Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.

Marie N. Logje Eira:

Tolk mellom andre elever og husmora

Fortalt til Svein Lund

Marie Nilsdatter Logje Eira, Guovdageaidnu 2005
(Foto: Svein Lund)

Under gjennomgang av gamle skoledokumenter i Samisk arkiv kom vi over et brev som en lærer ved Maursund skole i 1931 skreiv til Kautokeino skolestyre. Brevet forteller om ei reindriftssamejente, som vår og høst hadde gått på skole på kysten. Brevet var så interessant at vi måtte leite opp denne jenta, som fortsatt bor i Kautokeino.
Marie Nilsdatter Logje Eira (Niillas Márjá) er født i 1923. Her forteller ho om sin egen skoletid på 1930-tallet. Marie har hele livet arbeida i reindrifta og sjøl om ho for lengst er pensjonist, flytter ho fortsatt til kysten om sommeren.

Intervjuet er gjort i 2005.

Vår og høst i Maursund

– Familien min hadde sommerbeite på Kågen eller Kågøya. Der hadde vi ei lita hytte, som far hadde bygd. Reinen hadde vi på Arnøya. Til Kågen måtte vi da dra med lokalbåt, nå er det bygd tunnel der. Der hadde vi vår egen nordlandsbåt. På den tida var det ikke motor, vi måtte ro. Jeg leika med ungene der hver sommer, og derfor lærte jeg godt norsk før jeg begynte på skolen.

Den kjente forfatteren Carl Schøyen var med Maries siida på flytting, og skreiv om det i boka I sameland. Han fotograferte også mye, og på dette bildet, som finnes i den nevnte boka, ser vi Marie med ei geit og broren sin.
(Foto: Carl Schøyen) Brevet som Maries lærer ved Maursund skole sendte til Kautokeino skolestyre.
(Klikk på brevet for å forstørre.)

Der var det en liten skole, Maursund skole. Den står ennå der, men jeg har hørt at de skal rive den ned, da den er i så dårlig stand.[1] Den var nær Maursund gård, som nå hører til Tromsø museum. Vi bodde så nær at vi kunne gå til skolen.

– Det var virkelig artig å se det brevet. Jeg husker godt den læreren, vi brukte å kalle henne Bella. Jeg gikk på skolen der et par år. Det var gammeldags skole, vi måtte lære mye utenat; salmevers, bibelstykker osv. Den bibelhistoria syntes jeg var artig. Jeg var den eneste samisktalende eleven der. Det var gode forhold mellom barna, ingen erting.

– og seinere i Nordreisa

– Seinere bytta vi sommerbeiteområde, og da bodde vi i Nordreisa på sommeren, nær Storslett. Der gikk jeg også på skole noen ganger på våren og høsten. Den skolen var også todelt og læreren vår der var Emil Hansen. Gamle Storslett skole står fortsatt. Der gikk også bror min, som er et par år yngre enn meg. Ellers var det ikke samisktalende barn, men mange snakka finsk. Og der lærte jeg finsk av barna. I Nordreisa var det også bra forhold blant barna. Jeg har en «skolesøster»[2] fra Storslett skole. Ho bor nå i Mo i Rana. Jeg pleier å treffe henne i Nordreisa hver sommer, ho pleier å si: «Vi var som søsken i den tida.»

Om vinteren på internatet

– Vinterbeitet vårt var nord for Goahteluoppal. Når vi flytta dit, måtte jeg bo på internatet. Vi som bodde så langt borte fra kirkestedet kom oss ikke hjem i løpet av den tida vinterskolen varte, fra jul til påske. Jeg husker at etter jul starta skolen allerede 2. januar, så på nyttårsdagen måtte vi kjøre til internatet.

Vi var da bare reindriftsbarn på internatet, for de fastboende barna gikk på skole høst og vår. Derfor blei vi reindriftsbarna ikke kjent med de fastboende barna.

Det første året hadde vi den harde Aarseth som lærer. Hvordan han var hard? Nå, jeg orker ikke fortelle alt! Heldigvis kunne jeg allerede norsk. Det var vanskelig for de elevene som ikke kunne det, sjøl om Aarseth kunne samisk og brukte det også. Men leksene skulle vi lese og kunne på norsk. Folk her i Kautokeino kunne lite norsk den gang. Vi hadde ikke så mye kontakt med omverdenen, da det ikke var veg. Bare vi som hadde sommerbeiteområde i norskspråklig område på kysten lærte norsk der. Det var heller ikke så mange reindriftssamer som hadde sommerboplasser på slike steder at det høvde for barna å gå på skole der.

På internatet hadde vi Kathrine som husmor først. Seinere var det Gunhild Olsen. Ho kunne ikke samisk, og jeg måtte ofte tolke mellom henne og de andre barna, da de ikke forsto hverandre direkte.

Jeg har også hatt Lydolf Lind Meløy og Trygve Kvåle som lærere. De var både snille og flinke. Så hadde jeg «Frøken Daleng», som seinere gifta seg Grønolen. Ho kunne ikke et ord samisk.

Elever, lærer og husmor ved Maursund skole noen år etter at Marie var elev der. Lærer Bergljot Solem på høyre side.
(Foto: Signe Hansen Tretten / Nord-Troms museum) Vitnemålet fra skolen viser at Marie har fått svært gode karakterer, sjøl om hun ikke gikk mer enn seks års grunnskole. Læreren som har skrevet under, Lydolf Lind Meløy, ble seinere bl.a. skolesjef i Karasjok, Skoledirektør i Finnmark og leder i Norsk lærerlag.
(Klikk på brevet for å forstørre.)

Gode karakterer

Skolevitnemålet viser at Marie har fått svært gode karakterer, sjøl om ho ikke har gått mer enn seks år i grunnskolen. I over halvparten av faga har ho fått beste karakter, Særdeles godt.

– Det hadde ikke vært mulig om jeg ikke hadde lært norsk før jeg begynte på skolen. De som bare forsto samisk da de begynte hadde ingen sjanse til å nå så langt i den skolen som var den gang.

Sjøl lært å lese og skrive samisk

Folkeskolevitnemålet er det eneste vitnemålet Marie noen gang har fått. Det var ikke snakk om å gå mere skoler, utover konfirmasjonsskolen, som var tre uker i januar året etter at ho var ferdig på folkeskolen.

– Det var presten Sofus Wangberg som underviste. Han var en snill prest. Han snakka litt samisk, men mest norsk.

På skolen fikk ikke Marie lære å lese og skrive på sitt eget morsmål. Men når vi viser henne papir skrevet på samisk, så ser vi at ho leser det lett og raskt.

– Lese og skrive samisk har jeg måttet lære meg sjøl. Jeg leser både den gamle og den nye skrivemåten, men jeg skriver bare etter den gamle skrivemåten, den som blir brukt i bibelen og salmeboka.

[1]Skolen blei revet like etter at dette intervjuet blei gjort (red.).
[2]På samisk er det vanlig å omtale medelever som «skuvlaoabbá» og «skuvlaviellja», som direkte oversatt blir «skolesøster» og «skolebror». For å få fram dette har vi her valgt å oversette bokstavelig. (Oversetterens merknad)

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5


Den kjente forfatteren Carl Schøyen var med Maries siida på flytting, og skreiv om det i boka I sameland. Han fotograferte også mye, og på dette bildet, som finnes i den nevnte boka, ser vi Marie med ei geit og broren sin. (Foto: Carl Schøyen)	Brevet som Maries lærer ved Maursund skole sendte til Kautokeino skolestyre. (Klikk på brevet for å forstørre.)


Elever, lærer og husmor ved Maursund skole noen år etter at Marie var elev der. Lærer Bergljot Solem på høyre side. (Foto: Signe Hansen Tretten / Nord-Troms museum)	Vitnemålet fra skolen viser at Marie har fått svært gode karakterer, sjøl om hun ikke gikk mer enn seks års grunnskole. Læreren som har skrevet under, Lydolf Lind Meløy, ble seinere bl.a. skolesjef i Karasjok, Skoledirektør i Finnmark og leder i Norsk lærerlag. (Klikk på brevet for å forstørre.)