Vanskelighetsgrad: 6-
Klatrelengde: 13 taulengder
Førstebestigning: Arne Næss og Else Hertzberg, i 1936
Førstebestigning friklatring: Håkan Bjerneld og Lars-Göran Johansson, i 1972
Første vinterbestigning: Thorbjørn Enevold, Micael Sundberg and Magnar Osnes, i 1988
Sydpilaren er Stetinds mest berømte klatrerute. Den er en klassiker vel verd sitt rykte. På avstand ser den ikke spesielt tilgjengelig ut, der ruten vrir seg oppover de store granitthellene på pilaren i midten av sørvestveggen. Men et system av hyller tilgjengeliggjør pilaren og det sted som danner utgangspunktet for denne klassiske ruten. To andre store hyllesystemer, det Første og det Andre Amfi, krysser ruten lenger opp.
Med førstebestigningen av Sydpillaren i 1936 åpnet Arne Næss og Else Hertzberg opp en andre rute til toppen av Stetind. På denne turen benyttet de en ny klatreteknikk, gjennom bruk av bolter til både sikring og framdrift. Næss hadde lært seg teknikken på sine besøk i Østerrike, og introduserte nå denne også i Norge. Bestigningen av den teknisk krevende Sydpillaren var en uvanlig krevende og imponerende prestasjon da den ble utført, og ruten er fortsatt en av de som regnes for å tilby særlig høy kvalitet og spektakulære posisjoner.
Følg vardene gjennom landskapet av granittblokker forbi den store flate steinblokken ovenfor Svartvatnet. Følg ikke den tydelige stien til høyre, men se etter en litt mindre markert sti lenger til venstre. En stor varde ved foten av en renne som skråner til høyre markerer utgangspunktet for en alternativ sti opp til Halls fortopp. Følg ikke vardene til venstre oppover en gressbelagt skråning, men fortsett i stedet langs den nevnte stien opp til høyre i omtrent hundre meter. Her markerer et antall varder en sti ut til venstre på et hyllesystem. Følg klippehyllene forbi en steinur. Her er det på første halvparten av sommeren ofte et markert snøfelt som kan være glatt og inneholde store sprekker. Sydpilarens begynnelse er en flat klippehylle ved navn Kongelosjen, omtrent 100 meter inn på fjellhyllen som begynner ved slutten på steinuren.
Ruten ned går langs ”Normalveien”. Gå forsiktig nedover, fir deg deretter ned de 15 luftige meterne fra rappelfestet på Mysosten, og fortsett deretter klyvingen til du kommer til Halls fortopp. Her kan du ta deg videre uten tau, og følge ryggen og vardene langs denne. Nedstigningen fortsetter rett ned den sørvendte skråningen, langs stien som er å finne et godt stykke før senkningen/skaret mellom Presttind og Halls fortopp. Følg stien nedover og så til høyre, slik at du igjen kommer inn på Sydpillarens rute.
Det er mange som benytter mange seg av hyllesystemet nær toppen av ruten (2. Amfi) for å unngå de mer kompliserte avsluttende taulengdene. Ved å traversere 2. Amfi når du eggen på ”Normalveien” rett ovenfor Mysosten. Siden denne traverseringen tildels går på smale hyller og i eksponert terreng anbefales det at du er innknyttet i tau.
Et standard rack for flere taulengder; komplett med kiler, kamkiler og kortslynger. Doble 60-meters tau kan være nyttige å ha med, men det er ikke nødvendig.
