Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
 Kåre Larsen
|
«Denne kommune er et rent norsk distrikt.» Dette skreiv skoledirektør Chr. Brygfjeld i 1931 om Berlevåg kommune. Men det var ikke sant da, og har ikke vært det verken før eller seinere. Mens sjølve kommunesenteret var norskdominert, var det vesentlig samisk befolkning på de mindre stedene i kommunen.
Helt fram til 1950-tallet begynte det elever i skolen her som bare snakka samisk. En av dem var Kåre Larsen, som er født i 1944. Han forteller her fra sin skolegang på internata i Stroammavuotna/Kongsfjord og på Skeavvonjárga/Skjånes. Deretter gjennomførte han realskolen i Bearalváhki/Berlevåg. Her bodde han privat hos bekjente av familien. Etter det ble det postskole i Oslo, jobb i posten i Kirkenes og nesten 40 år i Sparebanken Nord-Norge, avdeling Tana. Kåre er nå pensjonist, og benytter en del av tiden til friluftsliv, elgjakt og laksefiske. Intervjueren Yngve Johansen er født i 1954. Han og hans mor kommer fra Berlevåg kommune, men han er selv oppvokst på Lávvonjárga innerst i Tanafjorden. I sin skoletid var han bare vært borteboende, på internat, privat og på hybel. Han gikk grunnskole i Vestertana, Austertana og Seida, Den samiske folkehøgskole og 4-årig lærerskole i Alta. Seinere har han tatt samisk i Alta og kroppsøving hovedfag på Levanger. Han har arbeida som laksefisker, lærer, prosjektleder og trener. 1994–2006 var han 1. amanuensis ved Samisk høgskole. I 2006 flytta han tilbake til Lávvonjárga, og han arbeider nå med forskjellige prosjekter, bl.a. har han laga CD om samiske stedsnavn i Berlevåg. Han arbeider nå med samisk statistikk, og med en CD med samiske stedsnavn i Nesseby. |  Yngve Johansen
|
Kåre Larsen levde sine første ti år i Guollevadji / Store Molvik i Berlevåg kommune. Han er nest yngst i en søskenflokk på åtte. Språket både hjemme og i bygda var samisk og i likhet med sine søsken kunne han minimalt med norsk da han begynte på skolen.
Når vi skulle på skolen var det først med småbåt ut til lokalbåten. Noe som i seg selv ikke var så enkelt mange ganger, spesielt når vinden kom fra vest. Så var det turen ut Tanafjorden, rundt Tanahorn, innom Berlevåg og videre til Kongsfjord. Denne turen kunne ta mange timer og enkelte ganger være mye «rulling» og sterk vind. I tillegg kunne det være både diesel- og tobakksrøyklukt i salongen, noe som ikke gjorde turen lettere. Og etter slike turer kunne jeg være dårlig flere dager.
Ved skolestart i Kongsfjord fikk jeg hjelp med det norske språket av Arne Frantzen. Han var fra Vuoddavuotna/Gulgofjord og noen år eldre enn meg, og han kunne både samisk og norsk. Men det tok ikke så lang tid før jeg lærte norsk, sikkert også fordi alt på stedet og i skolen foregikk på norsk. På internatet var det bare barna og en lærer som bodde. Husmora laget maten, men jeg syntes at maten var ganske ensformig. Selv om internatet var i et fiskevær, fikk vi ganske lite fisk.
 |
Kongsfjord internat 1953: Ivar Olsen, Svein Arne Meyer Olsen, Tone Olsen, Mimmi Andersen, Tove Hansen, Bjarne Krogh, Aksel Larsen (bror til Kåre), Jan Erik Meyer Olsen, Størk Olsen. (Foto utlånt av Yngve Johansen) |
Det ble undervist i to bolker, når en gruppe var på skolen, var den andre hjemme. Det siste året bodde jeg alene på internat i Kongsfjord, for da var både min yngre bror og naboen min, Jan Johansen, hjemme når jeg hadde skole. Dette kunne føre til at tiden kunne bli litt lang enkelte ganger når han jeg var alene barn på internatet. På skolen var det undervisning etter lærebøkene og på skolen ble aldri samer nevnt. Jeg syntes at lærerne var flinke å undervise og de var også greie i fritida.
Fra internatlivet har jeg igrunnen mest gode minner. Vi hadde stor frihet, som i stor grad ble benyttet til uteaktiviteter. Men internatlivet gjorde også at barna ble mer selvstendige og lærte å ta vare på seg selv. Internatet i Kongsfjord ble lagt ned i 1954 og de siste årene var det bare barn på internatet fra Store Molvik og Gulgofjord.
 |
 |
 |
| Skjånes på 1950-tallet. Fra venstre Samvirkelagskaia, kaia som tillhørte internatet/skolen og internatbygningen. (Foto utlånt av Skjånes skole) |
Fra Skjånes skole, trolig på 1950-tallet. (Foto utlånt av Skjånes skole) |
Skjånes skole, 1950- eller 60-tallet. Høyeste del av bygningen er skole/klasserom, laveste fløy var gymnastikksal for skolen og ble også brukt til kapell. (Foto utlånt av Skjånes skole) |
Da det ikke var internat i Berlevåg, ble vi barna sendt med lokalbåt til Skjånes i Gamvik kommune. I luftlinje er det bare rett over Tanafjorden, en strekning på litt over 20 kilometer. Men lokalbåten hadde rute rundt Tana- og Langfjorden og på denne turen kunne det være opptil 12 anløp, og hele turen tok over et døgn. Men også på Tanafjorden kan det være dårlig vær og et døgn i dårlig vær kan være en stor påkjenning, spesielt for dem som ikke er sjøsterk. Periodene på internatet varte opptil en måned. På Skjånes hadde jeg også bror min, Aksel, og brødrene Jan og Bjarne Johansen, som skolekamerater. Det var fint å ha kamerater på de lange reisene rundt Tanafjorden og også ha kjente på internatet.
Også på dette internatet syns jeg vi hadde gode lærere og snille ansatte, så jeg syns internattiden egentlig var ganske fin. Likeledes var alle ungene fra stedet stort sett greie og det var lite mobbing på skolen og internatet. Men også her var det samiske et område som ikke ble berørt på skolen, enda de fleste barna var samer.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 6