Kvalsund, Repparfjord og på Revsbottens søndre side. Dessuten hører 6 fjellsamefamilier til prestegjeldet; de som holder til i Porsangerfjellene om vinteren. Om sommeren holder en del til ved Nordklubben (Repparfjordklubben) og en del ved Sørklubben (Neverfjordklubben).
Von Westens besøk i Kvalsund la grunnlaget for Misjonskollegiets engasjement i skolestellet. Han tok ut tomt til skole og forsamlingshus, inngikk avtale med samene om bygging, og kom med framlegg til instruks for skolemesteren. I forsamlingshuset kunne skolemesteren lese i postillen (prekensamling), samle folket til sang og katekismeundervisning når de ikke kunne dra til Hammerfest på helligdagene på grunn av været. I forsamlingshuset skulle presten holde preken 2–3 ganger i året. Skolemesteren ble pålagt å reise til og fra kirken med samene, fordi de var beruset under gudstjenestene, også ved altergangen, ettersom de var på handelsstedet. Dette så von Westen selv da han var i Hammerfest. Skolemesteren skulle se til at samene ikke falt i fortapelse, og ikke reiste hjem mer ugudelige enn de kom til kirken. I 1726 blei det innført forbud mot brennevinshandel med samer, og forbud mot forhånelse og forurettelse av samer, fordi dette var til stor hindring for misjonen. Om forbudene ble overholdt er tvilsomt.
I sitt framlegg foreslo von Westen at skolemesteren i tillegg til Kvalsund skulle ha ansvaret for undervisningen av samene i Snefjord og Revsbotn. Om sommeren skulle han undervise i Snefjord, Revsbotn, Repparfjord og Klubben (Neverfjord), litt på hvert sted etter behov. I februar skulle han dra opp til flyttsamene mellom Porsanger og Revsbotn og bli der 3–4 uker. Senere på året ville han finne dem ved Sørklubben eller ved Nordklubben.
Skoleforordningen av 1739 la opp til ordning med omgangsskole. Skolemesterens lønn skulle være 16 riksdaler i året i tillegg til en skoletoll. Kvalsundsamene var velstående folk og skulle betale dobbel skoletoll, 2 pund hver mann. Biskop Hagerup opplyser i innberetning etter sin finnmarksreise i 1734 at skolemesterens nærmeste kolleger befant seg i Porsanger og Alta.
|
Stalloen eller Áhkanjárstábba ved Kvalsundet er ein gamal samisk sieidi. Vegvesenet ville sprenge han da han hindra vegbygginga, men det blei stansa. (Foto: Svein Lund) |
Morten Lund var den andre misjonæren fra 1718–28. I hans tid ble det bygget forsamlingsgammer i Repparfjord og Neverfjord. Som misjonær hadde Lund oppsynet med skolene i Neverfjord, Repparfjord, Kvalsund og Hammerfest. Lund skriver til kollegiet i 1719 at han blir gledelig mottatt av kvalsundsamene som møter opp fulltallig til prekener og katekisasjoner (overhøring av kristendomskunnskaper). Han forteller om de tre forsamlingsgammene som er bygget til samenes forfremmelse i kristendommen. Lund anmoder kollegiet om å etterkomme samenes ønske om å få tilsendt åndelige bøker som nytestamenter, sangbøker, katekismer og ABC-er til deres ungdom.
I 1723 ble misjonærstillingen slått sammen med presteembetet, og fra 1728 til 1735 var Knud Leem både sogneprest i Alta (Talvik) og misjonær i distriktet. Etter Leem fulgte Johan Falch (1735–1752). Disse hadde vært von Westens elever og støttet hans syn i språkpolitikken. Prost Falch mente misjonen hadde vært det avgjørende slaget mot den samiske naturreligion. Fra 1743–47 var Laurentius Jæger misjonær i distriktet.
Av biskopenes og prostenes beretninger får vi noen glimt av lærerne i den tid. I omtalte visitasberetning blir Kvalsunds skolemester, Jakob Andersen, omtalt som en «aldrig mann, stadig og god». I prost Falchs regnskap over lærerlønninger i 1748 har Kvalsunds skolemester Mathias Mathiasson 22 riksdaler i årslønn.
Vest-Finnmark misjonsdistrikt ble nedlagt i 1747. Vi har derfor få opplysninger om skolestellet i Kvalsund i andre halvdel av 1700-tallet. I 1755 ble det bygd skolehus i Kvalsund. I 1763 ble kapellet på Elvebakken i Alta flyttet til Kvalsund.
Sogneprest i Hammerfest, Chr. Qvale, skrev i 1801 at skolestellet var opprettholdt, men under forfall. I 1802 var det tre skoleholdere i prestegjeldet. Det var en samisk som reiste blant samebarna 10 uker i året, de to andre var norske. Den ene reiste 16 uker blant nordmannsbarna og lærte dem å stave og lese i bok. Den andre var klokker og underviste både norsk og samisk ungdom 12–14 uker årlig i konfirmasjonsskolen. I 1796 ble klokkeren ansatt av biskop Schønheyder for å holde fast skole i Hammerfest. Etter 6 år sluttet klokkeren som lærer fordi han ikke hadde fått lønn de siste tre årene.
Det var få blant samene som kunne lese i en dansk bok og færre som kunne gjøre rede for sin kristendom. Qvale opplyste i tillegg at det fantes en elendig skolebygning satt opp av samene ved siden av Kvalsund kapell som ble brukt i konfirmasjonsundervisningen. Det fantes en tilsvarende skolebygning satt opp av nordmennene i Hammerfest [1] til bruk for konfirmasjonsundervisning. Denne ble også beskrevet som elendig. Det var omtrent 50 samiske barn, 6–7 norske og like mange kvenske barn. Derfor var det nødvendig med 2 skolelærere for samebarna, eller at læreren for de norske barna kunne samisk, slik at han også kunne undervise noen av samebarna.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 3