Artikkel i boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.

Berit Oskarsen:

Ingen hjelp for samisklærere

Fortalt til Svein Lund

Berit Oskarsen
(Foto: Basia Głowacka)

Berit Randi Oskarsen, født Boine Henriksen, er født i 1961 og oppvokst i Karasjok. Hun er utdanna som barne- og ungdomsarbeider, og har i tillegg handelsskole og relasjons- og prosjektledelse, og kommunikasjon og konfliktløsning fra høyskolen i Hønefoss. Siden 1977 har hun bodd i Hammerfest. I 1989 begynte Berit å arbeide på Reindalen barnehage i Hammerfest, fra 2000 har hun arbeida på Breilia ungdomskole. Intervjuet er gjort våren 2008.

Blei nekta å lære samisk

– Pappa fortalte at da han gikk på skolen og elevene snakka samisk, blei de satt i skammekroken og slått med linjal. Hjemme hos oss blei det bare snakka samisk, og jeg lærte ikke norsk før jeg begynte på skolen. Likevel var foreldra mine bestemte på at på skolen skulle vi bare lære norsk. Jeg begynte på skolen i 1968, året etter at man hadde begynt med samiskspråklige klasser i Karasjok. Da vi starta var alle førsteklassingene med foreldre samla og rektor ropte opp navna. Da sa mamma høyt: – Berit skal ikke i noen samiskklasse. Så jeg måtte i norsk klasse, sjøl om jeg ikke forsto norsk, og jeg gikk hele grunnskolen uten å få lære å lese og skrive samisk. I 8. klasse fikk vi velge mellom samisk og nynorsk. Jeg valgte nynorsk, for det blei mye enklere å lære det framfor samisk som jeg aldri hadde lært før. Også foreldrene mine lot det skinne igjennom at det var bedre med nynorsk, for samisk hadde man bare bruk for i Karasjok. Med samisk kom man seg ikke fram i verden, som man sa den gangen. Resultatet er at jeg først som voksen har lært meg å skrive mitt eget morsmål. Men jeg er ikke helt stø i rettskrivinga og føler at jeg gjerne skulle hatt mer utdanning i samisk.

Motstand mot samisk i barnehagen

I 1989 begynte jeg å arbeide i barnehage i Hammerfest. Holdningene blant enkelte foreldre var slik at i starten torde jeg nesten ikke si at jeg var same. I barnehagen måtte vi drive med holdningsskapende arbeid overfor barna for å motvirke de holdningene de hadde med seg hjemmefra. Noen foreldre hadde faktisk lært ungene at det var greit å kaste stein på rein for å holde dem borte fra hagene. Vi måtte lære ungene at man ikke skal plage dyr, heller ikke om reinen skulle spise blomster i hagen deres, men pent jage dem vekk.

Vi fikk gjennom at barnehagen skulle ha ei samisk uke. Kommunen kjøpte også inn en lavvo som vi satte opp i barnehagen. Jeg tok med samiske ting som vi hengte opp som utstilling. Fra foreldrene kom det mange rare reaksjoner, jeg husker en som sa at se til å få fjerna den skitne kofta fra veggen.

Men negative reaksjoner mot det samiske kom ikke bare fra foreldrene. Også ansatte i barnehagen kunne være svært negative. Jeg lærte ungene noen samiske sanger og joiker, men da kom en av avdelingslederne og sa at du får ikke lov å joike til ungene, for det er noe samene gjør i fylla.

– Fjerne samene fra jorda

– Da jeg begynte å arbeide i skolen blei jeg å samarbeide med en lærer sørfra. Han sa høyt i timen til meg så alle elevene hørte det: – Ikke sant at alle samene skulle vært fjerna fra jordas overflate? Det var ikke første gangen jeg hadde fått negative bemerkninger fra denne læreren, så nå hadde jeg fått nok. Så jeg svarte: – Nå er jeg lei! Du og jeg går til rektor nå med en gang! – Nei, men tåler du ikke såpass? sa han da. Og jeg svarte at hva hadde du sagt om jeg hadde sagt det samme om alle fra ditt fylke? Han tenkte ikke på at det faktisk var elever i den klassen som har samisk bakgrunn selv om de ikke sa det høyt. Men nå har vi ryddet opp oss i mellom og har et godt samarbeid.

Reinflytting som plaster på såret

Mannen til Berit, Odd Oskarsen, er sjøsame fra Klubbukta i Kvalsund, og fikk sjøl ikke lære samisk som barn. Når de har bodd i Hammerfest har familiespråket blitt norsk. Berit har også snakka mest norsk til ungene, men ville gjerne at de skulle få samisk på skolen. Det har ikke vært lett. Sønnen fikk ikke samisk på barneskolen på grunn av mangel på lærer. Men som plaster på såret fikk han fri to uker for å være med på reinflytting!

Ingen hjelp for samisklærer

På Breilia ungdomsskole har Berit i flere år gitt undervisning i samisk. Først var undervisninga etter skoletid, fra innføringa av Kunnskapsløftet kom faget inn på timeplanen med status som andre fremmedspråk. Det vil si at undervisninga helt og fullt er skolens ansvar, kommunen har ikke ansvar for tilbudet, slik som for samisk første og andre språk, og det er heller ingen støtte å få fra Fylkesmannen. Når vi spør på skolekontoret om samiskundervisning i Hammerfest, nevner de ikke Breilia skole, da andre fremmedspråk bare er skolens sak.

– Jeg har nå tre elever som har samisk som fremmedspråk. For tre år siden hadde jeg ti elever. Dette varierer fra år til år. Det er svært vanskelig fordi jeg sjøl verken har utdanning som lærer eller noen formell utdanning i samisk. Og det er ingen å be om hjelp og råd, verken om læremidler eller undervisningsmetoder. Det blir aldri organisert noen møter eller samarbeid mellom samisklærerne i kommunen, derimot er det fellesmøter mellom lærere som underviser i andre fag. Vi har brukt Davvin 1 og 2, men jeg er egentlig ikke fornøyd med disse bøkene, jeg ville gjerne hatt noen andre bøker som passer bedre for ungdomsskoleelever som lærer samisk på begynnernivå.

Jeg har spurt hvordan kommunen stilte seg om jeg tok permisjon for å lære mer samisk. Svaret var: – Du kan jo bare prøve. Det var ikke akkurat oppmuntrende. Og jeg har forstått det slik at så lenge jeg ikke har formell lærerutdanning er det vel ikke håp om å få studiepermisjon med lønn.

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 4