Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Sara Ellen J. Eira Heahttá:

Samisk høgskole – en students erfaring

Sara Ellen J. Eira Heahttá på Samisk høgskoles kantine. I bakgrunnen Mathis Bongo, Johan Aslak Siri og Johan Klemet Kalstad.
(Foto: Svein Lund)

Sara Ellen J. Eira Heahttá er født i 1974 og er oppvokst i en reindriftsfamilie i Kautokeino. Der har hun gått grunnskolen og videregående skole. Hun var student ved Samisk høgskole i perioden 2001-2007. Her forteller hun om den 4-årige allmennlærerutdanninga. Etter det har hun studert samisk mellomfag, veiledningspedagogikk og vitenskapelig skriving og utredning.

Sara Ellen har jobbet ved næringskontoret i Kautokeino kommune, ved studieadministrasjonen på Samisk høgskole og ved Samisk språknemnds administrasjon. Siden april 2012 har hun jobbet i Sametinget i Norge, i læremiddelprosjektet Ovttas. Hun har også jobbet med oversetting mellom norsk og samisk, og bl.a. oversatt noen artikler i Samisk skolehistorie-bøkene.

Våre egne datamaskiner!

Jeg begynte på allmennlærerutdanninga ved Samisk høgskole høsten 2001. Første studiedag på høgskolen hadde vi oppmøte på et klasserom de kalte Násti. Etter at vi hadde fått en del informasjon om skolen og utdanninga, begynte de å rope opp navnene våre. Den første de ropte opp, hadde ikke møtt fram. Den andre var meg. Jeg gikk fram og tok i mot en ransel. Oppi der lå en bærbar datamaskin! Det var min aller første datamaskin. Hele klassen fikk hver sin bærbare datamaskin den første studiedagen. Og med den skrev vi historie ved Samisk høgskole.

Det at vi fikk vår egen datamaskin, var en del av et prosjekt som Samisk høgskole var med på. Målet var å lære nye lærerstudenter å bruke datamaskin og hvordan man kan bruke datamaskin i grunnskoleundervisninga. Samtidig fikk vi studere læremiddelpedagogikk, der vi brukte mye datamaskin og fikk lære å bruke en rekke forskjellige pedagogiske dataprogrammer. Datamaskinen brukte vi ellers når vi skrev oppgaver i de andre fagene, og i forbindelse med praksis.

Forskjellige lærere

Første året hadde vi bl.a. samisk 1, pedagogikk, både teori og praksis, læremiddelpedagogikk og kristendom med livssynskunnskap. I samisk hadde vi blant annet folkediktning og da studerte jeg fortellinger om utbor. Ellers lærte vi om samisk fortellingstradisjoner. Det var veldig artig at vi fikk arbeide med samiske temaer og som vi kjente til på forhånd, men samtidig jobbe med disse på en annen måte. Grammatikk var jo selvfølgelig en del av samisk 1.

Andre året i lærerutdanninga hadde vi pedagogikk, duodji 1, matematikk og natur-, samfunns- og miljølære. I naturfaget var vi mye ute, bl.a. på skiturer, fisketurer og vi forsket på snøen. I matematikk hadde vi i hvert fall tre forskjellige lærere som jeg husker og alle foreleste på samisk. Noen lot oss streve hardt, mens en annen sa allerede i første time at han egentlig ikke likte didaktikk i det hele tatt, og laga noen oppgaver på tavla som vi skulle løse. En annen forklarte og forklarte helt til vi forsto alt, og vektla viktigheten av å lære elevene matematikk på samisk fra starten av og ta i bruk samisk fagterminologi i matematikk i undervisninga. Mikkel Nils Sara foreleste i samfunnsfag, og fortalte om hvordan det var i Sápmi før i tiden. Det var veldig interessant å høre, og han var en veldig flink forteller.

Tredje studieår hadde vi bl.a. samisk 2 og pedagogikk, både teori og praksis. I tillegg studerte jeg urfolks duodji og kunstkunnskap. Urfolks duodji og kunstkunnskap var en meget interessant studie og vi fikk besøke mange utstillinger bl.a. i Jokkmokk og Karasjok. I dette studiet var Gunvor Guttorm koordinator og hun var flink med å invitere andre urfolkskunstnere og -håndverkere til å forelese for oss. Det var et veldig spennende studium. Jeg leste også veiledningspedagogikk, og der lærte vi om veiledningsmetoder som var litt annerledes enn i vanlig pedagogikk.

Fjerde året studerte jeg norsk og gymnastikk. I gymnastikk hadde vi mye praktiske øvelser både på vinter- og sommerføre, og også om hvordan man kan ha gymnastikkundervisning inne. Svømming hadde vi også. Vi lærte også litt om fotmassasje og øreakupunktur. Vi var på overnattingstur og overnattet da i lavvo. Det var veldig artig, for en gruppe hadde funnet på artige leker for oss andre. I norskfaget foregikk all undervisning på norsk, men noen av pensumbøkene var om samisk kultur, og skriftlige innleveringer kunne for eksempel handle om samisk fortellertradisjon.

Nesten all undervisning var på samisk, bare norsk og en del av kristendomsfaget var på norsk. Men det var vanskelig å finne læremidler på samisk. Forelesningene i Duodji-faget foregikk for det meste på samisk. Jeg husker at vi hadde noen pedagogikk- og naturfagsbøker på samisk. Ellers måtte vi lese faglitteratur på norsk. De finske studentene leste pensumbøkene på finsk. De fikk finskundervisning når vi hadde norskundervisning.

Vi var så heldige at Mathis Bongo var lærer ved høgskolen. Selv om han ikke hele tiden var vår lærer, så brukte han å hjelpe oss med forskjellige utfordringer. Det var også han som fikk oss med på forskjellige nyere prosjekter og som velvillig hjalp oss med IKT-greier. Mathis Bongo var lærer i læremiddelpedagogikk. Det er i det faget jeg har lært mest pedagogikk, fordi vi hadde ikke den samme pedagogikk læreren over tid, og da ble det så som så med den vanlige pedagogikkfaget. I 2005 fikk Samisk høgskole kvalitetsprisen, og det var Mathis Bongo, med litt hjelp fra oss studentene, som forsvarte den prisen. Kristine Nystad var også vår lærer i læremiddelpedagogikk, og hun var både flittig og tålmodig med oss, og spurte stadig ting vi måtte gruble godt over.

Undervisning i duodji

Duodji var det mest spennende faget, syns jeg, fordi jeg alltid har likt å holde på med duodji. Der hadde vi også dyktige lærere. Husker spesielt godt Máret Magga, fra finsk side av Sápmi, og Thomas Marainen fra Sverige. I duodji laga vi en perm hvor vi samla tegninger, duodjibeskrivelser og de duodjiproduktene som fikk plass i permen. I sløyd laga vi smøreske av tre. Det hadde jeg aldri før laga, og det var veldig artig å lære å lage en sånn eske. Vi garva også reinskinn. Ellers laga vi dukke og sydde klær til den. Min eldste gutt kalte han for Biera. Jeg sydde kommager, skinnbukser, skinnkofte og skinnbelte samt skinnlue til dukken. Deleksamen besto av å forklare hvordan man skulle berede leggskinnene. Hovedeksamenen var en skriftlig eksamen. Husker at det var mange små oppgaver vi skulle lage i duodji, men håndarbeid er et tidskrevende arbeid, og jeg undres over at det var bare 15 studiepoeng for så mye arbeid. I tillegg til håndarbeid var det skriftlige oppgaver og studiereiser.

Undervisning ute i naturen

Natur-, miljø og samfunnsfag var også et interessant fag. Vi hadde mange praktiske oppgaver og jeg husker at vi var på skitur, der nå avdøde Mikkel Isak Oskal forklarte om snø, snøføre og hvordan snøen påvirker reinbeitet. Han hadde så rikt ordforråd og lærte oss forkjellige snøtermer etter hvert som vi lenger ut i naturen. Vi var også på fisketur, satte ut garn, og målte vannets dybde og sjekket hvor gamle noen av fiskene var. Om vinteren smeltet vi nysnø og kornsnøen som ligger nederst mot marka, og målte hva som ga mest vann.

Adopterte hele skolen

Første året var jeg på praksis i Karlebotn skole i Nesseby kommune. Vi var på to praksisperioder det året, en på høsten og en på våren. Mine første praksisveiledere var Inger Katrine Juuso og Magnhild Mathisen, og de var både tålmodig og ivrige på å forklare deres arbeid på skolen, tusenvis av planer og skolens rutiner og hvordan de brukte å jobbe med den enkelte fag og oppgaver. Jeg husker at vi i begynnelsen ikke var så sikre på alt det veilederne forklarte oss, men sammen fant vi ut hva vi trengte av informasjon.

Under praksisperioden på våren overtok vi hele Karlebotn skole. Det var en såkalt skoleadopsjon. Praksisen varte i 3-4 uker, og da var de faste lærerne på kurs, tror jeg. Jeg var bra nervøs i begynnelsen, men det gikk mye bedre enn jeg hadde fryktet. Jeg undres på hvordan de i det hele tatt turde å overlate hele skolen i hendene på førsteårsstudenter. Vi hadde jo vært en uke i Karlebotn tidligere samme skoleår, men da jobbet vi ikke så mye, for vi skulle observere og bli kjent med skolen og elevene. Vi hadde laga en film om snarefangst på ryper i læremiddelpedagogikk før vi dro på praksis, og brukte den som utgangspunkt og grunnlag for undervisninga der. Elevene der hadde en litt annerledes undervisning de ukene vi var der. I Karlebotn fikk vi bo på internatet. Det var litt skummelt fordi vi hadde hørt av studenter som hadde vært der tidligere at de hadde hørt merkelige lyder der på nattestid og at det spøkte der. Vi fikk i hvert fall bo gratis der og det betydde jo mye for studenter. Og det stedet kommer jeg nok aldri til å glemme. Alt virket så øde der. Engang dukket det opp en fremmed båt dit, og selv om vi var midt i et møte akkurat da, så gikk alle bort til vinduet for å se hvem det var som kom dit. Husker også en morgen når en av mine medstudenter så lenge ut av vinduet, strakte armene mot havet og sa: «Det her, det her e verdens ende!»

Karlebotn skole i Nesseby
(Foto: Svein Lund)

Å lage læremidler sammen med elevene
Andre studieåret var jeg på praksis i Kautokeino barneskole. Brita Hætta Haglund var da vår praksisveileder og Ole Magnus Triumf og Sylvi Rasmus var mine praksiskamerater. Vi hadde en særdeles fin klasse. Vi laga sammen med elevene et digitalt læremiddel som vi hadde påbegynt på forhånd. Da brukte vi MultimediaLabV dataprogram som vi fylte på med bilder og tekster etter hvert. Da kom vi i avisa med overskriften teknologiske studenter. Jeg husker godt første gangen vi åpnet datamaskinene i klasserommet. En av elevene sa at på skolen er det ikke lov å bruke data! Da forklarte vi at jo, når vi var på praksis der så skal alle jobbe med datamaskin. Det gikk ikke lenge før de skjønte at data kan brukes som et redskap og ikke bare til spilling. Vi tok en tur til høgskolens datarom, slik at alle kunne lære seg å søke etter informasjon på internett.
Samme året hadde vi et ungdomsskoleprosjekt i Kautokeino. Ungdomsskolelærerne skulle veilede oss når vi skulle lage læremidler sammen med elevene. Jeg syns ikke det gikk så bra, for det var altfor mange elever på hver student. Ikke alle elevene fikk fotografere og arbeide med bilder, som jo var en del av prosjektet. Også hadde vi så lite tid, bare noen få dager. Vi fikk ikke tid til det vi skulle og ville gjøre på de dagene.
Ungdomsskoleprosjekt i Kautokeino
Vi hadde enda et ungdomsskoleprosjekt i Kautokeino, der målet var å lære elevene bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Elevene skulle ha yrkesorientering og bli kjent med IKT, og etterpå skulle de fremføre det hver enkel gruppe hadde lært. Husker at vår gruppe ville bli kjent med reindrifta, og de var veldig ivrige med å intervjue folk og dra ut får å se hvordan det var å jobbe innen reindrifta. Vi var en tur i Heammogieddi, og fikk kjøre med rein der, og elevene fikk oppleve hvordan man kunne skaffe ekstrainntekter i reindrifta. De lærte at de kunne temme oksereinene og tilby kjøreturer for turister, barnehager og skoler. Elevene fikk låne digitalkamera og lydopptakere og de jobba veldig bra i fritiden. Fremføringa gikk også bra, selv om veldig få foreldre var kommet, og vi plagdes litt med teknikken i begynnelsen. Også i det prosjektet brukte vi MultiMediaLab V programmet. Jeg var blitt så vant med å bruke det programmet at jeg holdt kurs for andre studenter om bruken av dette programmet. I det prosjektet var det meningen at ungdomsskolelærere skulle være aktivt med, å hjelpe studentene med den pedagogiske biten, og studentene skulle lære elevene bruken av IKT. Dessverre var det få lærere vi så før fremføringa. Både vi studenter og elevene var litt skuffet over ungdomsskolelærerne.
Praksis i flerkulturell skole
Tredje året hadde vi praksis i Melkevarden skole i Vadsø. Det var også en skoleadopsjon. Melkevarden skole var en slik skole hvor elevene kom fra forskjellige land. Noen av dem hadde ikke vært så lenge i Norge, og kunne dermed ikke så godt norsk. Derfor var det litt utfordrende å undervise der. Spesielt når man ikke kjente til elevenes bakgrunn fra før og det var ingen vi kunne spørre. Selv om vi måtte holde undervisninga på norsk, så lærte vi elevene samiske barnesanger og fortalte samiske eventyr og lærte dem noen samiske leker.
Det kan være vanskelig å bo sammen med mange andre studenter i flere uker, men jeg var så heldig at jeg fikk bo sammen med tre andre jenter i en liten leilighet og vi hadde det veldig fint og kveldene gikk fort.
Praksis med ny vri
Det fjerde året var praksisperioden totalt forandret. Den var organisert slik at vi hadde praksis en uke av gangen og i mellomtiden hadde vi forelesninger og fagdager på høgskolen. Den type praksis var spesielt lærerikt for studentene, for da oppdaget vi bedre sammenhengen mellom teori og praksis. Det var også veldig bra at praksisveilederne ble invitert til disse fagdagene.
Praksisseminaret ble alltid holdt etter en praksisperiode og det var lærerikt å få se hva de andre gruppene hadde opplevd og lært. Det var alltid for lite tid til planlegginga av praksisperioden og ofte måtte vi sitte oppe til langt på kveld med planlegginga etter at vi kom frem til praksisplassen.
Noen tanker om praksisen generelt
På mange av praksisene savnet jeg en veileder. Vi hadde mange skoleadopsjoner og i skoleadopsjonene var det ikke praksisveiledere. Den første ordentlige praksisen og det første ungdomsskoleprosjektet var uten praksisveiledere. Jeg mener at man skulle ha ventet med adopsjon til 3. eller 4. studieåret, for da hadde vi vært mer på praksis, og lest litt flere fag og pedagogikk. Forhåpentligvis har vi ikke gjort så mye galt i skoleadopsjonene og gjort noe skade på de stakkars elevene.
Med baby på skolen
Mot slutten av det første året fødte jeg en gutt, men jeg valgte likevel å forsette studiene.
I læremiddelpedagogikk laga vi en film om snarefangst på ryper som vi brukte som læremiddel når vi var på praksis. Jeg husker jeg var svær når vi var ute å filma og det var så tungt å vasse i dypsnøen. Det gikk nå bra, filmen ble ferdig og elevene likte et litt mer moderne læremiddel.
Husker da på slutten av skoleåret, vi hadde fått en større skriftlig oppgave. Vi var to studenter som skulle jobbe sammen. Det gikk mot helg og vi var slitne og leie. Jeg foreslo at vi kunne fortsette på mandag, men det ville hun ikke. Hun hintet da om at jeg kanskje ikke kom på skolen på mandag. Og slik gikk det. Jeg tok sommerferie samme søndag, for da fikk jeg en gutt.
Andre studieåret hadde jeg en baby med på skolen. Jeg brukte å ta ham med på høstsemesteret, og han sov nesten hele dagen på skolen. På vårparten sov han ikke så mye lenger og da måtte bestemødrene stille opp som dagmamma, mens jeg var på skolen.
Arbeidsmetoder
Det var veldig forskjellige arbeidsmetoder i lærerutdanninga. Til praksis knyttet vi alle fag vi enten hadde gjennomført eller hadde inneværende skoleår. Mens vi gikk på lærerutdanninga, hadde vi flere mindre prosjekter, og jeg tror vi lærte mer gjennom dette enn det vi hadde gjort hvis vi bare hørt om dette i teoretiske fag. Vi har i hvert fall fått prøve oss på litt av hvert, og opplevd veldig mye i løpet av utdanningstiden. Min oppfordring til nye studenter er at de må ta godt i mot og være positivt innstilt til prosjekter og nye arbeidsmetoder, selv om nye prosjekter krever en del ressurser, så lærer man veldig mye av dette både å kjenne og forstå bedre om det som går på det faglige og det menneskelige.
Samisk perspektiv
Samisk perspektiv var ivaretatt i alle fagene, og det opplevdes som meget bra å få opplæring på samisk, selv om en god del av lærebøkene var på norsk. IKT og tradisjonell samisk kunnskap var en del av alle fag og alle praksiser. I læremiddelpedagogikk laget vi film om snarefangst av ryper, en film om notfiske, et digitalt læremiddel om samisk kunst og litteratur, og ei framføring om reindrift. I pedagogikk diskuterte vi mye om hva og hvordan samisk pedagogikk er. I samiskfaget, i emnet folkediktning, skrev vi om utbor og underjordiske, og andre slike fenomener som hører til samisk liv. I natur- og samfunnsfag var det også mye snakk om samisk historie og levekår. Grunnlag i opplæringa var samiske områder, levemåter og livsvilkår. Selv om vi studenter synes det vi lærte var dagligdagse saker, så fikk vi allikevel et annet perspektiv til disse sakene, og jeg opplevde at tradisjonell samisk kunnskap ble verdsatt på høgskolen. Jeg husker at en gang var Odd Mathis Hætta der og holdt foredrag om gammel samisk folketro. For meg var dette veldig interessant. I duodji lærte vi selvsagt mest om samisk duodji, men vi hadde også litt farge- og tegneopplæring. I det hele tatt hadde lærerutdanninga solid samisk perspektiv, både i fagene og i prosjektene.

Samisk skolehistorie 6