Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
Denne boka starter med forskjellige glimt fra lærerutdanninga i forskjellige tidsepoker. I misjonstida fra tidlig på 1700-tallet satsa man på å rekruttere samer til lærere for samiske elever. Slik var det også da man starta opp Trondenes og Tromsø seminar. I den første artikkelen fortelles det om denne tida og også hvordan holdninga endra seg, til at man i fornorskningstida ikke lenger ønska samiske lærere, men heller «norskfødte». En av de samene som mot alle odds fikk lærerutdanning i mellomkrigstida, forsøkte sjøl å rekruttere flere samer til å begynne på lærerskolen. Det gjorde han bl.a. med et radiokåseri som vi gjengir her.
I tre artikler gir vi glimt fra Alta lærerhøgskole / Høgskolen i Finnmark, fra utdanninga av lærere, førskolelærere og sykepleiere. Disse artiklene kommer alle inn på forholdet til Samisk høgskole fra denne blei etablert i 1989. Fra Samisk høgskole har vi med tre studenters fortellinger, to lærerstudenter og en av de samiske veiviserne, som fulgte høgskolens kurs i formidling av samisk kultur.
For lulesamisk og sørsamisk har ansvaret for lærerutdanning de siste par tiåra ligget til høgskolene i Bodø og Levanger. Ved hver av disse institusjonene er det én lærer som har stått for mesteparten av samiskundervisninga, og vi har fått begge til å fortelle om vilkåra for disse språka i høyere utdanning. Vi fortsetter så med noen glimt fra videregående opplæring, voksenopplæring og opplæring utafor det formelle skolesystemet. Folkehøgskolene har spilt en svært forskjellig rolle i forhold til samene, fra bevisst fornorsking på Solhov til Den samiske folkehøgskolens arbeid for å heve samisk ungdoms sjølbevissthet i ei tid der det samiske ellers ikke hadde noen plass i skoleverket. Vi har sett på seks forskjellige folkehøgskoler i Finnmark og Troms. Fra opplæringa i duodji eller samisk husflid bringer vi ei fortelling fra videregående skole og ei om et spesielt prosjekt for formalisert opplæring i familien.
En av de mange som aldri fikk opplæring i morsmålet sitt på skolen forteller her om hvordan hun lærte å skrive samisk på voksenopplæringskurs, og hva det har betydd for henne.
Etter hvert har det blitt etablert samiske språksentre på et titall steder i Norge. Vi gir glimt fra et par av dem gjennom en artikkel fra språksenteret i Kåfjord, og i fortellinger fra Sørfjorden i Tromsø.
Omlag halve boka består av artikler og fortellinger med hovedvekt på opplæring i grunnskolen. Det starter med skoltesamene i Sør-Varanger, og fortsetter med skoleminner fra Berlevåg, Nesseby, Tana og Karasjok. Vi har denne gangen sett spesielt på Alta kommune, med sju artikler, både fra samiske bygder i Altafjorden, med særlig vekt på Lerresfjord, og fra samiskopplæringa i sentral-Alta i nyere tid.
I Troms fylke har vi denne gangen konsentrert oss om midtfylket, med artikler fra Sørfjorden i Tromsø og fra Sameskolen for Troms. Fra Nordland forteller en lærer i Tysfjord om egne erfaringer som illustrasjon av vilkåra for lulesamisk opplæring.
Deretter hopper vi helt til Oslo. Trass i at der bor flere tusen samer, har det vært alt annet enn enkelt å få til ei god samiskopplæring for samiske barn som vokser opp der. Dette forteller den læreren som i lengst tid har drevet samiskopplæring i hovedstaden.
Samiske elever finnes over så godt som hele Norge, men samisklærere finnes ikke overalt. Da har løsninga ofte vært forskjellige former for fjernundervisning. Her forteller mor til en av elevene som får samisk fjernundervisning i Bergen om de erfaringer hun sjøl og noen andre foreldre og elever har gjort.
Til slutt ser vi på hvilken rolle lærerorganisasjonene har spilt i forhold til statens skiftende skolepolitikk overfor samiske elever. Til slutt ser vi på hvilken rolle lærerorganisasjonene har spilt i forhold til statens skiftende skolepolitikk overfor samiske elever. Har de vært ei støtte for statens politikk eller ytt motstand mot denne? Hvordan har de stilt seg når politikken har vært i endring? Har de da vært drivkrefter eller bremseklosser? De glimta vi har fått med her viser at det ikke er enkle svar på dette, og at det her, som i så mange andre saker vi har tatt opp i Samisk skolehistorie, er behov for ytterligere undersøkinger og forsking.
Opprinnelig hadde vi tenkt at 6. bind også skulle inneholde to større hovedemner til. Det ene var et utvalg av historiske dokumenter og artikler fra perioden 1945 til i dag. Det andre var eksempel på hvordan samiske skoleforhold er behandla i samisk og norsk skjønnlitteratur. Dessverre blei det ikke plass til dette i boka, men du kan finne dette på internett, på adressa http://skuvla.info, sammen med de artiklene som er trykt i denne boka.