SAMISK SKOLEHISTORIE 4 BLIR GITT UT 7. OKTOBER 2010.
Forsideillustrasjon: Bjørg Monsen Vars: Tegnspråk Boka kan kjøpes i bokhandel eller bestilles fra forlaget Davvi Girji. |
ForordForord Dette fjerde bindet i bokverket Samisk skolehistorie starter med ei rekke eldre artikler og dokumenter fra fornorskingspolitikken og kampen om undervisningsspråket. Videre har denne boka, i likhet med tidligere bind, fortellinger og minner fra forskjellige sider ved skolen for samiske elever.Dette blir utgitt som bok og på internett på adressa http://skuvla.info. Internettutgava inneholder noen tillegg som ikke er med i den trykte boka. Boka er resultat av et samarbeid mellom mange personer og institusjoner. Vi vil takke hjertelig alle som har bidratt; forfattere, fortellere, oversettere, korrekturlesere, fotografer, kunstnere, ansatte i forlaget og personale ved bibliotek, arkiv, museum og skoler. Vi vil ikke minst takke de institusjonene som har bidratt til å finansiere utgivelsen. De er oppgitt sist i boka. Med dette har vi utvida kartlegginga av samisk skolehistorie til noen nye områder og emner. Likevel står det såpass mye igjen at vi satser på i alle fall ei bok til. Vi vil gjerne ha korrigeringer og utfyllende opplysninger til dette bindet. Får vi det, vil vi gjøre endringer i internettutgava etter hvert og i et eventuelt nytt opplag av boka. Blant annet er vi interessert i rettinger til stedsnavn som er nevnt i boka. Denne boka har svært mange stedsnavn, og sjøl om vi har strevd hardt for å finne fram til samiske stedsnavn, er det en del vi ikke klart å finne, sjøl om vi trur at det skal finnes samiske navn også på flere av disse stedene. Ei liste over samiske og norske stedsnavn som er brukt i Samisk skolehistorie er lagt ut på http://skuvla.info/baiki.htm . Når det gjelder navn på skoler, har det overalt vært bare norske navn i offisiell bruk fram til de siste tiåra. Vi har ikke oversikt over i hvilken grad det har vært samiske navn i muntlig bruk blant samisktalende og heller ikke om skolene har fått offisielle samiske navn i nyere tid. Når skolenavna er geografiske navn med samiske paralleller har vi derfor oversatt namna etter disse. De offisielt brukte navna finner man da i den parallelle norske teksten.
Artikler, tips, kritikk og korrigeringer kan du sende til forlaget:
Med hilsen redaksjonskomiteen: |
Innhold
Innledning: Fra fornorsking til revitalisering
FORNORSKING
Per Erik Saraksen: Om fornorskinga av samene
Gunnar Olsen: Fornorskning i kystdistriktene
300 års strid om skolespråket
Knud Leem: En synderlig Lyst til at høre Guds Ord tales i deres eget Sprog
Peter Wogelius Deinboll: At fremme Skolevæsenet i hint Mørkhedens Land
Nils Stockfleth: ... det Sprog, som nu Gud engang har lagt i dets Hjerter
Martinus Nissen Drejer og Fredrik Waldemar Hvoslef: Kun norskfødte Skolelærere!
Kautokeino skolestyre protesterer mot fornorskinga
Vestertana og Stáhpogieddi krets krevde undervisning på morsmålet
Skoledebatt i Nuorttanaste
Johannes Reiersen: – Den utdøende stammes frykt
Anders Larsen: Fornorskningen i de nuværende skoler i Finmarken
Johannes Hidle: Talemaalet i barneskolen
Nils Collett Vogt: Ett sprog i Finmarken!
Bjarne Hofseth: Internat for samfundsfølelse og fremskridt
Johan Beronka: – En nogenlunde gylden middelvei
Christen Brygfjeld: – Ingen grunn til forandring
Hans Vogt: Norsk målpolitikk andsynes lappar og kvænar
FINNMARK
Ragnhild Sandøy: Fornorsking av Finnmark blei deres liv
Per Erik Saraksen: Minner fra folkeskoletida mi, på skolestueloftet i Vestertana
Per Fokstad: Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv
Ola Graff: Måsøys indre kretser – et opposisjonelt område
Leif Sletsjøe: Noen erfaringer fra en sameskole idag
Ragnhild Sandøy og Svein Lund: Hammerfest – by med mange «komagtupper» i skolehistoria
Emma Johannessen og Fredrik Nilsen: – Ungene ville ikke lenger snakke samisk
Mimmi og Anton Bæivi: – Skolen har tatt kunnskapene fra oss
Bertil Johansen: Internatstyrer, skolesjef, samisk- og finsklærer
Berit Oskarsen: Ingen hjelp for samisklærere
NORDLAND
Knut, Toril, Tanja Marie og Gry Helen Sivertsen: – Ikkje rekna som ordentlige samar
Knut Sundsfjord: Utklekkingsanstalt for pøbel
HEDMARK
Svein Lund: Elgå – Liten skole og store planar
Jon Todal: Samisk språk i Svahken sijte
Elin Fjellheim: Elgå skole og veien videre
SPESIALUNDERVISNING
Kirsten N. Sara Ørsnes: Fra Guovdageaidnu til døveskole i 1940
Juhan Niillas Eira: Fra Karasjok til døveskole i 2002
Hans Ragnar Mathisen: Skolepasient
Siri Broch Johansen: Seidajok skole – et tilbud som blei nedlagt
Sverre Somby: Fra Bieskanjárga til Varna
Magne Skåden: Ingen forsto at jeg lærte
Erna Lyssand Hætta: Spesialundervisning i Máze
FORNORSKING
Gunnar Olsen: Fornorsking i kystdistriktene (Fullstendig tekst)
Johannes Musæus: Betræffende Spørgsmaalet, om Finnerne bør have det norske Sprog eller sit eget Modersmaal til Kirke- og Skolesprog
Språksituasjonen på finnmarkskysten i 1903
Kautokeino skolestyre protesterer mot fornorskinga - del 2
Skolediskusjon i Nuorttanaste - del 2
Johannes Reiersen: – Den utdøende stammes frykt (Lengre utdrag)
Anders Larsen: Dagen gryr
Bjarne Hofseth: Er samisk gymnas en ulykke for Finnmark?
Nils Collett Vogt: Ett sprog i Finmarken! (Lengre utdrag av Smaa breve fra Finmarken)
Den parlamentariske skolekommisjon: Skolen i de sprogblandede distrikter
Christen Brygfjeld: Om det av Hans Vogt utgivne skrift "Målstrid og klassekamp", forsåvidt angår hans kritikk over fremgangsmåten mot samer og kvener før og nu
FINNMARK
Protest mot fornorsking fra Snefjord
Samisk skolehistorie 1
Samisk skolehistorie 2
Samisk skolehistorie 3
Samisk skolehistorie - felles startside