Det finnes flere former for dyreplageri det er den formen som vi hører om daglig og den som ikke blir fortalt så mye om, den type dyremishandling som er mest vanelig er eiere som ikke passer på dyrene sine, etterlater dem på søppeldynger, slår dem, gir de ikke nokk stell etc. ect. Jeg skal ta for meg den formen for dyreplageri som ikke mange tenker over. Spesielt kosmetikkens bruk av forsøksdyr.
Jeg har delt det opp i to kategorier: moralsk forkastelig og moralsk forsvarlig. Noen former for dyreplageri går an å forsvare på grunn av at vi forsker frem medisiner som kan komme mennesket til nytte, de tester hva dyrene tåler av gasser og videre teste det på mennesker hvis det ikke gjør for stor skade på dyrene. En slik form av ”dyreplageri” er på en måte greit, mennesket har ikke klart seg foruten å vite hvordan saker og ting fungerer på oss.
Moralsk forkastelig
Transport av levende dyr til slakterier over lange distanser er dyreplageri! Dyra blir pakket sammen som sild i tønne, og fraktet i timevis til slakteren eller til produsenten. Det er ofte varmt i transport kjøretøyet og hygienen er dårlig, dette skjer fordi at det norske markedet vil at kjøtt skal være så billig som mulig. Det er tatt i bruk en ny slake metode men dyra er redde for maskinen, og de blir ofte slått eller gitt et elektrisk støt for og tvinge dyra inn i rommet hvor de skal dø. Bonden har ikke lenger lov til å slakte dyrene sine på eller i nærheten av gården, mattilsynet sier at dette blir for uhygienisk. Jeg mener at dette er tull, mennesker som gjorde dette i gamle dager de ble ikke syke av den grunn. Da ble de hentet inn fra gjordet eller fjøset, og ante fred og ingen fare deretter ble de hentet inn på et annet rom og ble deretter ble de slaktet av en slaks patron hammer. Helt smerte fritt.
Men da kommer vi inn på noe som er helt forkastlig, nemmelig kosmetikkens bruk av forsøks dyr. De dyrene lider i menneskets tjeneste for å finne fram til hvilke barberblader som skjærer best pelsen av på pelsdyr. Et pelsdyr skal jo ha pels, det ligger jo i navnet. Uten pelsen sin kan de dyrene som blir ”skamklipt” få lett hud infeksjoner og liknende. Noen av dyrene som blir brukt til barberblad utvikling blir sendt til testing av hudkrem og parfyme. Hudkremen og parfymen blir brukt på bar hud for å se om det kommer noen infeksjoner, eksemer eller noen sykdommer. De fleste dyr som har blitt utsatt for dette blir sendt rett til limfabrikken. Dette er dyreplageri! Dyr som blir påført slike lidelser bare fordi at menneskene skal lukte godt, eller ha en rynkekrem som egentlig ikke fungerer. Disse metodene er faktisk lovlig, underholdning i form av tyrefekting der okser blir sluppet ut i gatene i Spania og de løper inn på en arena, der blir de underholdning for store antall mennesker. Oksene blir kastet spyd på av en tyrefekter til døden. Noen sirkus dyr blir pisket og kjeftet på for å gjøre som man vil. Hester bil ofte brukt til dette. De kan bli pisket så hardt at de får åpne sår som det kan komme infeksjon i sårene, hvis ikke eierne gjør noe med det straks.
Noen driver fremdeles med hundekamper. Dette er helt ulovlig. Hundene blir hisset opp på hverandre, de slippes og fyker løs på hverandre, de kjemper ofte til døden
Moralsk forsvarlig
Forsøks dyr blir brukt til mye forskjellig og noe er faktisk helt nødvendig for menneskets eksistens. Hvis du blir syk en dag, hva trenger du? Jo medisiner. All medisin er først testet på dyr. Nå fortiden er det mye forskning på medisiner mot Kreft. Dyr blir påført kreft ved hjelp av giftige kjemikaler og radioaktive stoffer, deretter blir det testet selvgift diverse piller og liknende for å se om det hjelper. De tester også hva dyrene kan tåle av allergier ved å provosere det fram med ulike kjemikaler, deretter ser de hva slaks medisin som hjelper for det.
Kjemikaler og giftige gasser blir testet på dyr for å se hvilke konsekvenser dette har, hvilke utslag, eksemer eller hvor lang tid det tar å dø. Slik får menneskene vite hvordan giftige stoffer påvirker oss. Slike forsøk foregår ofte på sykehus, universiteter og andre forskningsinstitutt.
Det er veldig viktig å skille på disse to kategoriene, å lide i menneskets tjeneste, eller å lide for at menneskene skal ha det bra.
