Vanskelighetsgrad: 4+
Klatrelengde: 1 taulengde og klatring med løpende sikring
Førstebestigning: Carl Wilhelm Rubenson, Alf Bonnevie Bryn and Ferdinand Schjelderup, i 1910
Første vinterbestigning: Ralph Høibakk, Arne Næss and Kjell Friis Baastad, i 1963
Det er synet av den skarpslipte sørøstryggen opp mot toppen av Stetind som først møter en på Halls fortopp. Og det er et syn som tar pusten fra en! Slik må også Carl Hall ha opplevd det da han klatret opp fortoppen i 1889 uten å komme lenger. Et senere forsøk på å bestige Stetind av den britiske klatrepioneren William C. Slingsby ble også slått tilbake av den skarpe kammen. Ikke før C.W. Rubenson lyktes med den usannsynlige fingertupptraversen, som tar en forbi Mysosten, var det siste hindret borte.
De fleste som klatrer denne ruten lager standplasser ved crux-traversen og går med løpende sikring på de øvrige delene av ryggen. Det er for det meste snakk om klatring av grad 2 og 3, men i en svimlende utsatt posisjon. Ta på utstyret på Halls fortopp og gå ned utspringet til venstre for kammen. Følg klippehyllen rundt steinhellen. Du kan enten velge en høyere vanskelighetsgrad gjennom å klatre 2-3 meter nedover, eller du kan velge den enklere, men mer utsatte, lavere traverseringen for å komme tilbake opp på den brede ryggen. Denne vil fort smalne av til en knivegg med blankpolerte sva på hver side. Sett deg overskrevs på ryggen for å ta deg trygt frem de neste meterne før du når en ny, bredere, del av fjellryggen. Klatre ned et utspring til en stor helle. Helt til høyre av denne går en noe besværlig vei ned til en bred fjellsprekk. Bortsett fra fingertupptraversen er dette kammens vanskeligste punkt. Det er vanskelig å finne et bra sikringspunkt for denne nedstigningen, men noen av steinblokkene på den store hellen vil gjøre jobben. Nå er du ute på hyllesystemet som leder fram til fingertupptraversen. Lag standplass i noen vertikale sprekker før du kommer til den mest utsatte delen av traversen. Gå til slutten på hyllen og finn et tydelig horisontalt riss, som utgjør fine tak for hendene. Nå henger du etter armene, med fingrene plassert rundt siden på risset og uten feste for føttene. Under truer sørvestsidens blanke og glatte sva. Dette er den berømte fingertupptraversen rundt Mysosten. Traverseren går over en strekning på kun noen få meter, men er uten avbrekk. Vel over på den andre siden fører et riss-system opp til et godt sikringspunkt ved en stor steinblokk. Herfra er det for det meste enkel klatring, med enkelte bratte og litt utsatte deler på den brede kammen opp til toppen. Regn med minst en og en halv time på turen mellom Halls fortopp og selve toppen, både på vei opp og ned.
Følg stien fra den store parkeringsplassen nedenfor Stetind. Ovenfor skoggrensen fortsetter du på stien og følger vardene gjennom landskapet av steinblokker opp til Svartvatnet (724 meter over havet). Fra vannet fortsetter du videre oppover blokkpartiet mot en liten høyde. Her ser du løypa videre oppover fjellet. Løypa følger ei renne, diagonalt oppover fjellet. Det er relativt mye løsmasser i stien, og noen steder ser du at sanden har en rødlig farge. Fortsett over blokkpartiet og opp mot renna. Følg renna oppover fjellet. Vær forsiktig med løse steiner, og sand på stien. Du følger renna opp til kote 1100. Et par partier må du bruke hendene til hjelp. Ved kote 1100 dreier stien mot ryggen av fjellet, noen steder må du klatre litt, men ingen luftige partier. På kote1160 er du oppe på ryggen av fjellet, stigninga blir slakkere, og du går de siste 150 høydemeterne opp til varden på toppen.
Nedstigningsruten langs kammen mellom Stetind og Halls fortopp er den samme som ved turen opp, med et viktig unntak: i stedet for fingertuppstraversen klatrer du opp på selve Mysosten hvor du finner et boltet rapellfeste. Fir deg ned ca. 15 meter til hyllen som utgjorde traversens utgangspunkt på veien opp. Deretter følger du samme vei tilbake til parkeringen fra Halls fortopp som du benyttet for å komme deg opp.
Langs hele ruten er det enkelt å snu og gjøre retrett dersom det skulle bli nødvendig.
Et 30-meters tau, et sett kiler, 3-5 kortslynger og et-par medium kamkiler.
