Stetind tilhører samme geologiske formasjon som fjellene i Lofoten og består av fast granitt. Dette er Nord-Europas største naturlige obelisk (ett sammenhengende stykke stein), og granitten denne obelisken er formet av er ca. 1800 millioner år gammel.
Stetind var lenge et utilgjengelig fjell; uten veiforbindelse og med en form som gjorde at toppen fikk rykte på seg for å være uinntakelig. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort en rekke forsøk på å bestige Stetind, både av utenlandske og norske klatrere. Ære og berømmelse ventet de som lyktes, men mange måtte gi opp drømmen. Første gang mennesket satte sin fot på toppen av Stetind var den 30. juli 1910, da Rubenson, Bryn og Schjelderup endelig tok seg forbi det siste hindret, den legendariske ”fingertupptraversen”.
Professoren og filosofen Arne Næss forelsket seg i fjellet og besøkte det en rekke ganger. Sammen med blant andre en av Norges kvinnelige klatrepionerer, Elsa Hertzberg, klatret han flere imponerende nye ruter til toppen. Han var også med i gruppen som gjorde den første vinterbestigningen av Stetind i 1963.
På disse sidene presenterer vi en smakebit av Stetind – en liten karamell å suge på som vi håper vil være til glede og inspirasjon. Her kan du blant annet få et lite innblikk i klatrehistorikken knyttet til fjellet; du kan lese om noen av menneskene som har levd her, og du kan se hvordan ulike kunstnere har latt seg inspirere av Stetind i sitt arbeid. Vi har også et galleri som er vel verd et besøk!
