Av Åse Haraldsen
Peder Balke maleri ”Stetind i tåke” er overveldende. Kontrasten mellom den kraftfulle, nakne naturen og det sårbare, lille mennesket kommer klart til uttrykk. Motivet gir gjenklang i mange av oss.
Det var en tid da midnattssolen ble ansett som en plage og ødela nattesøvnen for de reisende i nord. Det var en tid da Nord-Norge slett ikke var en attraksjon eller et etablert turismål, men isteden ble det sagt om vår nordlige landsdel at den var "så blottet for naturskjønhed som vel muligt". Og videre .."hvilket af disse steder der er det smukkeste, kan ikke blive spørsmål om, men det styggeste .. " (sagt av amtmann Blom i forbindelse med en reise nordpå i 1827).
Den positive holdning for naturen i nord kom trolig først med nasjonalromantikken omkring 1850. Interessen for å skildre det særegne ved det norske landskap ble viktig og kunstnerne reiste omkring i landet med ønske om å male det typiske norske. Det er i denne perioden at Peder Balke, sammen med andre malere, oppsøkte vill norsk natur. De dro til "fremmede" steder som for eksempel til Finnmark, Lofoten, Sognefjorden eller Tysfjord. Var det i denne tidsepoken at Stetind ble "oppdaget" som motiv innen billedkunsten?
Maleriet "Stetind i tåke" fra 1864 er etter inspirasjon fra denne reisen i Nord-Norge. Det er et bilde som i dag regnes som enestående i norsk kunst og befinner seg i den nasjonale samling i Oslo. "I disse nordlige egne er det naturskjønnheten som spiller hovedrollen, mens naturens levende barn, menn eskene, blott inntar en underordnet stilling" skrev kunstneren i forbindelse med maleriet. Som motiv kjenner vi igjen Stetind i flere av Balkes bilder, men sjelden nøyaktig naturalistisk. Fjellprofilen og fjellets beliggenhet innerst i den trang, fjorden må ha fascinert ham. Dramatisk dukker det opp av tåkehavet i stille vær, eller fjellet sees som bakgrunn for skipsforlis eller farkoster som kjemper i opprørt hav. Maleriet er ikke autentisk, det ligger frihet både i komposisjonen og tilføyelser som den h avarerte skuta og de skipbrudne menneskene. Denne friheten til å se og male det som for ham var viktig, - dynamikken i fjellet og fjorden, menneskenes kamp med naturkreftene, spenningsforholdet mellom lys og mørke, mellom det horisontale og det vertikale - er det geniale. Og som i ettertid har gjort hans kunst anerkjent.
I starten av sin karriere malte Peder Balke i tråd med de krav som ble stilt. Men det er grunn til å tro at naturen må ha gjort et veldig sterkt inntrykk på hans kunstnersinn. Han fant nye og andre virkemidler for at bildet skulle samsvare med hans visjon av motivet.
Originalt ble det fordi han dermed utviklet sin egen personlige teknikk. En stil som var svært modeme sammenlignet med datidens forskjønnende, naturalistiske malerkunst. Og med moderne kan her menes evnen til å fjerne det som for ham var uvesentlig. Dermed ble essensen i hans naturopplevelse, dramatikken og dynamikken, presisert. Ved denne forenklingen klarte han å skape noen av de mest storslåtte bilder noen kunstner har gjort av norsk natur.
Peder Balkes bilde Stetind i tåke er kjent for mange. At han også malte andre varianter av Stetind er det ikke fullt så mange som er klar over. Bildet vi her viser ble i 2009 solgt gjennom www.skanesauktionsverk.se for den nette sum av 550 000 svenske kroner. Stetind er, med andre ord, høyt verdsatt blant kunstkjennere.
Og hvem var han så, denne kunstneren som erfarte naturskjønnheten i det nordnorske landskap? En eventyrer sies det, - en vitebegjærlig og reiselysten husmann eller bygdemaler fra Hedemark som besøkte Eiffeltårnet i Paris med like stor interesse som Stetinden i Tysfjord. En skikkelse rik på kontraster ".. født i fattige Kaar, og følgelig var min stilling i Livet mindre misundelsesværdig." Og "født inn i den jordløse klassen" var vel Balkes utgangspunkt beskjedent. Men det skulle vise seg at nettopp han fikk respons og bestillinger på malerier fra det ville kystlandskap i Nord-Norge av ingen ringere enn kong Louis Philipp i Frankrike! Kontrastene var store for en fattiggutt, som begynte i malerlære samtidig som han bandt garn, hogg ved og kjørte møkk.
Tok tradisjonell håndverksutdanning innen faget som naturlig var på den tiden og innfridde de forventninger som ble stilt til et respektabelt maleri. Fant så sin egen stil og personlige billeduttrykk med naturen som inspirasjon? Balke mente at naturen var den største og eneste lærermester.
